Plinius

onsdag, november 11, 2009

P 162/09: Verdt å vite

Filed under: museer, statistikk — plinius @ 6:59 pm

billeDe rød-grønne og de borgerlige er usedvanlig enige.

Norge må bruke oljeårene til å satse på det vi skal leve av etter oljen: utdanning, kunnskapsutvikling, innovasjon og entreprenørskap. Da må vi opprettholde høy kompetanse i naturvitenskap og teknologi.

På åtti- og nittitallet sank rekrutteringen til disse fagområdene faretruende på universitetsnivå. For ungdommen virket kommunikasjons- og kulturfag mer innbydende. Realfagene kan bare mestres ved lang og disiplinert innsats – med matematikk som basisfag. Kulturfagene tilbød mer bekvemme veier til stilling og status.

Tidlig entusiasme

Landet oversvømmes av litterære entusiaster. Humanistene oppfatter seg selv som felleskulturens kjerne – mens realfag og teknologi defineres som særinteresser. Alt som starter med F er fint: filosofi og fiksjon, fortellinger og følelser, fantasi og fabler.

Det er ikke nok å øke læringstrykket i skolen. Elevene må også lokkes til å engasjere seg – av pedagoger og formidlere som selv er engasjert.

Ett av de strategiske grepene Staten tok, var å profilere naturvitenskapene tidlig i læringsløpet. Norges Forskningsråd investerer årlig mellom tjue og tredve millioner kroner i Forskningsdagene, Nysgjerriper og andre tiltak for – på lang sikt – å rekruttere ungdom til naturvitenskapelige og teknologiske studier. Kunnskapsdepartementet bevilger årlig omtrent tjue millioner kroner til opplevelsesorienterte vitensentre – med samme begrunnelse.

Et vitensenter er et populærvitenskapelig opplevelses- og læringssenter for teknologi, naturvitenskap og matematikk hvor de besøkende lærer ved å eksperimentere med modeller.

Dette er del av en internasjonal trend. I hele Norden var det fem vitensentre i 1987, tredve i 1997 og nesten femti i 2007. I verden som helhet var tallene 200, 1.200 og 2.000, henholdsvis.

Folkebibliotekene er i liten grad med i disse nettverkene – og de norske vitensentrene har lite kontakt med bibliotekene. Folkebibliotekene skal bli litteraturhus, sa Giske. Det var populært – for da står fortsatt den skjønnlitterære boka i sentrum. Men prosenter er pyton – og hvem var Newton?

Regionale vitensentre

Onsdag 11. november arrangerte ABM-utvikling en dagskonferanse om regionale vitensentre. Dens tema var: Hva er oppnådd og hvor går veien videre? En serie vettuge personer holdt en serie informative foredrag – og det var også satt av noe tid til spørsmål og kommentarer fra salen. Men den viktigste nyheten var nok den blodferske, konsise og meget interessante evalueringsrapporten om vitensenterprogrammet.

Rapporten var skrevet av Per-Edvin Persson (Finland, leder), Marianne Ødegaard (Norge) og Sigurd Solhaug Nielsen (Norge, sekretær).

  • Persson har vært direktør for Heureka – Finlands nasjonale vitensenter – siden 1991 og står sentralt i det internasjonale nettverket av vitensentre (ASTC)
  • Ødegaard er forskningsleder ved Nasjonalt senter for naturfag i utdanningen (UiO) og har doktorgrad i naturfagdidaktikk.
  • Solhaug Nielsen er nytilsatt informasjonsleder ved Ringve i Trondheim (Nasjonalt senter for musikk og musikkinstrumenter). Hans masteroppgave, i samfunnsgeografi, handlet om formidling i naturhistoriske museer.

Etter besøkstall og tilbakemeldinger å dømme, har satsingen på vitensentre vært et vellykket tiltak. Men Arvid Hallén, adm. direktør i Norges forskningsråd, markerte at vi egentlig ikke visste om «naturfagstiltakene» virket. Det er vanskelig å måle effektene. – Vi må tro at de virker, og fortsette på dette grunnlaget, var hans budskap.

Hvis politikerne synes det er greit å investere i denne typen tiltak – uten å undersøke virkningene etter noen år, skal ikke jeg protestere. Men slik jeg tolker vår nye finans- og vår vanlige statsminister, kan det være lurt å forberede seg. Mye kan skje utpå høstparten neste år, når sauene hentes inn fra beite og Sigbjørn Johnsen trekker kniven.

Orden på statistikken

Evalueringsutvalget – det vil i praksis si Sigurd – har med atskillig møye samlet inn noen grunndata om vitensentrenes størrelse og bruk (areal, årsverk, driftsutgifter, antall besøk). De er gjengitt på s. 39 i rapporten.

I sitt foredrag la Persson stor vekt på benchmarking: «vi må få ordning på statistikken».  Fra et faglig perspektiv er det mye som mangler med hensyn til begrepsarbeid, indikatorutvikling, datakvalitet og presentasjonsform. Men det viktigste er å komme i gang med resonnementer basert på målbare størrelser. Forbedringer kan tas – og bør tas – i neste runde. Da passer det bra at norsk museumsstatistikk i sin helhet også er inne i en god utviklingsfase.

Besøksindikatorer

Jeg nøyer meg med å gjengi to små datasett (tallene er avrundet til to gjeldende siffer):

Besøkende pr. kvm. utstillingsareal i 2008

  • Vitensenteret (Trondheim): 96
    • Gjennomsnitt for ASTC – 69
    • = internasjonale tall fra 171 vitensentre
  • Nordnorsk vitensenter (Tromsø): 53
  • VilVite (Bergen): 38
  • Vitenfabrikken og Vitengarden (Jærmuseet): 36
  • Vitensenter Innlandet AS (Gjøvik): 31
  • Norsk Teknisk Museum (hele): 17

I Oslo er Vitensenteret en del av Norsk Teknisk Museum. Hvordan statistikken skal settes opp for denne delen isolert, trenger nærmere avklaring.

Besøkende pr. årsverk i 2008

  • Vitensenteret (Trondheim): 4600
  • Norsk Teknisk Museum (hele): 4000
    • Gjennomsnitt for ASTC – 3900
  • Vitensenter Innlandet AS (Gjøvik): 3500
  • VilVite (Bergen): 3000
  • Vitenfabrikken og Vitengarden (Jærmuseet): 2600
  • Nordnorsk vitensenter (Tromsø): 2000

Et typisk folkebibliotek har, til sammenlikning, ca. 12000 besøkende pr. årsverk.

Ressurser

Plinius

VEDLEGG

Et vitensenter er et populærvitenskapelig opplevelses- og læringssenter for teknologi, naturvitenskap og matematikk hvor de besøkende lærer ved å eksperimentere med modeller.

Kunnskapsdepartementet (KD) har nå har vedtatt omfang og økonomi for videre drift av regionale vitensentre. Det skal opprettholdes drift av 7 vitensentre innenfor en årlig driftsstøtte på 18,5 mio. kroner.

Argumentene for å satse på Vitensentre i Norge er flere, men kan samles innenfor to hovedresonnementer:

  1. Det er behov for å styrke realfagene i skolen og samfunnet. Vitensentre viser seg internasjonalt å være en viktig støttespiller for skoleverket på alle nivåer, og i noen grad også for UoH-sektor. De tar opp dagsaktuelle emner, også kontroversielle tema, som folk i dagens samfunn er opptatt av. På den måten er vitensentre også viktige i forhold til allmenndannelse og livslang læring.
  2. Et vitensenter setter publikum og læring i fokus, og er et laboratorium for utvikling av interaktiv formidling. Vitensenterpedagogikken når fram til et bredere publikum enn mer tradisjonell museumsformidling. Derfor kan vitensentre bidra med bedre metoder til formidling også for museene.

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: