Plinius

fredag, oktober 30, 2009

P 153/09: Nytt profesjonsuniversitet

Filed under: debatt — plinius @ 12:16 pm

HiAkI går var det allmøte ved HiO.

Situasjonen var spesiell. I forgårs gikk styrene ved HiO og HiAk inn for å lage et felles nytt universitet i Oslo-regionen. I ukene før dette møtet hadde omtrent halve staben – gjennom en underskriftskampanje – bedt om utsettelse av vedtaket og en grundigere utredning av hele fusjonen.

Stemningen var elektrisk. Salen med et par hundre plasser var stappfull og enkelte måtte stå langs veggene.

Oslo og Akershus profesjonsuniversitet

Planen er nå å få etablert et profesjons- og arbeidslivsuniversitet – slik rektor beskrev den nye institusjonen – innen fem år. Jeg støtter sammenslåingen av to grunner:

  • I kunnskapsøkonomien er det ikke mulig å opprettholde det gamle skillet mellom teoritunge universitetsstudier og praksisrettede profesjonsutdanninger. Noen må slå seg sammen med Akershus – og Oslo er nærmeste nabo.
  • HiO har et identitetsproblem som skyldes forholdet til UiO. Fusjon med Akershus vil styrke profesjonenes egenart

Høyere utdanning må i hovedsak organsieres som masseutdanning. Det betyr at alle høgskolene rykker litt opp – samtidig som universitetene rykker litt ned. Skal høgskolen bli en trygg og fagstolt institusjon, må den samtidig utvikle en ny identitet – som profesjonsuniversitet – i bevisst kontrast til «akademikerne på Blindern». Det betyr kulturkamp: hvem bestemmer hva som er viktig her i verden?

Forvaltningstanken

Selv om jeg støtter innholdet i vedtaket, er enig i den brede kritikken av prosessen. Svært mange ansatte føler at de blir overkjørt og overstyrt av forvaltningsprosesser de ikke har noe ekte forhold til.

Men dette problemet – er jeg nokså sikker på – dreier seg ikke om forarbeidenes kvalitet, men om den økende forvaltningsmakten i høyere utdanning og forskning. Alle spillereglene blir fulgt, med møter og høringer og konsultasjoner. De ansatte sitter i mange råd og utvalg og er også representert i styret. Men de opplever ikke at de styrer. Derfor blir de iltre og urolige – og skriver villig under på et dokument som i hvert fall er et signal om motstand.

Hvert sitt språk

Innleggene på gårsdagens møte viste først og fremst hvor ulikt forvaltningen og grasrota opplever organisasjonen. De sitter i hver sin del av HiO-maskineriet og snakker hver sin selvbekreftende sosiolekt. Alle er demokrater – men på hver sin måte. Plinius har vært ute en vinternatt før og kjenner igjen det meste.

Sissel Østvold møtte mye motbør – og svarte til slutt: dere må ha respekt for den innsikt en aktiv rektor har! Mange av de som har underskrevet protesten har ikke lest saksdokumentene – det har de jo ikke hatt tid til.

Forvaltningsmakt

Jeg synes dette viser motsigelsen i et nøtteskall. Rektor kan og skal bruke sin arbeidstid på å sette seg inn i kompliserte saker. I tillegg sitter hun i en posisjon der viktig informasjon nærmest kommer på bordet av seg selv – både utenfra og innenfra HiO. Det er derfor organisasjoner har ledere.

Det er fullt mulig å gjøre det aller meste av denne informasjonen tilgjengelig på nett – og HiO gjør en ganske bra jobb i så måte. Men det tar jo mye tid å lese, bearbeide og ta stilling til dokumentflommen – og det er umulig for vanlige ansatte å makte dette ved siden av sitt løpende arbeid. Oligarkiets jernlov het det hos Michels.

Men denne strukturelle ulikheten bør ikke brukes som argument mot de ansattes vurderinger. Da er det strukturen som er problemet.

Alternative prosesser

Svaret er ikke grundigere utredninger og ennå flere dokumenter. Djevelen kan ikke drives ut ved hjelp av Beelzebub. De som styrer prosessene, kan i hovedsak styre konklusjonen. Svaret er alternative utredningsprosesser.

De som ønsker rask fusjon med Akerhus – det inkluderer meg selv, kan støtte opp om styrets planlagte prosess.

Jeg tror kravet om utsettelse var en blindgate. Men jeg så gjerne at de (mange?) som ønsker at HiO skal følge en annen vei, får praktiske og økonomiske muligheter til å undersøke, utrede og til og med mobilisere rundt dette. Det betyr å gi opposisjonen forvaltningsressurser – slik Stortinget og andre parlamenter tar som en selvfølge. Det betyr å møte teknokrati – som vi ikke kan unngå – med alternativ ekspertise.

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: