Plinius

lørdag, oktober 24, 2009

P 148/09: Sikker i sin sak

Filed under: 1bib, debatt — plinius @ 10:56 am

tokyoJeg blir nesten nostalgisk når jeg leser det Janne Haaland Matlary har å si om dannelse.

Før var det et dannelsesideal, helt konkret det som ble formidlet gjennom utdannelse i fag som historie og filosofi.

skriver hun i Høfligheten er borte.

Norge i 2009 er blitt et samfunn der dannelse er et nesten ukjent begrep.

Nordmenn i dag er ofte uhøflige, er mange utlendingers dom.

Nordmenn trenger seg på i stedet for å la folk komme av trikk og buss, vi er aggressive, vi er altfor direkte i vår tiltale og går rett på sak i alle sammenhenger.

At nordmenn er direkte, er velkjent. Men årsaken er neppe mangel på historisk og filosofisk skolering. Egalitære bondesamfunn utvikler enkle omgangsformer. De trenger ikke britisk selvkontroll, fransk høflighet og japansk statusbevissthet.

At dette skaper problemer i omgangen med briter, franskmenn og japanere – samfunn med dype adelige tradisjoner – er en annen sak. Det lange landet i nord manglet erfaring med hoff og herremenn, fyrster og baroner.

Jeg tror problemet dypest sett har å gjøre med en relativisme i alt som har med kunnskap og moral å gjøre.

Det tror ikke Plinius.

Det finnes standarder for objektiv bedømmelse av kunst og kultur, det finnes dårlig kunst og god kunst, og man kan lære hva forskjellen består i bl.a. gjennom å lese kunsthistorie.

Problemet er bare å finne den riktige boka – den som inneholder de objektive standardene. Skal vi holde oss til Winckelmanns klassiske Geschichte der Kunst des Alterthums (1764) – eller satse på mer moderne teoretikere: Gombrich og Panofsky, Warburg og Riegl? Hva gjør vi med en marxist som Arnold Hauser og en semiotiker som Roland Barthes?

Bourdieu og Habermas har skrevet mye om kunst – men er de meningsberettigede?

Det viser seg at Plinius kan ta det med ro.

Det klassiske ideal om dannelse og kultivasjon påberoper seg to ting:

  • det ene er at mennesket kan defineres nøyaktig og oppskriften på å bli et edelt menneske også;
  • det andre er at kunnskapen som trengs for denne foredlingen er den samme for hver generasjon.

Da bør vi nok satse på klassikerne. Latin og gresk må bli obligatorisk – som tidlig på 1800-tallet. Alle framtidige studenter må lese Homer og Platon, Vergil og Cicero på originalspråket. Da blir det hyggelig å omgås på busser og trikker.

Etter Dem, min herre!

1 kommentar »

  1. […] utover den umiddelbare nytte. Begrepet fungerer begredelig som analyseredskap – det er Janne Haaland Matlary et godt eksempel på – men det  peker på den riktige […]

    Tilbakeping av SK 42/09: Utdanning etter Bologna « Plinius — søndag, oktober 25, 2009 @ 6:46 am


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: