Plinius

søndag, november 1, 2009

SK 43/09: Grav der du står

Filed under: 1bib, debatt, Søndag kveld — plinius @ 4:44 pm

digGrav der du står – av Sven Lindqvist, kom ut i 1978.

For meg har nettet gitt det gamle slagordet nytt liv. Demokratisk debatt betyr ikke at alle snakker i munnen på hverandre, men

  • (1) at vi fører samtaler med hverandre og
  • (2) at samtalene forplikter våre handlinger.

Da tenker jeg ikke på dagliglivets passiarer om vær og vind og siste nytt, men åpenhjertige dialoger – skriftlige og muntlige – om spørsmål der det vi sier og mener faktisk har konsekvenser.  Bevisste blogger og nettsteder gør det mulig å utvikle slike samtaler.

Fusjon og dannelse

Diskusjonen om HiOs framtid – alene eller sammen med Høgskolen i Akershus – har elementer av en slik samtale. Den er velsignet fordi den er konkret. Debatten om universitet og dannelse, som jeg også har deltatt i de siste par ukene, er langt mere ullen. Haaland Matlary ønsker høvisk atferd i kollektivtrafikken.

Men også dannelsesdebatten har en kjerne. Universitetene kjemper mot reelle trender: kortere studier, strammere styring, sterkere nytteorientering. De kommer til uttrykk gjennom faktiske politiske vedtak – som innføring av nye belønningssystemer for studiepoeng og FoU-publisering.

For å få til slike samtaler i dag, ser jeg bare en praktisk mulighet: å grave der jeg står. Det betyr å knytte det jeg leser, skriver og samtaler om til aktuelle spørsmål som dukker opp på mitt arbeidssted og i mitt nærmiljø.

Det betyr ikke å avstå fra filosofi og metode, teori og verdenshistorie, store vyer og abstrakte begreper. Delene avspeiler helheten. Det allmenne dukker opp i hver eneste handling og opplevelse. Uten allmenne begreper ville vi vært språkløse. Men det betyr å feste de himmelstormende debattene – Heidegger, Hegel og Habermas – til jorda de springer ut av.

Kilder og kanaler

Da jeg begynte på Blindern (1960) var det fortsatt knapphet på kunnskap, kilder og kanaler. Forlaget Pax hadde ennå ikke åpnet dørene til den engasjerte samfunnslitteraturen og den klassiske filosofien. Som tjueåring måtte jeg jakte på litteratur om spørsmål jeg var opptatt av.

I dag vasser vi i kilder og drukner i kanaler. Knappheten dreier fra tekst til tid. Kunnskapssamfunnet bygger på masseutdanning. Masseutdanning betyr masseproduksjon av tekstprodusenter. I sekstiåra kunne man fortsatt snakke om samfunnsdebatten i entall. I dag er selve debattfeltet splittet i mange små samtalebobler.

Selv holder jeg til i bibliotekboblen. Den har fortsatt en håndterlig størrelse. De digitale lærerne er heller ikke flere enn at feltet henger så noenlunde sammen. Folk snakker med andre mennesker – ikke med en maurtue. Men den generelle skole- og læringsdebatten virker helt uoverskuelig.

«Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale.» sier Grunnlovens nye §100.

– Stakkars Stat, sier Plinius.

Opplyste samtaler

Stortinget tar på seg en oppgave som overstiger deres evne – og kanskje også deres vilje. Tale- og trykkefrihet er greit: her gjelder det bare å avstå fra sensur. Det å gjøre bruk av frihetene, overlates til borgerne.

Men virkelig å legge forholdene til rette – slik at vi gjennomfører åpne og opplyste samtaler – om cannabis, om jagerfly, om Bologna-prosessen og om Islam – er en annen skål. Jeg ønsker meg selvsagt slike samtaler – i et offentlig rom som oppmuntrer til sannhetssøking, demokrati og individets frie meningsdannelse, for å sitere Stortingsmeldingen om paragraf 100. Jeg synes paragrafen er nyttig som et signal. Den peker på et ideal som fortsatt er levende i det globale kunnskapssamfunnet.

Stat og samfunn

Men Staten står ikke utenfor den offentlige debatten, som en nøytral ordstyrer og tilrettelegger av borgernes sannhetssøkende samtaler. De statlige aktørene er selv deltakere med sine egne agendaer og særinteresser. Våre ideer om offentlighet er fortsatt preget av forholdet mellom stat og samfunn på 1800-tallet, da det fantes en resonnerende borgerlig offentlighet utenfor statsforvaltningen. Det er de lange og prinsippielle samtalene, der deltakerne faktisk søker å forstå, som var kjernen i den borgerlige offentligheten.

Jeg angriper ikke utredninger, høringer, leserbrev og kampdebatter på TV. Men deres form innbyr sjelden til sannhetssøkende samtaler. Det vrimler av møter om aktuelle spørsmål, men der føres det ingen samtaler. Tida fylles med foredrag, paneldebatter og spørsmål fra salen. Publikum kan observere, applaudere eller pipe – men deltar ikke i noen form for dialog. Tre minutters innlegg er bare markeringer av posisjoner.

De egentlige samtalene foregår – i beste fall – i kaffepausene.

Tilbake til HiO

Høyskolestyrenes dobbeltvedtak har skapt en spenning i HiO-systemet. Halve staben ba om utsettelse. Hele HiO-styret – med ett unntak – gikk innfor vedtaket.

Både styret og fagforeningene (som lagde underskriftskampanje) har fulgt spillereglene. Styret har den formelle makten ved HiO, slik Storting og Regjering har den formelle makten i Norge. Men formell makt er ikke alt. Når vi snakker om demokrati, tenker vi ikke bare på formelle prosesser som valg og voteringer.

De formelle strukturene og prosessene har et grunnlag som ikke kan formaliseres. Grunnlovens paragraf 100 bruker uttrykket en åpen og opplyst offentlig samtale. Den foregår mellom engasjerte mennesker som prøver å forstå – både sin egen situasjon, seg selv og sine samtalepartnere. De tar seg tid til å undersøke og til å argumentere.  Habermas snakker om tvangsfrie samtaler.  

Jeg kan ikke fange dette begrepet i en stram definisjon – og jeg vet det blir aldri realisert ett hundre prosent. Men litt slingring kan tåles. Jeg tror de fleste merker det når viljen til forståelse  er til stede. Vi hører det på tonefallet og ser det i væremåten. Det er her systemene i all sin velde møter vår underliggende livsverden. 

Det jeg håper på i neste runde er mer tid til slike samtaler mellom ledelse og grasrot.

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: