Plinius

tirsdag, november 10, 2009

P 161/09: Biblioteket som nasjon

Filed under: debatt — plinius @ 1:10 pm

takleNasjonalbibliotekets nye vitenskapelige skriftserie heter Nota Bene. Det betyr Legg godt merke til – på italiensk.

Statsviteren Marianne Takle (bildet) har fått æren av å åpne serien, med boka Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket. Etter en doktograd om tysk innvandringspolitikk begynte Takle som fagreferent på NB rett etter nyåpningen i 2005. Med nykommerens friske blikk stilte hun et spørsmål som ingen bibliotekar ville ha funnet på å stille:

Hvorfor opprettet Norge et nytt nasjonalbibliotek i en tid der nasjonalstaten svekkes og hele begrepet om det nasjonale utsettes for kritikk?

To lesemåter

Biblioteket har – som Takle sier – gitt meg gode arbeidsvilkår, og full frihet til å gjennomføre prosjektet som et selvstendig forskningsarbeid.

Men jeg ønsker ikke å anmelde boka som et bidrag til norsk statsvitenskap – den oppgaven håper jeg fagmiljøet selv vil ivareta. Jeg vil heller ta utgangspunkt i praksisfeltets – i dette tilfellet bibliotekfeltets – samtaler om sin egen virksomhet. Det betyr å se boka og bakgrunnen i et habermasiansk offentlighetsperspektiv, for å snakke akademisk (jeg lover å begrense meg).

Poenget med å trekke inn Habermas er at han ser på samtalenes innhold og samtalenes forutsetninger samtidig.

Faglig offentlighet

Samtalene i hverdagslivet er en grunnleggende forutsetning for demokratiske beslutninger. I dagens demokratier blir selve politikken utformet av tunge organisasjoner, vedtatt av politiske organer og gjennomført av administrative apparater. Men disse formelle strukturene er omgitt av og får sin legitimitet fra de åpne og uformelle samtalene som foregår i folks hverdag.

Gjennom boka Borgerlig offentlighet etablerte Habermas offentlighet (public sphere, Öffentlichkeit) som et nøkkelbegrep for å forstå moderne demokratier. Den første utgaven (1962) vurderte utviklingen fra opplysningtida til etterkrigstida ganske pessimistisk. Men så kom studentopprøret, kvinnefrigjøringen, Murens fall og en dynamisk verdensøkonomi. I dag formidler den aldrende filosofen  et langt lysere bilde av den reelt eksisterende offentlighet (Habermas, 2006).

For bibliotekfeltet er offentlighet sentralt på to måter. For det første ser bibliotekene seg selv som tunge bidragsytere til den allmenne offentlige debatten. Inntil nylig la de hovedvekten på støttefunksjonen: her kunne aktive samfunnsborgere skaffe seg kunnskap og oversikt som ga dem tyngde i debatten. I de senere årene har også et annet tema dukket opp: at bibliotekene kan være steder der viktige debatter faktisk foregår – og gjerne med bibliotekarer som tilretteleggere.

For det andre foregår det jo en omfattende debatt om bibliotekene og deres framtidige roller innad i selve miljøet. Her er det vesentlig bibliotekarene selve – med slekt og venner – som deltar.  Her foregår en heftig pre-politisk debatt om bibliotekenes stilling og strategier – i tidsskrifter, blogger, møter og kaffepauser.

Framtida på bleiestadiet

Denne faglige offentligheten har en viktig formende karakter. Det er her viljer og meninger dannes – før de omsettes i konkrete politiske krav og strategier. Her møter vi framtida på bleiestadiet: villende og vaklende, uferdig og uforløst, de som nøler og de som nerder. Fra feltets side vil Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket først og fremst bli lest som et bidrag til den faglige offentligheten. Tipper jeg.

Den feltinterne debatten har bare så vidt begynt. Odd Letnes, redaktør i Bok og bibliotek, holder som vanlig øynene godt åpne. I hans kommentar til lanseringen var det ikke bokas hovedtema – nasjonalbibliotek og nasjonsbegrep – som ble løftet fram, men Takles diskusjon av NBs digitaliseringsstrategier – en langt mer bibliotekpolitisk problemstilling.

Det blir nok også min hovedlinje i de kommentarene jeg håper å få skrevet i tida framover.

Ressurser

  • Marianne Takle (2009). Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket. Oslo: Nasjonalbiblioteket. – 209 s.
  • Digitalisering i det stille. Klassekampen.
  • Diskusjon rundt nasjonalbiblioteket. Odd Letnes på biblioteknorge.
  • Jürgen Habermas (2006). Hat die Demokratie noch einer epistemischen Dimension? Empirische Forschung und normative Theorie. I Jürgen Habermas. Politische Theorie, Frankfurt am Main: Suhrkamp, 2009, s. 87-139. (= Philosophische Texte, Band 4)

Plinius

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: