Plinius

mandag, desember 7, 2009

P 175/09: Læringsøkonomi 101

Filed under: 1bib, debatt — plinius @ 12:10 am

Når utgiftene stiger i faglige sektorer, er staten nødt til å tenke økonomi.

Helse og utdanning

Da trenger markedslogikken seg inn. Helse og utdanning er hovedområdene i offentlig sektor: store, tunge, dyre og selvbevisste. Helseforetakene kaver verre. Sykelønnsordningen truer statsbudsjettet.  Men ingen vil ta ansvar for Svarteper. Svarteper kutter i populære tiltak.

Etter helseøkonomien kommer læringsøkonomien.

I skoleverket er det ikke så mye å hente. Barnehageplass til alle og obligatorisk skolegang gir lite rom for økonomiske manøvre. Høyere utdanning er langt mer utsatt for statlige eksperimenter.

Forandring er nødvendig. Ordninger som fungerte så tålelig da et par prosent av ungdomskullet studerte på universitetet kan ikke videreføres når halvparten både tar – og er nødt til å ta  videregående studier.

Kunnskapsøkonomien krever kunnskapsarbeidere en masse – noe staten er svært så klar over både i Norge og i Europa, i Kina og i Rwanda. Nye former for læringsproduksjon prøves ut verden over. Her holder jeg meg til den norske varianten – Academicus Norvegicus.

Hundre kroner timen

Staten finansierer høyskolen ved en kombinasjon av grnnbevilgninger (fast lønn) og stykkpris (akkordtillegg). Grunnbevilgningen er gitt. Det er akkordsystemet som påvirker de økonomiske beslutningene ved hvert enkelt lærested.

Betalingen for publisering ligger for tida på ca. førti tusen kroner pr. publikasjonspoeng. Tidssskrifter på nivå 1 gir ett poeng pr. artikkel. Arbeidsinnsats som ligger bak en slik artikkel vil selvsagt variere mye, men en typisk verdi ligger vel rundt fire-fem hundre timer pr. artikkel – eller tre-fire artikler i året pr. heltids (dedikert) årsverk.

Hvis vi tar 400 timer som estimat, betaler Staten et lønnstilskudd på ca. hundre kroner pr. time for artikkelproduksjon.

Lønnsomme storforelesniuger

Akkordoppgjøret for de brede bachelorstudiene ligger på ca. 450 kroner pr. studiepoeng. Sammenhengen mellom lærerinnsats og poengproduksjon avhenger av gruppestørrelsen.

La oss si at et fag med fem studiepoeng blir dekket gjennom en forelesningsserie  på 30 timer for 100 studenter. Eksamensarbeid kommer i tillegg med (la oss si) en time pr. student.. Da utgjør selve poengproduksjonen 500 poeng. Med tidsfaktor 4 for undervisningen, blir arbeidsinnsatsen 220 timer – eller ca. en halv time pr. studiepoeng.

Statens økonomiske bidrag blir 225 tusen kroner – eller omtrent tusen kroner pr. arbeidstime. Store forelesninger gir altså ti ganger så høy avkastning som artikkelproduksjon – og et beydelig overskudd for institusjonen. Foreleserne tjener inn to-tre ganger sin egen lønn.

A-lag og B-lag

Undervisning i en mellomstor klasse – med 25 studenter – vil (med faktor 3) kreve 115 timer og gi 125 studiepoeng = 56 tusen kroner. Bidraget synker til ca, fem hundre kroner pr. arbeidstime.

Undervisning i små seminargrupper med – la oss si – ti deltakere på masternivå lønner seg ennå dårligere. Samtidig vil de fleste lærerne med høye formelle kvalifikasjoner ønske å bruke det meste av sin tid på underskuddsaktiviteter: egen FoU og på master- og doktorgradsnivå. Forskningsbasert undervisning

Skal høyskolene tilfredstille dette ønsket, må de legge an på å tjene inn penger fra de store bachelorkullene i Første Etasje – og bruke dem i Anden Etage, der forskning, master- og doktorgradsutdanning holder til. Universitetene har gjort dette lenge. Et B-lag av lærere og akademiske løsarbeidere med mye undervisning sørget for inntekter til A-laget i etasjen over.

Men skal vi samtidig unngå mumling og misnøye i staben, bør vi nok la være å analysere disse økonomiske forholdene.

Ressurser

Engelsk

VEDLEGG

Når akademia blir et marked:

In recent times, Australian academics have witnessed an increasing emphasis on research
output through the implementation of the proposed Research Quality Framework …

increasing attention is being given these days, in many nations, to measuring and comparing the research performance of individual academics and research institutions. …

These institutions and the organisations that provide funds for them can have a legitimate claim to monitor the performance of the individual academics in their pay roll in every which way they can with a view to measure their return on investment or ROI (Tome and Lipu, 2004).

Second, research publication is a visible component that can add to the repute of and bring recognition to an academic institution and strengthen its image to the stakeholders in particular and the community at large. In an age when education has been globalised and commoditised, reputation of an academic institution is perhaps the most powerful ‘branding’ and promotional tool for the institution in question.

Third, research abilities and skills and the research output of an academic is one of the three key measures by which he or she is evaluated for career progression (Hanna et al. 2005).

While the other two areas, namely teaching and service, are considered important, in reality they are often viewed with less fervour than research strength of the academic concerned.

Kilde: Research Performance of Senior Level Marketing Academics in the Australian Universities: An Exploratory Study Based on Citation Analysis, Mohammed A. Razzaque, Ian F. Wilkinson, The University of New South Wales. Paper Presented at Australia New Zealand Marketing Academy Conference (ANZMAC), University of Otago, New Zealand, Dec 1-3 2007.

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: