Plinius

mandag, desember 28, 2009

P 186/09: Produktiv forskning

Filed under: 1bib, debatt, forskning — plinius @ 1:21 pm

Kunnskapssamfunnet biter seg fast.

Countries whose university systems are largely publicly-funded routinely check up on the research quality of individual universities to ensure that they are squeezing the best possible performance out of their systems.

Norge er åpenbart et land der universitetene finansieres av staten. Når andre land krever mest mulig kunnskapsproduksjon fra sine universitetssystemer, må vi gjøre det samme.

They do this because they see a link between high-quality research and economic development.

hangingtogether.org

 Også Norge må tilpasse seg den globale kunnskapsøkonomiens krav til økonomisk anvendbar forskning. Den viktigste drivkraften bak Kvalitetsreformen og Bolognaprosessen er ikke fagfolkenes drøm om teoretisk innsikt,  men politikernes frykt for det globale markedet:

 

The economic potential of research is growing in importance as national ‘knowledge economies’ recognise the need for international research excellence, and see universities as a key driver.

En selvstendig omverdensanalyse

I denne industrialiseringen av kunnskapsproduksjonen går mange tradisjoner tapt. Dannelsesdebatten viste tydelig nok at mange akademikere misliker utviklingen. Men debatten løp raskt ut i sanden. Dannelsesutvalget foretok ingen analyse av internasjonal utdannings- og forskningspolitikk – altså av drivkreftene bak utviklingen. Det nøyde seg med å si at

senere års reformprosesser i høyere utdanning [i Norge] er et gitt faktum og et utgangspunkt for videre arbeid for å forbedre utdanningene.

Skal du dreie en utvikling, nytter det ikke å protestere mot virkningene. Du må ha en forståelse av årsakene. Utvalget manglet en omverdensanalyse.

Etableringen av et nytt profesjonsuniversitet i Oslo-regionen vil i hvert fall trenge en slik analyse. Departementets ferdigtygde konklusjoner bør ikke aksepteres som en selvfølge. Det var jo den kritiske tenkning vi skulle styrke … Vi har mer enn nok kompetanse til å foreta våre egne analyser av trendene i norsk og europeisk kunnskapsproduksjon. Vi har økonomer og sosiologer, lærerutdannere og mediespesialister, organisasjonseksperter og metodefolk.

Styringssystemer

Utviklingen av nasjonale styringssystemer for kunnskapsproduksjon er en viktig del av tilpassingen til den nye økonomien. Jeg tenker spesielt på DBH – databasen for høyere utdanning – og tvillingparet Frida og ForskDok – som registrerer forskningspublikasjoner, formidlingstiltak, ulike former for utviklingsarbeid og til og med kunstneriske produkter.

På dette området ligger Norge faktisk langt framme. Det er gode grunner til det. Vi kan bygge på en solid planøkonomisk tradisjon, en offentlig statistikk i verdensklasse, to Nobelprisvinnere i økonomi – Frisch og Haavelmo – og selvsagt en dyktig sosialøkonom som statsminister.

Norsk vitenskapsindeks

DBH er godt etablert som et heldekkende nasjonalt system. Kunnskapsdepartement satser nå på å lage et tilsvarende fellessystem Norsk vitenskapsindeks – for forskningsresultater. Indeksen vil bygge på Frida. I tillegg til høyere utdanning vil også helseforetakene og instituttene komme inn som brukere.

Tre av oppgavene som blir mer komplekse og omfattende enn tidligere, er:

  • Koordinering av kvalitetssikring og rapportering av data i relasjon til et stort antall institusjoner som rapporterer i forhold til tre ulike finansieringsmodeller (KD, HOD og NFR)
  • Informasjon, opplæring og brukerstøtte til et stort antall institusjoner
  • Utveksling av statistikk og informasjon med eksterne samarbeidspartnere, for eksempel Norges forskningsråd i forbindelse med evalueringer og Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste i forbindelse med rapportering til DBH

Denne typen registreringssystemer krever kompetanse innenfor forskningsforvaltning, anvendt statistikk og bibliotekfag:

  • Kompetanse innenfor forskningsadministrasjon og -statistikk, herunder bibliometri, bør finnes ved Norsk vitenskapsindeks. …
  • Dette innebærer at man bør ha minst én medarbeider med biblioteksfaglig kompetanse.
  • Internasjonalt blir Current Research Information Systems utviklet på grunnlag av blant annet kompetanse innenfor Library & Information Science, og denne utviklingen bør Norsk vitenskapsindeks delta i.

Bibliotekenes rolle

Det er verdt å merke seg at tilsvarende systemer er innført i en rekke andre land:

We have just published a report which reviews the research assessment regimes of five countries, and the role of libraries in the processes of assessment. … It surveys the research assessment situation in the Netherlands, Ireland, the UK, Denmark and Australia.

(Danmark har i hovedsak valgt å bruke det norske systemet for beregning av publiseringspoeng).

Styringssystemene gjør det samtidig lettere å skille mellom forskningsmiljøer på ulikt nivå:

The Review provides a … glimpse of the trend of concentrating research excellence in a small number of top universities that is now taking shape in many countries, as the competition for research income, top faculty and students becomes one that occurs within a single international marketplace.

Forskningspolitiske valg

Disse prosessene er grunnleggende politiske.

  1. Skal vi ha et nasjonalt system for å måle forsknings- og utviklingsaktivitet?
  2. Hvilke resultater skal måles?
  3. Hvilke resultater skal belønnes?

Denne typen «tekniske beslutninger» er ikke nøytrale. De innebærer prinsippielle politiske valg og har store praktiske konsekvenser. Men det er vanskelig å få en faglig debatt om slike spørsmål, fordi systemene selv er ganske kompliserte.

The high political stakes involved were evident even as the report was being written. In the UK, the pilot exercise for the system that will replace the Research Assessment Exercise (RAE) ditched one of its proposed new thrusts (bibliometrics) and found another (economic impact) for the country’s universities to stress about

Optimistisk indikator

I Norge gjelder for tiden disse svarene:

  1. JA
  2. Alle typer FoU-resultater samt kunstnerisk produksjon
  3. Bare fagfellevurderte publikasjoner

Jeg betrakter det tredje svaret som en lettvint og misvisende løsning på et krevende styringsproblem. Troen på at alle fagområder kan styres fornuftig ut fra en enkelt indikator, er himmelropende optimistisk.

Nederland vurderer for eksempel fire egenskaper ved forskningsmiljøer: akademisk kvalitet, produktivitet, samfunnsrelevans og endringskapasitet (vitality and feasibility).

Dersom vi skal bruke denne typen målstyring, må vi i hvert fall sørge for balansert målstyring. Det betyr å tenke grundig gjennom – og sette opp mål for – alle vesentlige aktiviteter vi ønsker å fremme. Frascati-manualen har en god oversikt over mange av disse aktivitetene. De teller ikke som FoU i statistisk henseende, men de er nødvendige forutsetninger for FoU-produksjonen.

hangingtogether.org

Ressurser

VEDLEGG

Klipp fra A Comparative Review of Research Assessment Regimes

Storbritannia

Research assessment has a long history in the UK. There have been six national research assessments exercises since 1986. The most recent was concluded in 2008 and included an assessment of 2,344 submissions from 159 Higher Education Institutions. …

The report endorsed the use of expert review by disciplinary panels for the 2008 RAE….

The panels themselves comprised over 1,000 members, chosen for their subject expertise and knowledge of the needs of stakeholders such as funders and the users of research outputs.

Australia

Some universities take a wider view of “quality” than the suite of metrics currently being trialled with the ERA. This wider view may include judgements about, for instance, social engagement at a local and national level, the degree of influence an institution has, say, in impacting professional practice or where members of the faculty are opinion leaders or trendsetters.

These sorts of impacts are likely to be largely overlooked by the current system.

Researchers sense very keenly the potential impact of the research assessment process on the quantity and quality of teaching, and perceive this to be one of the key potential downsides of the focus of the current assessment regime on research.

It has been noted that many of the newer universities in Australia tend to prioritise skills development, curriculum reform and vocational training and there is a feeling that, within the new research assessment regime, teachers will begin to feel like second class citizens.

The library is … perceived to be unique in that it is involved with all parts of the information life cycle, from helping researchers to source the information they need to providing advice on bibliometrics.

Some institutions take this further and provide expertise in data management planning and, ultimately, digital data curation. Their acknowledged information-related expertise means librarians are ideally positioned to be at the operational core of an institution’s response to the research assessment process.

Nederland

The key assessment criteria:

  • Quality. An expert committee would reach a judgement on the quality of a research group or programme by considering its academic reputation based on five sub-criteria: quality and scientific relevance of the research; the quality of leadership, research policy and research management; researchers’ academic reputations; organisational factors; and the success of PhD training.
  • Productivity. The expert committee would seek to judge research outputs in relation to the mission of an institute and the resources available to it.
  • Societal relevance. Assessors are tasked with making a judgement as to the societal quality of the work being done (e.g. the ways in which research groups interact productively with stakeholders in society), the societal impact of the work (e.g. work leading to new protocols or laws), and the valorisation of the work (e.g. the application of the work to new products or processes).
  • Vitality and feasibility. This refers to an institute’s management strengths in terms of strategy and adaptability to changes in the organisation’s environment and may manifest itself in, for example, developing policies to focus on particular research themes as their relevance and importance grows.

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: