Plinius

fredag, november 13, 2009

P 164/09: Furor academicus

Filed under: debatt — plinius @ 12:54 pm

sisselNorsk høyere utdanning har vært inne i store endringsprosesser siden midten av 90-åra.

Jeg betrakter disse prosessene som svar på ytre forandringer. Norge må forberede seg på den nye, globale kunnskapsøkonomien.

Bildet: Sissel Østberg, rektor HiO

I årene rundt 2010 er det kampen om universitetsstatus som står på dagsordenen. Over hele landet satser høyskolene på å skifte faglig identitet. Hva dette hamskiftet skal bety – for fagfeltene, profesjonene, undervisningen og nyskapende kunnskapsproduksjon – sies det forbausende lite om.

Nye arbeidsformer

Høyskolene i Oslo og Akershus har vedtatt å gå sammen om å etablere et nytt universitet i regionen. Det var de to styrene som fattet prinsippvedtak om dette for et par uker siden. Bare ett styremedlem – fra Oslo – stemte mot. Nesten halve staben ved HiO ønsket imidlertid å utsette vedtaket.

Men hverken ledere eller lærere, tilhengere eller tvilere har tatt seg bryet med å skissere hvordan den nye universitets-høyskolen i sine arbeidsformer vil skille seg fra de gamle høyskole-høyskolene.

Hva slags problem?

Rektor Sissel Østberg vil nå møte lærerstaben på en serie personalmøter. Det offisielle navnet er dialogmøter, men jeg vil ikke selv bruke dette begrepet, siden møteformen i liten grad tillater det jeg forbinder med dialogiske prosesser – som krever tid og kontinuitet i relativt små grupper.

Det første møtet ble holdt på lærerutdanningen, som er den største avdelingen ved høyskolen. Fire sentrale LUI-kolleger har lagt ut et fyldig referat fra møtet (sitater i kursiv). Jeg vet ikke helt hva slags status denne teksten har – men den er uansett et nyttig bidrag til den ganske omfattende debatten som nå foregår på nettet.

  • Rektor sa at hun i prosessen hadde blitt overrasket over hvor negative høringsuttalelsene fra enkelte avdelinger var.
  • Hun slo fast at høringsuttalelsene og underskriftkampanjen har ført til at det er en splittet høgskole som nå går inn i fusjonsprosessen, og at dette ikke er det beste utgangspunkt.

Med andre ord: vi har et problem. Spørsmålet er: hva slags problem?

Jeg spørger kun …

Det synes jeg de fire som står bak referatet – Aslaug Andreassen Becher, Vera Berg, Anders Breidlid og Marit Storhaug – sier alt for lite om. Store deler av HiO stiller seg åpenbart kritisk til styrets beslutning. Men fokus rettes hele tiden mot prosedyrer og praktiske problemer – ikke mot høyskolenes overordnede strategi. Kritikerne formulerer ikke sine faglige visjoner og verdier.

Jeg oppfatter dette som en lettvint debattposisjon. I alle komplekse prosesser finnes det problemer som ikke blir løst og hensyn som ikke blir ivaretatt. De skal selvsagt også diskuteres. Men en opposisjon som nøyer seg med spørsmål og kritikk – uten å formulere sine egne alternativer – blir surmaget og haltende.

Den angriper fra Ibsens faste utgangspunkt: jeg spørger kun, mitt kald er ei at svare.

Spørsmål uten svar

Sentrale spørsmål som ble stilt var:

  • – Hvordan vil ledelsen bygge opp igjen tilliten til de ansatte?
  • – Plan for informasjon om den forestående prosess?
  • – Hvordan sikre en åpen prosess?
  • – Prosjektorganisering av arbeidet. Hvor er fagforeningenes plass?
  • – Hvordan sikre kvaliteten på utredningene og hvordan unngå tidsnød?
  • – Når skal vi få en ny økonomisk konsekvensanalyse på bakgrunn av nye utredninger som skal gjøres?
  • – Universitetsambisjonene og videre fremdrift?
  • – Er det bare størrelsen som skiller HiO og HiAk?
  • Er vi ”likeverdige parter”?

Alt ansvar for kreativitet, kvalitet og framdrift legges på ledelsen – som om den skulle besitte en visdom som ikke finnes i staben. Ibsen skrev i hvert fall skuespill.

Furor academicus

HiO er en stor og krevende konstruksjon – og det er mye som kan kritiseres fra kjeller til loft. Skarpe debatter mellom profilerte fagpersoner er et gode – spesielt hvis vi skuer framover mot en akademisk framtid. Professorene har alltid vært kjent for sitt raseri – furor academicus heter det på latin.

Men en motvilje som bare tar form av spørsmål til sjefen struper debatten.

Kan ikke opposisjonen legge sine egne svar og visjoner på bordet – slik at vi i fellesskap kan sammenlikne og utforske alternativene?

Ressurser

Plinius

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: