Plinius

lørdag, november 21, 2009

P 166/09: På vei mot universitet

Filed under: debatt — plinius @ 4:37 pm

Samtaler om uenighet bidrar til læring.

De to høyskolene – Oslo og Akershus – har opprettet et felles nettsted for informasjon og debatt. Der har noen av oss begynt å diskutere det planlagte profesjonsuniversitetet i dobbeltfylket. Min kollega Sigurd Haga og jeg tenker både likt og ulikt.

Uka som gikk var fullt belagt med kurs i digital museumsformidling.

– Vi er enige om at HiO/HiAk-debatten bør bli mer prinsippiell. Det betyr å legge vekt på kunnskaps-, vitenskaps- og forskningssyn – og på forståelsesformer og læringsformer. Men jeg sier også at vi ikke kan diskutere oss fram til svarene.

Jeg tror ikke vi kan oppnå intersubjektiv enighet om – la oss si – læringsformer i overskuelig framtid.

Digital uenighet

La meg ta et konkret eksempel. Jeg har deltatt i høgskolens – og bibliotekprofesjonens – fagfellesskap siden tidlig på nittitallet. Jeg har gått inn for – og forsøkt å anvende – læringsformer basert på digitale verktøy siden 1993 (i videreutdanningskurset Info 10). Men fortsatt er det tradisjonelle undervisningsformer som dominerer.

Det pedagogiske fagfellesskapet har ikke klart å oppnå enighet på femten år. Det som driver endringene framover, er hovedsaklig ytre krefter: dels departementets krav til skoleverk og høyere utdanning, dels ungdommens voksende bruk av nettet i hverdagen.

Internt ved HiO skjer det punktvise endringer, ved at enkeltpersoner og (små) grupper begynner å arbeide på nye måter. Men våre kolleger blir sjelden overbevist – slik at de endrer sin egen praksis.

Det betyr ikke at jeg sier nei til dialog. Men dialog fører sjelden til enighet. Det vi først og fremst kan oppnå, er forståelse av de som har andre interesser, prinsipper og kunnskapssyn.

Plan og praksis

Jeg håper – som du – på en nyansert fagdebatt. Men den blir neppe rolig. Fagfolkene (slik jeg kjenner dem) er rett og slett uenige om fagenes framtid – og vi er hele tiden tvunget til å handle.

Du antyder at ledelsen ved HiO ikke viser respekt for «bunnplanken» i profesjonsutdannelsene. Men det kan jo også skyldes at ledelsen har en annen oppfatning av grunnlaget. Det er denne grunnleggende forståelsen jeg gjerne vil vite mer om.

Og da mener jeg først og fremst den forståelsen som kommer til uttrykk i konkrete valg og daglig praksis.

Hvis praksis følger plandokumentene, er det glimrende. Hvis praksis avviker fra planene, er det praksisen som teller.

Gode eksempler

Møtet som er dokumentert i Veien mot et nytt universitet viser flere gode takter. Men det meste ligger fortsatt på ideplanet.

  • Hvilke gode eksempler har vi på forskningsbaserte utdanninger på bachelor- og masternivå.
  • Hvilke nye undervisningsformer er aktuelle?

Uenigheten og de ulike interessene kommer til syne når vi går fra det allmenne til det konkrete. Alle har sine egne favoritter – og jeg vet at mine forslag til svar vil møte motstand straks de kommer på bordet.

Ressurser

Note

Dette innlegget skal legges inn på debattsiden – men jeg får det ikke til akkurat nå pga. tekniske problemer med CATPCHA-systemet

VEDLEGG

Sitater fra Veien mot et nytt universitet:

  • Universitetene må være den sentrale institusjonen i det postmoderne samfunnet, slik fabrikkene var i industrisamfunnet, sier professor Rune Slagstad ved Senter for profesjonsstudier.
    • Han trekker universitetslinjer fra tysk idealisme på 1800-tallet, via gjennombruddet av forskningsuniversitetet og Humboldts ideer til USA. Her fikk man formelen samarbeid og kommunikasjon. Det kom institutter og laboratorier. Vi fikk det profesjonaliserte yrket, som også bærer med seg kallet.
    • Vi har tatt med oss vitenskapens samfunnsrolle og praktisk relevans ved å ta forskningen i bruk. Det som skal bli, må skapes her og nå.
    • Skal man få til noe nytt må man skue bakover, gripe nuet og lage en samtidsdiagnose. Universitetstittelen i Norge er frigitt og det finnes ulike typer universiteter.
    • Slagstad mener man må forene to tradisjoner, den kontinentale tyske og den angloamerikanske. Det må skje en nødvendig vitenskapsgjøring av kunnskapsdannelsen i samfunnet.
    • Vitenskapen er postnasjonal, og man må tematisere bredden i ulike kunnskapstradisjoner.
    • Den akademiske kulturen må dyrkes, og vi må være på vakt for en økonomisk og administrativ logikk.
    • Universiteter er nøkkelinstitusjoner, men må også være kritiske og gå inn i identitetsdiskusjoner.
    • Vi må spørre oss om hva slags universitet vi vil ha.
    • Det må være en refleksjon rundt egenarten profesjonskole – en praktisk utdanningssituasjonen innenfor en akademisk kontekst.
    • Dette har det vært forbausende lite av i Skandinavia, og vi bør ta opp igjen denne debatten. Særlig rundt refleksjonen når det gjelder teori og praksis. Man bør tenke gjennom hva som bør være med og hva som er mulig.
    • Vi må tematisere nærheten til yrkesfeltet.
    • Hva slags typer forskning ønsker vi ved profesjonsuniversitetet? Dette bør være annerledes enn disiplinbasert grunnforskning.
    • Spenningen mellom praktiske løsninger og disiplinforskning må bevares.
    • Vi bør legge vekt på samfunnsrelevans og brukertilknytning ved utforming. Profesjonsuniversitetet bør ha en samfunnsorientering.
    • Dette bør systematiseres for at profesjonsuniversitetet skal bli noe nytt, sier Slagstad.
  • Storby-profil: – Urban studies bør blir en av de viktige profilene ved det nye universitetet, sier professor Oddrun Sæter som leder forskningsprogrammet KLOK.
  • Definisjonsmakt: – Vi må ta hånd om utviklingen og definisjonen av egen profesjon, sier dekan Knut Patrick Hanevik ved Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier.
  • Toveisblikk: – Vi må se faget både fra utsiden og innsiden, sier dekan Kari Toverud Jensen ved Avdeling for sykepleierutdanning.
  • Danmark har prøvd å møte utfordringen ved å skille skarpt mellom universiteter som ligger under vitenskapsdepartementet og høgskoler som er under kunnskapsdepartementet.
    • Høgskolene har ikke mastergrader, doktorgrader eller forskning.
  • I Finland er nå universiteter enten offentlige rettsobjekter eller private stiftelser, og ansatte ved universitet og høgskoler er ikke lenger statsansatte.
    • Alle institusjonene har treårige kontrakter med departementet om produksjon og aktiviteter.
  • UH-sektoren får mindre og mindre av budsjettet fra staten, og det blir mer konkurranse om øremerkede midler.
  • Innen kvalitetsarbeidet er den europeiske kommisjonen veldig aktive, og beveger seg fra evaluering til akkreditering.
  • Når det gjelder institusjonell beslutningsstruktur, beveger man seg fra demokrati og medbestemmelse til en top-down ledelse.
    • Vi går fra valgt til ansatt ledelse, og fra byråkratisering til profesjonalisering av administrasjonen.
  • Det blir mer og mer samarbeid med næringsliv, arbeidsliv og innovasjon, og en marginalisering av danningsrollen.
  • Det blir også mer og mer internasjonal konkurranse om forskerne og en differensiering av lønn.
  • Når det gjelder studentene er det en europeisk trend at man tar bachelorstudier hjemme og master ute.
  • Vi skal samarbeide om et nytt og annerledes universitet, sier rektor Jan Grund ved Høgskolen i Akershus.
    • At vi sier vi skal være annerledes viser at vi ikke er helt fremme, samtidig er vi litt annerledes enn de klassiske disiplinorienterte universitetene.
    • Som profesjons- og arbeidslivsuniversitet skal vi ha tilknytning til arbeidslivet, være slagkraftige og nasjonalt ledende når det gjelder teori og praksis i profesjonsfagene.
    • Om ti til 15 år skal vi utdanne de beste sykepleierne, lærerne og de andre profesjonene som samfunnet trenger.
  • Vi må ha robuste fagmiljøer, forskerkompetanse og forskerutdanning, sier Østberg.
    • Samtidig må vi utvikle forskningsbaserte utdanninger på bachelor- og masternivå. Her handler det også om nye undervisningsformer og ny praksis.
    • Infrastrukturen må tilpasses. Dette gjelder både læringssenteret, IKT, drift og administrasjonen. Har vi tyngde nok eller må vi bygge opp noe her?
    • Så kommer innholdet og profilen. Hva slags universitet snakker vi om? Og hva slags organisasjonsmodell må vi ha i forhold til profilen?
Advertisements

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: