Plinius

fredag, desember 25, 2009

P 185/09: Publisert og praktisert

Filed under: 1bib, debatt, forskning — plinius @ 12:53 pm

Høgskolen i Oslo har satt seg to store mål for de neste fem årene: sammenslåing med Akershus og godkjenning som universitet.

Fusjonsprosessen går på skinner. Motstanden blant personalet var større enn ventet, men har blitt møtt med reisende diplomati – dvs. besøk på avdelingene – og andre inkluderende tiltak. Styrene bestemmer til slutt, men alle skal høres underveis.

Universitetsprosessen er mer innfløkt. Her foregår det (reelt sett) en tautrekking mellom ulike universitets- og kunnskapsmodeller.

Profesjonsuniversitetet

Noen er mest opptatt av den formelle statusen – som først og fremst oppnås gjennom flere professorater, flere publiseringspoeng og fem NOKUT-godkjente doktorgradsprogrammer. Andre legger hovedvekten på å bygge ut et yrkesrettet profesjonsuniversitetet som et alternativ til det forskningsorienterte disiplinuniversitetet.

Jeg støtter profesjonsuniversitetet som målsetting.

Det betyr at de formelle kravene må oppfylles – slik staten sier, men at de ikke bør betraktes som et tilstrekkelig grunnlag for et profesjonsrettet universitet.

Vi bør ikke prøve å konkurrere med Blindern på Blinderns premisser. Et profesjonsuniversitet som mener noe med dette navnet må utvikle sin egen forståelse av institusjonens hensikt, målsetting og utviklingsstrategier.

Det betyr – tenker Plinius – å ta utgangspunkt i praksisfeltets behov for kunnskaper, ferdigheter og utviklingstiltak i kunnskapsøkonomiens første fase. Da må vi først og fremst droppe forestillingen om at antall publiseringspoeng er en passende målestokk for faglig produksjon innenfor høyskolens viktigste fagområder.

Kunnskapsproduksjon

Hovedproblemet skyldes forskjellen mellom kunnskapsproduksjonen i teorifag og i praksisfag.

I teorifokuserte fag – som biologi, sosialøkonomi og kunsthistorie – er forskerens arbeid avsluttet når fagartikkelen eller monografien er publisert. Ved søknader om tilsetting eller opprykk leverer du inn dine publikasjoner. Ingen stiller krav til at resultatene har blitt brukt i det praktiske liv. Anvendelse er ikke et relevant kriterium. Den publiserte kunnskapen betraktes som et gode i seg selv.

I profesjonsfagene er ikke dette tilstrekkelig. Her er målsettingen at kunnskapen blir tatt i bruk. Sykepleieforskningen må føre til mer helse. Pedagogisk forskning må føre til mer læring. De akademiske miljøene kan nøye seg med publisert kunnskap. Profesjonsfagene må ha praktisert kunnskap som målsetting.

Strategiplanen

Flere punkter i Høyskolens strategiplan peker i denne retningen:

  1. Styrket innsats innenfor områdene innovasjon og regional utvikling
  2. Styrket sammenheng mellom FoU og utdanning
  3. Aktiv og allsidig formidling av FoU-resultater
  4. Satsing på samfunnsrelatert FoU

Tellekanter

Men samtidig framstår HiO helt ukritisk i forhold til det nye tellekantsystemet. HiO satser nå meget tungt på fagfelleskrivingen – målet er nesten en fordobling av denne publiseringen fra 2007 til 2011 – mens formidlingen står på stedet hvil:

Vitenskapelig publisering brukes i økende grad for å rangere utdanningsinstitusjonenes kvalitet.

Ved godkjenning av nye doktorgradsprogrammer vurderes kvaliteten på forskningsmiljøet og de faglige tilsatte særlig ut fra deres bidrag til den internasjonale forskningslitteraturen.

Høyt nivå på vitenskapelig publisering er derfor i særklasse det viktigste virkemiddelet for å trekke både faglige og økonomiske ressurser til høgskolen, og for å lykkes med ambisjonen om å bli et universitet.

Praksisnærhet

Som kontrast kan jeg trekke fra en ny britisk analyse – som er langt mer opptatt av spenningen mellom publikasjonsorienterte og praksisorienterte kunnskapsstrategier:

In areas where applied research is a prominent feature, the choice between publishing in a prestigious journals and effective dissemination to potential users may be especially difficult.

Researchers in areas such as cancer studies, nursing, psychology, education and politics all stress the importance of communication and engagement with practitioners and policy-makers.

Communicating knowledge

En kritisk tradisjon

Tiden er begrenset. Den tiden vi bruker til å skape forandring i praksisfeltet – i sykepleie, klinisk psykologi, utdanning og praktisk politikk – kan vi ikke samtidig bruke til å skrive artikler i fagfellevurderte tidsskrifter. Tellekantsystemet er et forsøk på å lede norsk forskning ved hjelp av enkle og mekaniske styringsindikatorer – slik at bevilgende myndigheter slipper å forholde seg til kompleksiteten i kunnskapsproduksjonen.

Men et profesjonsuniversitetet kan ikke utvikle en praksisrettet kunnskapsforståelse og samtidig konkurrere med forskningsuniversitetene om flest mulig publiseringspoeng. Universitetstradisjonen er kritisk – og akkurat nå bør vi være kritiske til tellekantsystemet.

Ressurser

Plinius

VEDLEGG

Klipp fra

Som ellers i høgskolesektoren har omlag halvparten av FoU-tiden vært disponert til praksisnær FoU. Nær kontakt med yrkesutøvernes utfordringer gir et godt utgangspunkt for FoU med høy grad av anvendbarhet.

Manglende teoretisk posisjonering, metodisk systematikk, og fagfellevurdert dokumentasjon og publisering bidrar likevel til at for lite av FoU-arbeidet resulterer i kumulativ kunnskapsbygging med gyldighet utover den lokale konteksten der FoU-prosjektene utføres.

For mye FoU-ressurser brukes dermed på aktiviteter som ikke bidrar tilstrekkelig til overordnede mål om FoU-basert utdanning, styrket publisering og formidling og akkreditering som universitet.

***

Our evidence reflects that continuing variety, but also the increasing dominance of scholarly journal articles, both in terms of the numbers published, and their centrality to researchers’ motivations and perceptions.

In reaching decisions on when, where and how to publish and disseminate their work, researchers are motivated by a number of interrelated factors, beyond the simple desire to pass on their findings to those who may be interested in them.

These motivations include the desire not only to maximise dissemination to a target audience, but to register their claim to the work they have done, and to gain peer esteem and the rewards that may flow from that.

***

Universitets- og høgskoleloven pålegger institusjonene å drive utdanning basert på det fremste innen forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid.

Evalueringen av kvalitetsreformen påpeker at institusjonene bør synliggjøre bedre overfor studentene hvilken forskning som foregår ved eget lærested, og trekke FoU-arbeid inn i undervisnings- og læresituasjoner for studentene.

Gjennom studiets arbeidsmåter må det legges til rette for at studentene utvikler en forskerholdning til eget og andres arbeid.

I innstillingen om reformen påpekte Stortinget betydningen av at studentene på et tidligst mulig tidspunkt involveres i FoU-prosjekter, og anbefalte at de fremste forskerne skulle bidra i undervisningen av studenter på lavere grads nivå.

***

A large number of the sampled researchers [45-50%] showed no identifiable dissemination in the appropriate year, despite the universally acknowledged pressure to publish.

This was the case even though an inclusive definition of dissemination was employed, following the lead of the RAE rules. Again, the arts showed a notable lack of visible output. Without doubt, in this case many, if not most, of the artists and musicians will have been producing work that was accessible by the wider world but this did not show up in the search results.

***

Høgskolen er gjennom sin størrelse den klart ledende høgskolen i landet når det gjelder antall publikasjonspoeng totalt, med økning fra 95 i 2003 til 204 i 2007.

Målt i forhold til antall faglige ansatte ligger den vitenskapelige produksjonen i 2007 (0,3 publikasjonspoeng per faglig ansatt) imidlertid klart bak universitetene (0,8), og også etter høgskolene i Lillehammer, Molde, Bodø og Volda. For å komme på nivå med de nye universitetene kreves en dobling av den vitenskapelige publiseringen per ansatt.

En spesiell utfordring er knyttet til videre utvikling av kvalitetskriterier for dokumentasjon av utviklingsarbeid slik at dette kan gi uttelling som vitenskapelig produksjon.

***

Articles in scholarly journals are more easily ranked and measured using a series of readily-available and increasinglysophisticated metrics; and it is partly because of that – especially in disciplines where they have not predominated in the past – that they have come to dominate all other forms of publication.

Yet there is a rich array of other kinds of output employed and valued by researchers, and many feel uncomfortable with the dominance of the article – particularly the article published in a high-status journal.

They are concerned that communications through other channels – especially those that are better-suited to applied or practice-based research, and to communicating with non-academic audiences – seem to have low status and prestige in the academic world.

***

Kunnskapsdepartementets tilstandsrapport for universitets- og høgskolesektoren 2008 peker imidlertid på at

”Evalueringene som er gjennomført av høyskolenes forskingsmiljøer har nesten entydig pekt på manglende faglig ledelse på så å si alle fagområder. Resultatet har blitt fragmenterte, små og underkritiske enheter med utydelig faglig profil og få felles forskningsinteresser.”

***

Nursing and midwifery

“The practice audience is hugely important because all the research we do should influence how nursing is practised, but then there’s also the influence on fellow researchers and our peers. So you write for both.”

Computer science

“Fundamentally, my incentive is making a difference, and that isn’t necessarily through academic publication.”

Cancer studies

“There’s a real dilemma there … You’re trying to reach as many people as you can because they’re the ones that are going to implement your practice.”

***

  • Forskning og utviklingsarbeid (FoU) er kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap – herunder kunnskap om mennesket, kultur og samfunn – og omfatter også bruken av denne kunnskapen til å finne nye anvendelser.
  • Grunnforskning er eksperimentell eller teoretisk virksomhet som primært utføres for å skaffe til veie ny kunnskap om det underliggende grunnlaget for fenomener og observerbare fakta, uten sikte på spesiell anvendelse eller bruk.
  • Anvendt forskning er også virksomhet av original karakter som utføres for å skaffe til veie ny kunnskap. Anvendt forskning er imidlertid primært rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser.
  • Utviklingsarbeid er systematisk virksomhet som anvender eksisterende kunnskap fra forskning og praktisk erfaring, og som er rettet mot å fremstille nye eller vesentlig forbedrede materialer, produkter eller innretninger, eller å innføre nye eller vesentlig forbedrede prosesser, systemer og tjenester.

***

About the Research Information Network

Who we are

The Research Information Network has been established by the higher education funding councils, the research councils, and the national libraries in the UK. We investigate how
efficient and effective the information services provided for the UK research community are, how they are changing, and how they might be improved for the future.

We help to ensure that researchers in the UK benefit from world‐leading information services, so that they can sustain their position as among the most successful and productive researchers in the world.

What we work on

We provide policy, guidance and support, focusing on the current environment in information research and looking at future trends. Our work focuses on five key themes: search and
discovery, access and use of information services, scholarly communications, digital content and e‐research, collaborative collection management and storage.

How we communicate

As an independent voice, we can create debates that lead to real change. We use our reports and other publications, events and workshops, blogs, networks and the media to communicate our ideas. All our publications are available on our website at www.rin.ac.uk

4 kommentarer »

  1. […] Kilde Å utvikle seg mot et universitet er først og fremst en faglig prosess – en svært krevende sådan.Nye doktorgradsprogram må utvikles,krafttak må tas for å øke forskningsaktiviteten og forskningskvaliteten ved alle høgskolens enheter, fagansatte må gis mulighet og ressurser til videre utvikling opp mot professornivå, faglig infrastruktur, f.eks. bibliotektjenester, må bygges opp til det nivået som kreves på et universitet Å bygge den faglige plattformen som realiseringen av universitetsmålet krever, forutsetter at vi – ledelse og ansatte – har fullt fokus på den oppgaven i de nærmeste årene.Å fusjonere to høgskoler er først og fremst en organisatorisk prosess – en svært krevende sådan. Å bygge denne nye organisasjonen, krever at vi – ledelse og ansatte,- har fullt fokus på den oppgaven de nærmeste 2-4 årene.Fordi begge oppgavene er så krevende og fordi begge vil kreve fullt fokus om vi skal klare å løse dem på en forsvarlig måte, er vi nødt til å velge hvor vi skal begynne – hvilken av dem som skal komme først. For meg er det ikke tvil om at det må være målet om profesjonsuniversitet. Skriv en kommentar […]

    Tilbakeping av SK 15/10 « Plinius — søndag, april 18, 2010 @ 10:44 am

  2. […] Kilde Å utvikle seg mot et universitet er først og fremst en faglig prosess – en svært krevende sådan.Nye doktorgradsprogram må utvikles,krafttak må tas for å øke forskningsaktiviteten og forskningskvaliteten ved alle høgskolens enheter, fagansatte må gis mulighet og ressurser til videre utvikling opp mot professornivå, faglig infrastruktur, f.eks. bibliotektjenester, må bygges opp til det nivået som kreves på et universitet Å bygge den faglige plattformen som realiseringen av universitetsmålet krever, forutsetter at vi – ledelse og ansatte – har fullt fokus på den oppgaven i de nærmeste årene.Å fusjonere to høgskoler er først og fremst en organisatorisk prosess – en svært krevende sådan. Å bygge denne nye organisasjonen, krever at vi – ledelse og ansatte,- har fullt fokus på den oppgaven de nærmeste 2-4 årene.Fordi begge oppgavene er så krevende og fordi begge vil kreve fullt fokus om vi skal klare å løse dem på en forsvarlig måte, er vi nødt til å velge hvor vi skal begynne – hvilken av dem som skal komme først. For meg er det ikke tvil om at det må være målet om profesjonsuniversitet. Skriv en kommentar […]

    Tilbakeping av SK 15/10: Håkken ska en go’blunke tel? « Plinius — søndag, april 18, 2010 @ 10:45 am

  3. continuously i used to read smaller content which
    also clear their motive, and that is also happening with this paragraph which I am
    reading here.

    Kommentar av Chun — lørdag, september 27, 2014 @ 11:10 am

  4. I do consider all of the ideas you’ve introduced to your post.
    They’re really convincing and will certainly work.

    Still, the posts are too brief for starters. May you please prolong them a little from subsequent time?
    Thank you for the post.

    Kommentar av Love Poems for Him — søndag, november 22, 2015 @ 11:05 am


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: