Plinius

lørdag, desember 19, 2009

P 181/09: Kunnskapsledelse under lupen

Filed under: 1bib, forskning — plinius @ 11:44 am

Kunnskapsøkonomien krever kunnskapsledelse.

På dette området har næringslivet kommet lenger enn staten. Det skyldes neppe at bedriftsledere er smartere enn offentlige ledere, men heller at konkurransen på markedet tvinger de private bedriftene til å velge strategier og arbeidsformer som virker. Det er – på sikt – de beste som overlever.

Det meste av den offentlige kunnskapsproduksjonen har tradisjonelt ligget i universitetssektoren. I noen land – som Norge – har også forskningsinstituttene spilt en viktig rolle. I de siste femten årene har også høyskolene blitt integrert i den offentlige kunnskapsøkonomien.

Men hvordan skal disse virksomhetene styres?

Den tradisjonelle forståelsen – at universitetene og deres lærere styrer seg selv – er åpenbart på vei ut. Når Frida registrerer publikasjonspoeng, NOKUT akkrediterer master- og doktorgrader og NFR dirigerer prosjektmidler til prioriterte programområder, er forskningsfriheten redusert til et lite fikenblad.

Sponheim, kanskje? Det er den styrte forskningen – den nyttige produksjonen av ny kunnskap – som dominerer.

Drømmen om Humboldt blusser opp fra tid til annen. Men dannelsesutvalget, som la fram en snill og sprikende rapport i mai, har samme politiske slagkraft som verdikommisjonen til Bondevik. Skal vi delta i kampen om utviklingen, må vi først finne ut hvor den foregår. Hvis fronten ligger i vest, hjelper det ikke å sende opp litt fyrverkeri i øst.

I Europa jobbes det intenst med å forstå hvordan den globale kunnskapsøkonomien fungerer. Det renner inn analyser og rapporter fra høyt nivå. Det meste ligger lett tilgjengelig på nettet.

Her står det mye om produksjon og lite om Humboldt. Dette leser de dyktigste norske departementsfolkene til frokost – og bringer ideene videre til statssekretærer og ministre på neste lunsjmøte.

Jeg tolker kunnskapsministerens nye utvalg – som skal utrede suksesskriterier for norsk forskning – i dette lyset. Hva skal utvalget gjøre, rent konkret, spør Aftenposten (19.12.).

De skal gå inn i sakene som gjelder forskning og vurdere hvordan forskningen virker i samfunnet, svarer Aasland. Vi trenger forskning som gir en form for nytte, men utvalget må ta hensyn til grunnforkning

Men det er neppe grunnforskningens behov som står i sentrum for utvalgets arbeid. I dag prøver staten å drive kunnskapsledelse ved universiteter og høyskoler ved å belønne publiseringspoeng. Herr teller bare fagfellevurderte kanaler – også i fag med helt andre kunnskapstradisjoner.

Jeg betrakter hele belønningssystemet som et eksperiment med åpenbare svakheter (mer Alfa enn Beta),  og håper utvalget vil undersøke – kritisk – hvordan det virker i praksis.

Ressurser

VEDLEGG

Klipp fra KDs pressemelding (mine uthevelser)

I statsråd i dag ble det oppnevnt et ekspertutvalg som skal gi råd om hvordan de forskningspolitiske målene skal nås og hvordan man skal få høyest mulig samfunnsøkonomisk nytte i bred forstand av den offentlig finansierte forskningen. …

offentlig finansiert forskning skal bidra til å løse samfunnsutfordringer som klimautfordringer, eldrebølge og verdiskaping.

– Vi må våge å stille kritiske spørsmål om det er god nok sammenheng mellom de ressurser vi setter inn i forskningen og resultatene vi får, om forskningsresultatene har høy nok kvalitet og om de gir svar på de store samfunnsutfordringene , sier forskningsminister Tora Aasland.

Statsråden understreker grunnforskningens betydning for å nå målene.

– Vi må forvente oss sterkere krav til å prioritere forskningsinnsatsen i årene som kommer, sier Aasland.

Norske forskere publiserer stadig mer, blir oftere sitert av andre forskere internasjonalt, og når opp i konkurransen om internasjonale forskningsmidler.

Samtidig ser hun flere utfordringer ved at det ikke samarbeides nok i norsk forskning og at mange fagmiljøer er for små og klarer ikke å levere god nok utdanning eller forskning..

Ekspertutvalget skal vurdere følgende spørsmål:

  • [om] det er behov for endringer i den offentlige finansieringen som kan gi høyere kvalitet i forskningen og bedre utnyttelse av ressursene
  • hvordan myndighetene, i lys av samfunnets behov, kan utvikle et bedre grunnlag for kritisk å vurdere ressurstilgang og rekruttering i forskningen
  • gode overordnede resultatmål og indikatorer for offentlig finansiering av forskning
  • hvilke prinsipper som bør ligge til grunn og hvilke endringer som eventuelt bør gjennomføres for at mål og resultatstyring bedre kan anvendes som styringsverktøy i forskningspolitikken

1 kommentar »

  1. Store spørsmål, men enkle svar? Viss ikkje open science omgrepet står øvst og får mest sentral plass i dette svaret i 20111 så vil eg verte veldig veldig forundra.

    Open Science er enkelt svar, men vil innebære paradigmatiske endringar i nær sagt alle ledd i høgare utdanning, sosiologisk, organisatorisk, teknologisk, kommunikativt etc.

    Bayh Dole patentpolitikk er blant anna noko dei beste universiteta no går bort ifrå til dømes…

    Kommentar av Pål — søndag, desember 20, 2009 @ 12:37 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: