Plinius

tirsdag, desember 22, 2009

P 183/09: Enveiskjøring

Filed under: 1bib, debatt, forskning — plinius @ 10:31 am

Har forskningsproduksjonen ved avdeling JBI blitt mer enn firedoblet på fire år?

Det offisielle svaret er ja. Avdelingen har gått fra ti publiseringspoeng i 2004 til førtifire i 2008. Hele høyskolen har tredoblet produksjonen.

Hurra! Hurra!! Hurra!!! – Hurra!!!!

Men hva er forklaringen på denne fantastiske framgangen? Hvor mye er reell økning og hvor mye er smart tilpassing?

Noe skyldes nok at vi har fått flere personer med formell forskningskompetanse – og at disse har fått mer tid til å forske. Men noen tre- eller firedobling av den reelle forskningsinnsatsen kan det ikke være snakk om.

En overflod av kanaler

Mye av veksten må skyldes skyldes at vi har blitt flinkere til å registrere det som systemet – godkjenner som forskning.

Frida er en grovkornet dame. Tidsskrifter og utgivere på nivå 2 er nok generelt solide. Men på første nivå finner vi alt fra godt etablerte fagtidsskrifter til svært så imøtekommende utgivere – redaksjoner, forlag og konferanser. Har du først fått skrevet en ti siders artikkel, er det nesten alltid mulig å finne en kanal. Antall godkjente tidsskrifter i bibliotek- og informasjonsvitenskap er helt usedvanlig høyt for et så pass lite fagområde:

  • 256 på nivå 1
  • 40 på nivå 2

Fag som engelsk og sosiologi har en langt større vitenskapelig produksjon – men klarer seg med færre faglige tidsskrifter. Engelsk har

  • 184 på nivå 1
  • 31 på nivå 2

Sosiologi har

  • 177
  • 32

Engelsk og sosiologi er godt etablerte akademiske fag med sterke akademiske tradisjoner fra attenhundretallet – og til dels tidligere.

Bibliotekfeltet har ikke en sterk forskningskultur fra gammelt av – og kan ha tilpasset seg ved å velge kanaler med lav publiseringsterskel. Hyggelige kanaler kan også foreslås tatt opp i klubben. Når tidsskrifter strever med å skaffe seg nok manuskripter, blir fagfellevurderingen myk og vennlig i kantene. Kvalitetsspennet fra topp til bunn innenfor nivå 1 ser ut til å variere mye. Hvis nivå 2 tilsvarer A, vil nivå 1 dekke karakterene B, C og  D.

Tilpassing

La meg ta et medisinsk eksempel:

Innen mitt eget fagfelt, biomedisinsk forskning, er det … et press for å publisere alt man gjør, med det resultat at feltet blir oversvømt av dårlige og halvgode publikasjoner.

Denne tendensen forsterkes nå av en forskningspolitikk som belønner markedsføring og innpakning fremfor innhold. Slikt kan det bli flatterende – om enn misvisende – forskningsstatistikk av, men det verken reflekterer eller stimulerer til bedre kvalitet i norsk forskning.

Erik Boye
Professor og forskningssjef, Oslo Universitetssykehus Radiumhospitalet

Et arbeid av et visst omfang kan deles opp i to mindre – etter det velkjente amerikanske prinsippet om the least publishable unit. Forfatteren får to artikler – og HiO dobbelt betaling.

Et fagmiljø som velger the principle of least effort, har mulighet for å publisere mye med en begrenset arbeidsinnsats. Systemet belønner ikke faglig kvalitet og relevans, men selve publiseringen. Den krevende vurderingen overlates til fagfellene – som ikke er like kravstore bestandig.

Forskyvning

Samtidig utelukker systemet foredrag og papers på de store praksisrettede bibliotekkonferansene, som IFLA og det norske bibliotekmøtet. De  gir ikke publiseringspoeng. Det gjør heller ikke rapportene som utgis av ABM-utvikling – eller faglige posters, som har blitt en viktig formidlingsform de senere årene.

Det er rimelig å tro at tellekantsystemet vil gi redusert innsats innenfor bibliotekenes praksisfelt: undervisning, veiledning, praksisrettet utviklingsarbeid og formidling i bib.  Hvilke konsekvenser dette har for kunnskapsproduksjonen over tid er et spørsmål som ikke kan avgjøres ved prinsippielle diskusjoner.

Vi må i stedet se konkret på publikasjonene, publiseringstrendene og de faglige debattene innenfor fagfeltet, slik Nils Roll-Hansen ber om. Jeg kjenner ikke til noen slike studier i Norge.

Enveistrafikk

Vi har innført tunge styringsmekanismer for forskningen – basert på overflateindikatorer. Vi vet svært lite om hva de gjør med fagenes innhold og egenart. Men mekanismene som er valgt, vektlegger forskningsrettet publisering – og belønner ikke faglig utvikling av praksisfeltet.

Jeg frykter derfor en voksende enveistrafikk. På grasrota fortsetter praktikerne med sine egne diskusjoner og utviklingsprosjekter. Forskerne henter problemstillinger fra praksisfeltet, gjennomfører sine prosjekter, og formidler resultatene videre til andre forskere. Men resultatene vender ikke tilbake for å skape forandringer i den løpende praksis.

Hverken forskerne eller praktikerne ser det som sin oppgave å forene de to – altså drive fram  en kunnskapsbasert praksis.

Ressurser

Plinius

VEDLEGG A

Det har gått en interessant debatt om tellekantene i Morgenbladet denne høsten. Jeg siterer fra innlegget Hensikter og virkninger:

Styringsproblemene har vokst i lang tid. Spørsmålet er hvilke reformer som trengs. Tellekantsystemets perspektiv på vitenskapelig forskning kan virke tiltalende enkelt fra et overordnet administrativt og politisk perspektiv. Men det har også skadelige bivirkninger, hevder kritikerne, og derfor er det uegnet til å løse styringsproblemene.

Det mest påfallende ved tellekantdebatten hittil, er fraværet av dem som har hatt hovedansvaret for innføringen av systemet. Jeg tenker på forskningsinstitusjonenes akademiske ledere, rektorer, dekaner, komitéledere, et cetera, de som har støttet tellekantene med større eller mindre entusiasme. Hvordan ser de for eksempel på utviklingen i konkurranse om publikasjonspoeng?

Det ville også være rimelig om Kunnskapsdepartementet sa noe om hvordan det akter å evaluere virkningene av tellekantsystemet. Vil man legge et bredt perspektiv på forskningens samfunnsrolle til grunn? Eller vil det først og fremst dreie seg om telling av publikasjoner i forskjellige kategorier, eventuelt supplert med siteringsanalyser?

Nils Roll-Hansen . Professor emeritus i vitenskaps-historie og vitenskapsfilosofi, Universitetet i Oslo

Morgenbladet, 25. september 2009′

VEDLEGG B

De siste årene har veksten i antallet artikler publisert av norske forskere vært spesielt kraftig. Bare i løpet av 4-årsperioden fra 2004 til 2008 økte dette tallet med 52 prosent, eller 3 000 artikler, og nådde 8 800 i 2008.

***

Norge har siden 2004 hatt en resultatbasert finansieringsmodell for institusjonene i universitets- og høgskolesektoren, hvor vitenskapelig publisering er en av flere indikatorer som gir utelling. Også helsesektoren anvender publisering som budsjettindikator. Tilsvarende modeller har fram til nå ikke vært implementert i de andre nordiske landene.

Med denne modellen har forskningsinstitusjonene i Norge fått insentiver til å publisere og legge bedre til rette for forskningen (Sivertsen, 2008). Det er grunn til å tro at dette systemet har bidratt positivt til den store økningen i den vitenskapelige produksjonen i Norge.

Den faktiske betydningen av modellens insentiveffekter versus andre faktorer er imidlertid vanskelig å fastsette.

VEDLEGG C

Det finnes mange eksempler på at kvantitativ vekst undergraver kvaliteten så vel i forskning som i annen virksomhet. Som Erik Boye hevder i Morgenbladet 30. oktober er flommen av vitenskapelige publikasjoner med trivielt innhold allerede en stor belastning for kvaliteten.

Behovet for empiriske studier av tellekantsystemets virkninger er åpenbart. … Tellekantsystemet er ikke i seg selv er det store problemet. Men det er symptomatisk for en bredere ideologisk utvikling i styringen av vitenskapelig forskning, en utvikling hvor utvendige kvantitative mål på omfanget av forskningsaktiviteten fortrenger en vurdering av det faglige innholdet.

Det er en tendens til å ta for gitt at forskning er bra og at mer forskning er bedre. Det spørres lite om hvilke kvalitetskriterier forskningen tilfredsstiller, og om hvorfor samfunnet har behov for den.

Svar til Andreas Føllesdal. Nils Roll-Hansen

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: