Plinius

tirsdag, oktober 20, 2009

P 144/09: Blandet drops

Filed under: 1bib, debatt — plinius @ 12:37 pm

harvardSluttdokumentet fra Dannelsesutvalget er en forvirrende tekst.

Hensiktene er de aller beste.  Kvalitetsreformen og Bologna representerer det største statlige inngrep i norsk høyere utdanning siden den raske ekspansjonen i seksti- og syttiåra. Mange miljøer – spesielt på universitetene – opplever store endringer i sin egen arbeidssituasjon. Den sosiale kontrakten mellom stat og universitet har blitt revidert ovenfra – uten forhandlinger mellom partene.

Situasjonen egger til debatt om verdier og prinsipper.

En antologi

Akademias selvforståelse blir undergravd. Odd Einar Dørum kaller sluttdokumentet et opprør mot instrumentaliseringen av høyere utdanning. Men selve teksten spriker i alle retninger. Utvalget har ikke konsentrert sin krefter om en felles analyse. I stedet har de redigert en antologi av varierte meninger om dannelse i ulike kontekster.

Bernt Hagtvet åpner med en fyldig og interessant reiserapport fra utvalgets rundtur til ledende amerikanske universiteter.

Deretter følger en artikkel av Gunnar Skirbekk om ex.phil. – Kapitlet uttrykker Skirbekks synspunkter. Dannelsesutvalget deler hans analyse i all hovedsak hva angår funksjon, betydning og viktighet av et godt fungerende ex. phil.‘ I en to siders tekst foreslår Berit Rokne og Inga Bostad foreslår et allmendannende semesteremne i bachelorgraden.

Anders Lindseth og Lars Løvlie bidrar med hvert sitt frittstående essay. Lindseth skriver om Dannelsens plass i profesjonsutdanningen (s. 21-27). Løvlie skriver om Dannelse og profesjon (s. 28-38).

Lindseth viser til Heidegger: vi er kastet inn i livsforholdet, inn i eksistensen. Men Heideggers Geworfenheit er ikke så farlig, likevel:  når vi kastes inn i livet, lander vi i et hjem, påpeker den litauisk-franske filosofen Emmmanuel Lévinas.

Løvlie bruker John Stuart Mills uvanlige barndom som pedagogisk case, formulerer krass kritikk av norske skolemyndigheter, og argumenterer for gjeninnføring av pedagogisk takt i lærerutdanningene. Han skriver i og for en debatt som har pågått i norske lærermiljøer i flere tiår – og som er nesten ugjennomtrengelig for oss som står utenfor.

De to behandler på sett og vis samme tema, men med så store forskjeller i stil og tilnærming at det knapt går an å diskutere med begge samtidig.

Kunnskapsøkonomien

Roger Strand skriver om dannelsesperspektiver i norsk forskerutdanning (s. 39-44). Sett fra mitt ståsted er dette kapittelet det som har den mest realistiske forankringen i dagens virkelighet. Han viser til Gibbons (1994) på første side – og jeg tar alle henvisninger til boka The new production of knowledge som et godt tegn. Dette verket gir en gjennomtenkt og integrert analyse av kunnskapsøkonomien. Ikke minst: den utfordrer Akademia ved å synliggjøre konflikten og spenningene mellom etablerte og framvoksende (emerging) kunnskapsforståelser.

Utvalget samler seg om konklusjonen: Bologna-prosessen og dannelsesbegrepet (s. 45-48). La meg kommentere to utsagn:

  • Vi ønsker ikke å erstatte, men supplere Bologna-prosessens vekt på markedets krav; transparens, effektivitet, produktivitet og ansvarlighet (“accountability”).
  • I sitt arbeid med å presisere begrepet allmenndannelse ved norske universiteter og høyskoler har vårt utvalg tatt utgangspunkt i den pågående debatt om liberal arts-tradisjonen ved de amerikanske colleges.

Disse ønskene undergraver hverandre. Ved å akseptere Bolognas legitimitet, må utvalget – vil jeg tro – også akseptere den kunnskapspolitiske analysen som ligger bak Bologna. Det innebærer

  1. å legge hovedvekten på utdanning og forskning som produksjonsfaktorer
  2. å forberede Europa på global konkurranse med USA og de nyindustrielle landene: først og fremst Kina, men også Russland, India og Brazil
  3. å inkludere dannelse som et tilleggsaspekt – ikke som en bærebjelke

Kulturarv og pragmatisme

Det er mye å lære av USA, men læringen må skje i kontekst. Det er lett å bli imponert av Harvard, men den grunnleggende dannelsen president Derek Bok etterlyser, kommer ikke til uttrykk i Harvards egne økonomiske beslutninger. Institusjonen bruker først og fremst sin rikdom på seg selv – se The ‘Veritas’ About Harvard i The Chronicle of Higher Education, September 28, 2009. Det sies mye fint og riktig om utdanning i amerikansk debatt – men vi må jo undersøke forholdet mellom ideer og sosial praksis før vi imorterer den amerikanske liberal arts-tradisjonen.

Fordelen med USA er at masseutdanningen kom tidligere enn i Europa.  Debatten om cultural literacy ligger allerede tjue år tilbake. Når det gjelder høyere utdanning har USA alle varianter – fra Harvard, Yale og Stanford til yrkesorienterte community colleges. Har utvalget sett på den tilhørende statistikken? Hvor mange får hva slags utdanning?

Skal dannelse ha mening, må den manifestere seg i omgangs- og arbeidsformer, fritidsaktiviteter og kulturell produksjon. I hvilken grad preger liberal arts amerikansk kultur og forskningsproduksjon?

Hvis jeg skal bruke min egen erfaring gjennom femti år, må jeg si: ikke til overmål. Vi kan finne eksempler på alt, men jeg oppfatter nok den reflekterte, språkmektige og filosofisk bevisste amerikaneren som unntaket heller enn regelen. Handlingsviljen er gjerne sterkere enn viljen til refleksjon.

The difficult we do at once. The impossible takes a little longer (US Armed Forces).

Note

Dannelsesutvalget ble ledet av filosofen Inga Bostad, som er prorektor ved Universitetet i Oslo. De øvrige medlemmene var

  • Terje André Arnøy, Norsk Studentunion
  • Odd Einar Dørum, stortingsrepresentant for  Venstre 2005-2009, Oslo
  • Bernt Hagtvet (UiO), professor i statsvitenskap Universitetet i Oslo
  • Berit Rokne, professor i sykepleievitenskap  og viserektor for utdanning ved Universitetet i Bergen
  • Anders Lindseth, professor i praktisk filosofi og relasjonsetikk ved Høgskolen i Bodø
  • Lars Løvlie (UiO), professor i pedagogisk filosofi  Universitetet i Oslo
  • Roger Strand, professor og instituttleder ved Senter for vitenskapsteori, Universitetet i Bergen (Twitter)

Ressurser

Jeg har lenket til noen nettressurser. Her synes jeg det er lettere å forstå (og også dele) deres synspunkter.

Plinius

VEDLEGG A

Uniforum har en god oppsummering av utvalgets arbeid:

Sluttdokumentet er eit opprør mot instrumentaliseringa av høgare utdanning, meinte stortingsrepresentant Odd-Einar Dørum

Heile utvalet står samla om innleiingskapitlet og sluttkapittelet i sluttdokumentet.

Dei har valt å vera ueinige om det dei er ueinige om, og så har dei kome fram til argument og praktiske forslag til korleis studentar kan få meir innføring i kunnskap som gir dei ei betre akademisk danning enn i dag.

Utvalet meiner at debatten om allmenndanning spring ut av fleire ulike problemområde.

  1. Det første handlar om verda utanfor akademia, det andre om endringar i livssituasjonen til kvar einskild student, det tredje om skiftingar i forholdet mellom faga, og det fjerde handlar om nye typar press på arbeidsmarknaden.
  2. Eit viktig poeng er at studentar skiftar arbeid oftare enn før. Det krev ny evne til omstilling. Samtidig krev det evne til nyinnhenting av kunnskap og fornying av lærdom, ajourføring og mot og ressursar til sjølvutvikling. Utvalet viser også til at faga no nærmar seg kvarandre og blir meir integrerte enn før.
  3. Den teknologiske endringa i informasjonsteknologien, det vil seia IKT, Internett, web, radio, fjernsyn og enklare teknologi for publisering av bøker, fører til ein svær auke i tilgangen til informasjon, og difor også ein auke i kunnskapsmassen.
  4. Det faktum at me lever lenger, har også utvalet sett på som eit viktig punkt. Dei meiner det er ein viktig grunn til at me må ha reiskapar til omstilling og til å finna nye kjelder til innsikt og oppleving.

I ei tid med svære kulturelle, politiske, vitskaplege og økologiske, demografiske, teknologiske, mediale og religiøse endringar, vil internasjonalisering av livskjensla trengja seg på, konstaterer utvalet. Det peikar på at globaliseringa ikkje berre spreier menneskerettsnormer, men også hatet.

Nye former for fundamentalisme spreier seg innanfor religionane, like mykje innanfor kristendom og jødedom som innanfor islam. I kombinasjon med totalitære, politiske ideologiar står verda overfor ei svært stor utfordring med omsyn til fridom, likestilling, likeverd og demokrati.

Universiteta har difor som det særlege bidraget sitt å utdanna informerte borgarar som kan leva med dei tvetydige tinga livet i den moderne verda byr på og fungera som samtalepartnarar med demokratisk sinnelag, som også kan kjenna solidaritet og handlingsevne utanfor si eiga livsverd.

Det handlar ikkje minst om behovet for auka religiøs, kjønnsteoretisk, politisk og kulturell kompetanse i ei kompleks ny verd, understrekar utvalet.

Dei gode døma på universitet som har tatt akademisk danning på alvor, finst i USA. Dei nemner spesielt universiteta i Yale og Harvard, som har sett opp ei liste over kva studentane deira skal ha lært før dei blir uteksaminerte frå lærestaden. Dei understrekar sterkt at også offentleg finansierte universitet i mellom anna California, Minnesota og Connecticut har liknande mål.

Utvalet kjem difor med ein del praktiske forslag til kva som kan gjerast for å få ei betre allmenndanning ved høgare utdanning i Noreg. Det meiner difor at norske lærestader kan byrja med å diskutera desse punkta:

– drøfta om ex.phil. no har det innhaldet som skal vera der.
– ta initiativ til å gjera ex.phil. til fast del av alle profesjonsutdanningar
– gjennnomgå ex.fac. og bachelorprogramma uti frå det som kjem ut av debatten om danning.
– leggja opp til forsøk med fordjuping i danning i ulike bachelorløp, slik at graden kan bli på 3 ½ år, inkludert eit halvt år med fordjuping. Det skal kunna gi bachelor med utmerking.
– ein skal også gå gjennom og styrkja danningsinnhaldet i ph.d.–utdanninga.
– ein skal leggja til rette for nyskapande utviklingsarbeid i undervisning og formidling gjennom ordningar med studietermin.

– skal gå gjennom korleis satsingar på framifrå undervisning kan styrkja danningsinnhaldet i høgare utdanning.

VEDLEGG B

De 15 distriktshøyskolene som ble opprettet fra 1969

Agder distriktshøgskole, Kristiansand     1969
Møre og Romsdal distriktshøgskole, Molde     1969
Rogaland distriktshøgskole, Stavanger     1969
Nordland distriktshøgskole, Bodø     1970
Hedmark/Oppland distriktshøgskole, Lillehammer     1970
Telemark distriktshøgskole, Bø     1970
Agder ingeniør- og distriktshøgskole, Grimstad     1970
Møre og Romsdal distriktshøgskole, Volda     1971
Finnmark distriktshøgskole, Alta     1976
Sogn og Fjordane distriktshøgskole, Sogndal     1976
Østfold distriktshøgskole, Halden     1976
Hedmark distriktshøgskole, Rena     1978
Nord-Trøndelag distriktshøgskole, Steinkjer     1981
Trondheim økonomiske høgskole     1981
Høgskolen i Harstad     1986

VEDLEGG C


Litteraturhenvisninger hos Lindseth

  • Adorno, T. W. (2006) Theorie der Halbbildung. Frankfurt a. M.: Suhrkamp Verlag. (Først utgitt 1959.)
  • Heidegger, M. (1972) Sein und Zeit (12. utg.) Tübingen: Max Niemeyer Verlag. (Først utgitt 1927.)
  • Humboldt, W. v. (2002) Schriften zur Anthropo-logie und Geschichte. Werke I (4. utg.). Darmstadt: Wissenschaftliche Buchgesellschaft.
  • Kant, I. (1975a) Beantwortung der Frage: Was ist Aufklärung? I: I. Kant, Werke in zehn Bänden, (utg. av W. Weischedel), Band 9, s. 53–61 (A481). Darmstadt: Wissenschaftliche Buchgesellschaft. (Først utgitt 1783.)
  • Kant, I. (1975b) Über Pädagogik. I: I. Kant, Werke in zehn Bänden, (utg. av W. Weischedel), Band 10, s. 693–761. Darmstadt: Wissenschaftliche Buchgesellschaft. (Først utgitt 1803.)
  • Kierkegaard, S. (1962) Sygdommen til døden. I: S. Kierkegaard, Samlede værker, (3. utg.), Bind 15, s. 65–180. København: Gyldendal. (Først utgitt 1849.)
  • Lévinas, E. (1996) Totalitet og uendelighed. Et essay om exterioriteten. København: Hans Reitzels Forlag. (Fransk originalutgave, Totalité et infini, 1980.)
  • Liessmann, K. P. (2006) Theorie der Unbildung. Die Irrtümer der Wissensgesellschaft. Wien: Paul Zsolnay Verlag.
  • Lindseth, A. (2004) Dannelsessnobbismen: et misforstått dannelsesideal i høyere utdanning. Uniped, 27(2), s. 64–67.
  • Skjervheim, H. (2002) Eit grunnproblem i pedagog-isk filosofi. I: H. Skjervheim, Mennesket, (red. av J. Hellesnes & G. Skirbekk), s. 103–117. Oslo: Universitetsforlaget.

Litteraturhenvisninger hos Løvlie

  • Dewey, John (1943): The Child and the Curriculum. University of Chicago Press, Chicago.
  • Gadamer, Hans-Georg (1986): The Idea of Good in Platonic-Aristotelian Philosophy. Yale University Press, New Haven.
  • Humboldt, Wilhelm von (1993): The Limits of State Action. Liberty Fund, Indianapolis.
  • Kant, Immanuel (1995): Kritikk av dømmekraften. Pax, Oslo.
  • Kant, Immanuel (2008): Om pedagogik. Daidalos. Gøteborg.
  • Løgstrup, Knud E. (2008): Den etiske fordring. Gyldendal, København.
  • Mill, John Stuart (1989): Autobiography. Penguin, London.
  • Mill, John Stuart (1991): On Liberty. Routledge, London.
  • Richard Rorty (1976): Philosophy and the Mirror of Nature. Princeton University Press. Princeton.
  • Stortingsmelding nr. 11 (2008–2009): Læreren – rollen og utdanningen. Kunnskapsdeparte-mentet.

1 kommentar »

  1. […] midlene virker puslete i forhold til målet. Bostad-utvalget produserte en løst sammentråklet antologi av meninger. Lillehammers  bruk av det nye mediet er heller ikke særlig […]

    Tilbakeping av P 145/10: Revolt på Lillehammer « Plinius — fredag, oktober 22, 2010 @ 9:52 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: