Plinius

torsdag, oktober 22, 2009

P 146/09: Bibliotekfag og praktisk kunnskap

Filed under: 1bib, debatt, profesjon — plinius @ 7:47 am

nursesBibliotekvitenskap er et farlig ord.

Bibliotekarene er ikke mislykkede forskere, men kyndige sosiale praktikere. Skal bibliotekarene forstå seg selv, må de starte med sin egen praksis. Hvis ikke, vil de bli fanget i universitetenes statussystem, der teoretisk forskning og innsikt rager høyere enn de mer jordnære former for sosial praksis.

Dette gjelder (vil jeg tro) alle de nye, mellomlange profesjonsfagene. Lærere og sykepleiere, fysioterapeuter og sosialarbeidere, bio-, data- og elektroingeniører befinner seg i samme utsatte posisjon.
Medisin, teologi og juss

De gamle profesjonene – medisin, teologi og juss – er det ikke så farlig med. De har røtter tilbake til middelalderen.  De første europeiske universitetene var anstalter for lærde profesjoner – ikke disiplinorienterte forskningsuniversitet. Embetsprofesjonene har utviklet sterke faglige organisasjoner som kan forsvare deres egenartige kombinasjoner av teori og praksis innenfor det akademiske feltet. Leger starter som turnuskandidater og jurister som dommerfullmektiger.

Alle leger som utdannes i Norge må gjennomføre ett og et halvt år som turnuslege før de får endelig autorisasjon som lege. …  De fleste land har turnustjeneste med ett år på sykehus. De siste årene er turnuslegene blitt underlagt krav om formell veiledning.

Velferdsstatens profesjoner har kortere tradisjoner og svakere faglige identiteter. Så lenge de fungerte innenfor sine egne, lukkede systemer – slik bibliotekarene fortsatt gjorde det tidlig på nittitallet – trengte de ikke bry seg om akademikernes kunnskapshierarkier.

Kontakt betyr kamp

Men den globale kunnskapsøkonomien har tvunget fram en standardisering og samordning av høyere utdanning over hele Europa. Muren mellom universitetet og de yrkesrettede høyskolene rives ned. Vi har fått felles gradsbetegnelser, felles stillingsstrukturer og en felles universitets- og høgskolelov.

Hvem er det nå som skal sitte med definisjonsmakt over kunnskapsformene? Hva er gyldig og hva er ugyldig argumentasjon? Hva er godt og hva er dårlig? Hva er høyt og hva er lavt?

I denne situasjonen er Foucault en bedre veiviser enn Habermas. Slike spørsmål avgjøres ikke ved tenksomme dialoger i tvangsfrie rom. Humboldt-universitetet erobret definisjonsmakten på attenhundretallet og har ikke tenkt å gi den fra seg.

Vi kan gjerne diskutere kunnskap og dannelse – men bare på Akademias premisser. De nye profesjonene får finne sin plass innenfor det eksisterende hierarkiet. Makta rår, selv om den opptrer med silkehansker. Alle kan si hva de vil, men akademikerne eier forskningsbegrepet – og bestemmer hva som teller som argument.

Enkelt og vanskelig

Svaret er enkelt og vanskelig.

Praksisfagene må konstruere sin egen kunnskapsforståelse.  – slik de klassiske vitenskapene for lengst har gjort det.

De akademiske begrepene er historiske konstruksjoner. De framstår som selvsagte. Det hjelper lite å vifte med Thomas Kuhn og The structure of scientific revolutions i Norges forskningsråd. Akademikerne styrer sine kunnskapsfelt med verdens beste samvittighet.

Jeg har ingen tro på at et praksisrettet kunnskapsbegrep kan vinne fram innenfor det akademiske feltet ved egen kraft. Det som gir profesjonsfagene økende tyngde, er den voksende etterspørselen etter produktiv kunnskap i det nye kunnskapsøkonomien.

Profesjonsrettede doktorgrader og HiOs førstelektorprogram – med et eget løp for 1.bibliotekarer – er svar på dette behovet.

VEDLEGG

Et HiO-tilbud i november – en workshop med professor Mieke Bal fra Amsterdam – er innom samme problemfelt:

Making Meaning: How Things Think

The workshop –  is meant to discuss issues pertaining to the interaction between thinking and making.

Especially students and faculty in Arts and Design are often confronted with a sense of dualism, sometimes even conflicting feelings, about the time they spend making objects – designing, video making, photography, drawing, planning, architectural projects – and the time “left” to read theoretical texts and think about them.

This workshop is designed to establish firmer bonds between these two activities. The idea is to cultivate the realization that theory is anchored in practice, while practice is fed by theory. The one cannot do without the other. But how does that bond really work?

Instead of coming up with answers, the workshop opens up the questions.

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: