Plinius

søndag, november 22, 2009

P 167/09: Tellekantsystemet

Filed under: 1bib, debatt — plinius @ 11:54 pm

Det er krevende å designe akademiske styringssystemer.

Karaktersystemet styrer studentenes innsats. I valget mellom faglig innsikt og gode karakterer vil de fleste studenter satse på karakterene. De utgjør den synlige delen av deres kompetanse.

Tellekantsystemet styrer de faglige institusjonenes innsats. I valget mellom faglig relevans og mange publikasjonspoeng, vil de fleste læresteder satse på poengene. Det er der den økonomiske belønningen ligger.

Styringssystemer

Nedenfor gjengir jeg de delene av tellekantsystemet som i størst grad bidrar til å styre den faglige virksomheten.  Aktiviteter som ikke fanges opp av dette systemet, gir ingen økonomisk avkastning for HiO.

Gode styringssystemer belønner handlinger  vi ønsker å fremme – og motvirker  handlinger vi ønsker å unngå. Dagens system har imidlertid de samme svakheter som det amerikanske Publish or perish-syndromet. Ytre form erstatter reelt faglig innhold.

De som har lest og vurdert mange amerikanske fagartikler skrevet av gjennomsnittlige universitetslærere, vet hva jeg snakker om.

Least Publishable Unit

Systemet belønner – strategisk sett – faglige aktiviteter som er rettet inn mot triviell publisering i middelmådige tidsskrifter (utenfor Norge). Jo flere publikasjoner et materiale kan fordeles på, jo bedre.  I USA er LPU – eller Least Publishable Unit – et etablert begrep.  Tilsvarende systemer sprer seg over hele Europa – 0g bidrar til en galopperende vekst av nye konferanser og tidsskrifter.

Skadevirkningene er størst i samfunnsfaglige praksisfelt. I profesjoner som bygger på naturvitenskap og tekniske fag, er det større enighet om hvilke metoder og data som er forskningsmessig relevante. Da kan det oppstå et fruktbart samspill mellom forskning og praksis.

I mange av høyskolenes fag, er dette samspillet svakt utviklet. Tellekantsystemet har en naturvitenskapelig kunnskapsmodell i bunnen – og mangler mekanismer som belønner

  1. praksisrettet forsknings- og utviklingsarbeid
  2. utvikling av problemstillinger som er sentrale for praktikerne

I valget mellom praksisnærhet og publikasjonspoeng, vil alle fornuftige institusjoner velge p(o)engene.

Ressurser

VEDLEGG

Om vitenskapelig publisering

[mine undertitler]

Dokumentet beskriver rapporteringskrav for vitenskapelig publisering for rapporteringsåret 2009.

  • Publikasjoner skal telles slik at institusjonene for hver publikasjon krediteres for andelen forfattere som oppgir institusjonen som adresse (se avsnitt om statistiske indikatorer)
  • Kun publikasjoner i godkjente publiseringskanaler (tidsskrift, forlag, serier, nettsteder) skal telles. Utgivelser i instituttserier og andre lokale serier skal ikke telles, selv om disse trykkes av et godkjent forlag (se avsnitt om publiseringskanaler).
  • Kun arbeider som tilfredsstiller definisjonen på vitenskapelig publisering, skal rapporteres (se avsnitt om publikasjonsformer)
  • Kun førsteutgaver skal rapporteres
  • Kunstfaglige institusjoner samt Musikkhøgskolen er unntatt fra rapporteringen

Tilgjengelig for forskere

En vitenskapelig publikasjon defineres gjennom fire kriterier, hvorav samtlige må være oppfylt. Publikasjonen må:

  • presentere ny innsikt
  • være i en form som gjør resultatene etterprøvbare eller anvendelige i ny forskning
  • være i et språk og ha en distribusjon som gjør den tilgjengelig for de fleste forskere som kan ha interesse av den
  • være i en publiseringskanal (tidsskrift, serie, bokutgiver, nettsted) med rutiner for «fagfellevurdering»

Kun forfatter-rollen i en publikasjon skal krediteres. Redaktører, illustratører o.a. regnes ikke som forfattere av et arbeide, og skal ikke inngå i beregningen av indikatorene.

Publikasjonspoeng er en vektet størrelse basert på hvert arbeids kombinasjon av

  • forfatterandeler
  • publikasjonsform (bok, artikkel i ISSN-publikasjon, artikkel i ISBN-publikasjon)
  • kvalitetsnivå for publiseringskanal (tidsskrift/forlag)

Departementet bestemmer

Departementet kan også velge å legge andre indikatorer enn publikasjonspoeng til grunn.

Vitenskapelige publiseringskanaler deles i to hovedformer:

  • Periodika, serier og nettsteder med ISSN
  • Utgivere av publikasjoner med ISBN

Godkjente vitenskapelige publiseringskanaler er kvalitetsrangert i to nivåer. Publikasjoner utgitt i kanaler med høyeste kvalitetsrangering blir gitt ekstra uttelling i finansieringssystemet. Et utvalg under UHR forestår endelig godkjenning av kanaler på nivå 1, og definerer nivå 2 i samråd med de nasjonale fagrådene. I 2009 blir nivå 2 revidert etter innspill fra nasjonale fagstrategiske organ under UHR.

Det skal kun rapporteres statistikk om publikasjoner utgitt i godkjente kanaler på nivå 1 og 2 i registeret.

Vi ser bort fra

I enkelte tidsskrifter har lengre bokanmeldelser (over tre sider) tidligere blitt vurdert som vitenskapelig publisering. Ordningen opphørte for rapporteringen av 2006-publikasjoner.

Ikke alle monografier tilfredsstiller kravene til vitenskapelighet.

«Vekt på forskning» nevner spesifikt lærebøker (bøker skrevet spesifikt for undervisningsformål), og bøker rettet mot allmennmarkedet, som kategorier som ikke skal telle som vitenskapelige monografier. Ut fra den generelle definisjonen vil normalt heller ikke følgende publikasjonstyper gjelde:

  • Populærvitenskapelige bøker, debattbøker
  • Arbeidsrapporter og notater
  • Oppslagsverk, antologier/artikkelsamlinger, redigerte verk
  • Annen sakprosa/faglitteratur som ikke er basert på original forskning
  • Skjønnlitteratur

Protester påvirker systemet

Fra 2008 telles kommentarutgaver i humaniora som selvstendige vitenskapelige monografier. Definisjonen er utformet av UHRs publiseringsutvalg:

«En vitenskapelig kommentar til en tekst vil vanligvis omfatte en oppsummering og innarbeidelse av tidligere forskning, tekstetablering med tekstkritikk, og kommentar til verkets helhet og deler. I utgangspunktet skal en autoritativ kommentar ha ekserpert all betydelig forskning, og satt den inn i en ny filologisk og analytisk kontekst.

Innenfor de humanistiske fag finst kommentarutgaver først og fremst til bibelske skrifter og til tekster innenfor filologiske fag (særlig latinsk, gresk, norrøn, germansk og slavisk filologi).»

For at et konferansebidrag skal kunne telle, må det altså være gitt ut i en bok, et tidsskrift eller CD med normal distribusjon i godkjente publiseringskanaler, og være påført ISSN og/eller ISBN.

Advertisements

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: