Plinius

mandag, desember 21, 2009

P 182/09: Når kompasset svikter

Filed under: forskning, statistikk — plinius @ 12:08 pm

Pengene styrer FoU-strategien.

Det nye tellekantsystemet har fått mange av fagfolkene i høyere utdanning til å publisere langt mer enn tidligere i fagfellevurderte publikasjoner. Men økningen har vært langt større i høyskolesektoren enn på universitetene.

Fra 2004 til 2008 økte antall publiseringspoeng pr. ansatt med 6% i Norge som helhet. I de statlige høgskolene var veksten hele 28%. I tre høyskoler – Oslo, Hedmark og Vestfold – lå økningen over 150%.

Det siste er overmåte store tall i FoU-sammenheng. Produksjonen av forskningsresultater pr. ansatt kan vanskelig ha blitt mer enn doblet i løpet av fire år.

Her må det også ha skjedd en tilpassing til systemet, slik at eksisterende FoU-virksomhet har peilet seg inn mot godkjente kanaler. Spørsmålet er: hva betyr dette for høyskolenes fag og fagmiljøer? Et system som er utviklet for akademiske miljøer fungerer ikke automatisk optimalt i praksisnære fag.

Mer forskning

I løpet av årene 2004-2008 økte antall publiseringspoeng pr. hundre ansatte:

  • fra 57 til 60 ved Universitetet i Oslo
  • fra 53 til 52 ved Universitetet i Bergen
  • fra 27 til 41 ved Universitetet i Tromsø
  • fra 30 til 50 ved NTNU

De to nye universitetene gikk

  • fra 16 til 36 ved UiS
  • fra 23 til 30 ved UiA

Hvor høyt det er mulig å komme, avhenger sikkert av mange omstendigheter. Men en viktig faktor er åpenbart tid til å forske – som igjen er avhengig av undervisningspresset. De gamle universitetene har klart færre studenter pr. ansatt enn de nye:

  • 4,9 ved Universitetet i Tromsø
  • 7,0 ved Universitetet i Bergen
  • 7,5 ved NTNU
  • 8,2 ved Universitetet i Oslo
  • 13,4 ved UiS
  • 15,6 ved UiA

Tall fra DBH, 2008

Tallene innebærer ikke ekstra grundig undervisning ved universitetene.

Universitetet i Oslo, som jeg selv kjenner best, har vært preget av store forelesninger – spesielt på bachelornivå – og mye «ansvar for egen læring». Kvalitetsreformen har økt læringstrykket og undervisningsforpliktelsene – og bidratt til bedre gjennomstrømming. Men universitetslærerne klager – og sikkert med rette – over mindre tid til forskning. Oslo og Bergen kan da heller ikke vise til noen særlig økning i FoU-produksjonen.

Høye forholdstall

De statlige høyskolene har generelt to til tre ganger så mange studenter pr. ansatt som (de gamle) universitetene. Jeg har tatt med et utvalg av høyskoler her:

  1. HiBergen    14.3 studenter pr. ansatt (2008)
  2. HiVestfold    15.5
  3. HiA/UiA    15.6
  4. HiST    15.8
  5. HiØ    16.1
  6. HiO    16.2
  7. HiBodø    16.2
  8. HiVolda    17.5
  9. HiSF    17.8
  10. HiHedmark    19.9
  11. HiAk    22.3
  12. HiLH    23.2

Praksisfagene har alltid lagt stor vekt på veiledet undervising og praksis, og de faglig ansatte har primært sett seg selv som lærere – ikke som forskere. Tre av disse høyskolene har likevel klart å øke den godkjente FoU-produksjonen pr. hundre ansatte med mer enn 150% på fire år:

  • Høgskolen i Oslo: fra 9 til 24 poeng – dvs. med 175%
  • Høgskolen i Hedmark: fra 7 til 19 publiseringspoeng (180%)
  • Høgskolen i Vestfold: fra 6 til 16 poeng (154%)

Det er imponerende, men også overraskende. Hvordan er det mulig? Studenttallet har jo knapt forandret seg.

FoU-strategi

HiOs FoU-strategi ber om

  1. styrket sammenheng mellom FoU og utdanning på alle nivåer
  2. større, integrerte FoU-miljøer og tydelig ledelse av FoU
  3. utvikling av flere doktorgradsprogrammer og videreutvikling av førstelektorprogrammet
  4. satsing på samfunnsrelatert FoU innen profesjonsstudier og flerkulturelle problemstillinger
  5. en samlet plan med tydelig faglig prioritering av FoU-områder, inkludert doktorgradsprogrammer
  6. resultatbasert tildeling av ressurser til FoU
  7. økt samarbeid med nasjonale og internasjonale aktører og deltakelse i internasjonale forskningsprogrammer
  8. økt ekstern finansiering av FoU
  9. aktiv og allsidig formidling av FoU-resultater til fag- og forskningsmiljøer og samfunnet for øvrig
  10. styrket innsats innenfor områdene innovasjon og regional utvikling

Men vi måler først og fremst faktor seks:

Resultatbasert finansiering av FoU gir klare insentiver til faglig konsentrasjon.

Finansieringsmodellen tildeler høgskolen midler ut fra publikasjonspoeng, inntekter fra EUs rammeprogram og Norges forskningsråd og antall doktorgrader uteksaminert ved egen institusjon.

Og vi vet at det som ikke blir målt, lett mister slagkraft når beslutninger skal tas og ressurser fordeles.

Skeive signaler

Jeg støtter for eksempel ønsket om styrket sammenheng mellom FoU og utdanning på alle nivåer.

Jeg ser samtidig at den mest anerkjente forskningen innenfor bibliotek- og informasjonsvitenskap – det vil si tidsskriftene på nivå 2 – knapt blir lest av fagets praktikere. Det de benytter, er i hovedsak rapportlitteraturen – av typen ABM-skrift, og bransjetidsskriftene. Disse gir ikke uttelling i Frida og bør derfor velges bort. De de Formidlingen til forskningsmiljøene blir ivaretatt av tellekantsystemet. Men aktiv og allsidig formidling til fagmiljøene og samfunnet forøvrig gir ingen gevinst – hverken for avdelingens økonomi eller den enkeltes karriere.

Tellekantsystemet er laget for tradisjonelle akademiske miljøer og gir gale styringssignaler til mange av profesjonsfagene (Vedlegg B).

Profesjonsutdanningene bør ikke styres som om de var teoribaserte disipliner.  I arbeidet med et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, skriver HiO, legger departementet vekt på «at rammeverket skal ha begreper og beskrivelser som kan passe både for profesjonsutdanningene, de mer teoretisk baserte akademiske utdanningene og de kunstfaglige utdanningene.»

Etterspørselen

Det profesjonsutøverne i praksisfeltet etterspør, er analyser og studier som er tilpasset deres arbeidssituasjon og rammebetingelser. Hvis belønningssystemet ikke tar hensyn til dette, oppstår en intern splittelse i profesjonsfeltene – mellom forskningsorienterte akademikere på den ene siden og utviklingsorienterte praktikere på den andre.

Bibliotek- og informasjonsvitenskap har hele førti tidsskrifter på nivå 2. Tre fjerdeler av disse er imidlertid rettet inn mot tekniske miljøer i informatikk og informasjonsvitenskap. Jeg har sjekket tre av de ledende «bibliotektidsskriftene»-  College & Research Libraries, Journal of Documentation og Reference and user services quarterly – mot BIBSYS. De to første – jeg tenker på papirutgavene – finnes i trykt versjon ved åtte bibliotek i Norge, den siste ved fire.

Dette svarer godt med mine personlige erfaringer i praksisfeltet. De mest anerkjente fagtidsskriftene retter seg mot de akademiske ekspertene og har liten betydning for praktikerne. Deres faglige kommunikasjon følger helt andre kanaler.

Disse faglige samtalene kan riktignok også forbedres og koples tettere til internasjonale prosjekter og erfaringer. Men dette dreier seg ikke om forskning i akademisk forstand – si heller en utviklingsoppgave innenfor den nye kunnskapsøkonomien. Her passer ord som innovasjon, mobilisering og entreprenørskap bedre enn ord som forskning og fagfellevurdering.

Poenget er at kunnskap oppstår i og myntes ut i praksis.

Ressurser

Plinius

VEDLEGG A

Høgskolen er gjennom sin størrelse den klart ledende høgskolen i landet når det gjelder antall publikasjonspoeng totalt, med økning fra 95 i 2003 til 204 i 2007. Målt i forhold til antall faglige ansatte ligger den vitenskapelige produksjonen i 2007 (0,3 publikasjonspoeng per faglig ansatt) imidlertid klart bak universitetene (0,8), og også etter høgskolene i Lillehammer, Molde, Bodø og Volda. For å komme på nivå med de nye universitetene kreves en dobling av den vitenskapelige publiseringen per ansatt.

En spesiell utfordring er knyttet til videre utvikling av kvalitetskriterier for dokumentasjon av utviklingsarbeid slik at dette kan gi uttelling som vitenskapelig produksjon.

***

Forskning og utvikling ved høgskolen skal:

  • styrke det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget innenfor kjerneområdene i høgskolens bachelor- og masterutdanningen
  • bidra til kunnskapsbasert praksis, og kritisk og reflektert profesjonsutøvelse innenfor de yrker høgskolen utdanner til
  • styrke kunnskapsgrunnlaget for politikkutforming og strategiutvikling særlig innenfor sektorer, institusjoner og organisasjoner der kandidater fra høgskolen arbeider
  • bidra til verdiskaping, innovasjon og entreprenørskap i offentlig og privat sektor, særlig i hovedstadsregionen

VEDLEGG B

De ledende «bibliotektidsskriftene», ut fra nivå 2-listen, er trolig

  1. College & Research Libraries
  2. First Monday
  3. Journal of Documentation
  4. Knowledge organization
  5. Library
  6. Library & Information Science Research
  7. Library resources & technical services
  8. Reference and user services quarterly
  9. Restaurator. International journal for the preservation of library and archival material

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: