P 188/09: Bloggåret 2009

Vårt digitale publikum er mer interessert i glitter enn i litter

… atur.  Glamourbibliotekaren er den mest leste bibliotekbloggen i Norge, i følge Twinglys topp-100-liste. I går lå den som nummer 55. Eiriks forfatterblogg ligger høyere (nr. 11) – men dette er jo ikke en bibliotekblogg i Lovens forstand.

Loven vest for Plinius

Skal du komme med på min liste, må du enten ha bibliotek som ditt hovedtema – eller identifisere deg selv som bibliotekar. I så fall kan du skrive om hva du vil. Denne kategoriseringen er ikke filosofisk, men sosialt begrunnet. Bibliotekarer er interessert i to ting:

1. hva som foregår på bibliotekene – åkke som
2. hva andre bibliotekarer driver med – åkke som

Litt færre enn i fjor

I løpet av året 2009 har det dukket opp ca. 45 nye bibliotekblogger. Det er noe færre enn i de tre siste årene:

• 68 nye blogger i 2008
• 71 i 2007
• 53 i 2006

men atskillig flere enn i 2005 (25).

Elefantene kommer

Den viktigste nye trenden er nok at noen store og tunge organisasjoner har våget å åpne seg mer mot verden rundt.

Jeg tenker på spesielt på Nye Deichman – offisiell blogg for nytt hovedbibliotek i Bjørvika –, universitetsbibliotekene i Oslo og Bergen, ABM-utvikling (flere nye blogger) og Nasjonalbiblioteket (bokhylla.no). Det dreier seg ofte om en gradvis opptrapping – fra uforpliktende personlige blogger via lokale informasjons- eller prosjektblogger til strategisk sentrale blogger.

Hvis vi ser på de fire «gamle» universitetsbibliotekene, er dagens status:

• Universitetsbiblioteket i Oslo.
  • Ledergruppa blogger i UBtinget. Startet 2009.
• Universitetsbiblioteket i Bergen.
  • Bibliotekdirektør Randi Taxt skriver BibDir. 2009.
  • ERR-BE. Fra Bibliotek for realfag.
• NTNU.
  • Library sharings from Dragvoll library. Ved fagreferent Joost Hegle
  • UBiT 2010.  Dette er en UBIT-intern blogg med informasjon om prosjektet UBiT 2010.
  • Nyheter fra Medisinsk bibliotek, UBIT
  • Flere andre blogger med staben som viktigste målgruppe har nå blitt sperret med passord.
• Universitetsbiblioteket i Tromsø.
  • Fagreferenten forteller. Små glimt fra livet som fagreferent ved Universitetsbiblioteket i Tromsø

Universitetsbiblioteket i Stavanger har kollegabloggen UBIS: Har du en strålende ide? Har du lest noe du vil dele med kollegaene? Er det et møte eller konferanse du vil fortelle mer om? På universitetsbiblioteket i Agder har Birgitte Kleivset brukt blogger i kurs- og formidlingssammenheng i fledre år –  se f.eks.  Kursblogg: No 120 og Bramseil.

Det er foreløpig bare Oslo og Bergen som bruker blogger til å føre strategiske debatter.

Ressurser

Plinius

• SK 52/08. Bloggåret 2008.

Årets bloggposter om blogging

• SK 25/09. Blogging og læring. Blogger som pedagogisk verktøy.
• SK 16/09. Blogging i sentrum. Når lederne begynner å blogge.
• SK 14/09. Indikatorblogging. ABM-utvikling legger fram forslag til indikatorer for UH-bibliotek
• P 150/09: Få blogger fra fagbibliotek. Bare sytten aktive.
• P 141/09: Halvparten bobler videre. Tredve nye blogger i 2009.
• P 129/09: Bokhylla blogger. NB åpner for dialog
• P 128/09: Museumsblogger og publikumssøk. En tradisjonell sektor begynner å fornye seg
• P 37/09. Når sjefen blogger. Randi Taxt fra UBB går foran.
• P 29/09. Digital skole i startgropa. Også Solhjell blogger.
• P 7/09. Blogging om Gaza. Grasrota sier fra.
• P 6/09. Bibliotekarene og nettdebatten. Et nytt offentlig rom.
• P 5/09. Bloggdebatt i Bergen.  Hvorfor kan ikke nettet være som papiret?
• P 2/09. Fyrverkeri i Bergen. Bibliotekar utløste bloggdebatt.

Engelsk

• PS 7/09. Blogging in context. Using blogs in teaching and learning.
• PL 67/09: Learning by blogging. Our Erasmus interns explore the educational role of blogs.
• PL 58/09. Blogging bounty. When will the world’s bloggers be properly rewarded …
• PL 57/09. IFLA blogging 2009. Variable blogging – but massive twittering – in Milan.
• PL 19/09. Private, personal, public. Blogs move boundaries, but do not abolish them.
• PL 11/09. Blogging and pictures from Porto.
• PL 10/09. Live blogging from Porto
• PL 2/09. IFLA blogging most popular,  Visits to Plinius in 2008.

VEDLEGG

Eksempler

Deichman

Les Roger Sandviks velskrevne innlegg på Nye Deichman – Våger biblioteket å være arena for fri debatt?

• Langs den første veien [fri debatt] er engasjementet stort og temperaturen høy. …
• Den andre veien, informasjonsstien, synes noe mer puslete i sin framtoning.
• Kommunikasjonen går én vei, publikum gis ikke rom for å melde tilbake, bare motta.
  
• I dette bildet står biblioteket som en passiv formidler av offentlig informasjon.
• Mitt inntrykk er at bibliotekene i svært liten grad legger til rette for fri og frisk debatt, og velger den sistnevnte veien.

UBO

ABMs framtid har vært mye diskutert i høst. I løpet av de siste fire årene har Trond Giske – godt hjulpet av Knut Olav Åmås – gitt bibliotekene en mer framskutt plass i den offentlige debatten. Jeg tror de nye lederne – Anniken Huitfeldt i departementet og Stein Slyngstad i direktoratet – vil fortsette synliggjøringen – ut fra sine premisser.

I denne sammenhengen står ABM-utvikling – og det spente forholdet mellom halvbroren og hovedbygget – sentralt. UBO (ved Halvor Kongshavn) har kommentert dette på bloggposten ABM, NB og UB

ABM har så langt ikke svart til forventningene. UBO er således ikke sikre på om etableringen av ABM var et riktig grep. Men dersom ABM skal fortsette virksomheten, er det særlig viktig for UH-bibliotekene at:

1. Innsatsen i forhold til hver sektor styrkes – for så å skape grobunn for samarbeid der det er naturlig
2. ABM forholder seg aktivt til at UH-bibliotekenes forankring er i egne institusjoner, fagdepartement og hos øvrige aktører innen forskning og høyere utdanning
3. Kunnskapsdepartementets rolle styrkes
4. Forholdet til biblioteksektoren generelt og til UH-bibliotekene spesielt styrkes
5. ABMs rolle i forhold til Nasjonalbibliotekets avklares og tydeliggjøres
6. Det nasjonale digitaliseringsarbeidet avklares mellom aktører og interessenter
7. Det satses sterkere på ABM som et koordinerende utviklingsorgan
   
8. De økonomiske rammene er tilfredsstillende

For meg er de uthevede punktene sentrale. Når det gjelder (5) og (6), er det viktigere å få en bærekraftig løsning – ut fra  brukernes interesser – enn en administrativ avklaring.

Bergen

Bloggposten Analyse av forskningsdata viser at UBB (med rette) satser bevisst på bibliometri:

den nye gruppen innenfor bibliometri ved UB … består av følgende personer:

• Dag W. Aksnes (NIFU STEP) – i 20% bistilling ved UB
• Anne G. Steine Asserson (Frida)
• Tor Øyvind Fosse (Frida)
• Susanne Mikki (UBBRB)

I styringsdialogmøtet har KD bedt UB om – å være mer offensive når det gjelder analyse og bruk av forskningsdata (publikasjoner). UB fikk derfor midler i to år for å bygge opp et analytisk miljø når det gjelder analyse av forskningsdata (publikasjonsdata) ved UB.

Dette er en vanlig aktivitet ved Universitetsbiblioteker i mange land, bla. Sverige.

Fredag var det UB-forum der den nye gruppen innenfor bibliometri ved UB presenterte seg. Gruppen ble opprettet i vår og består av følgende personer:Dag W. Aksnes (NIFU STEP) – i 20% bistilling ved UB
Anne G. Steine Asserson (Frida)
Tor Øyvind Fosse (Frida)
Susanne Mikki (UBBRB)

Gruppen ble opprettet som et svar på at UiB har fått kommentar fra KD (i styringsdialogmøtet)om å være mer offensive når det gjelder analyse og bruk av forskningsdata (publikasjoner). UB fikk derfor midler i to år for å bygge opp et analytisk miljø når det gjelder analyse av forskningsdata (publikasjonsdata) ved UB. Dette er en vanlig aktivitet ved Universitetsbiblioteker i mange land, bla. Sverige.

Bibliometrigruppen arbeider med følgende oppgaver (ikke utfyllende):

Analyser av den vitenskapelige publiseringen ved UiB på fakultets og instituttnivå basert på data fra Frida. Publiseringsprofiler (nivå I og II), tidsserier, sammenligninger med andre fagmiljø i Norge etc.

* Finne frem data og indikatorer til budsjett, forskningsmeldinger, strategiske planer etc. ved UiB

* Kvalitetsikring av data, formidling av data/statistikk og rutiner i FRIDA

* Opplæring/innføring i tema knyttet til analyse av forskningsdata/bibliometri for personale ved UB og for interesserte forskere ved UiB.

* Vurdering av eventuelle lokale modeller for bruk av bibliometriske metoder

* Forskningsprosjekter helt eller delvis basert på data fra UiB (i samarbeid med NIFU STEP)

På fredag fikk vi høre litt om bruken av bibliometri rent generelt. Vi fikk også høre litt om en analyse som nå er sendt ut til fakultetene til kommentarer (Dag W. Aksnes). Anne G.S. Asserson snakket om analyse av data om formidling fra Frida og Susanne Mikke gav oss en flott sammenligning av data fra Web of Knowledge (ISI) og Google Scholar. Susanne fortalte oss også om h-indeksen, en mye brukt indikator.

At vi på biblioteket har slik kompetanse er nyttig og vi kan bidra til å skape en bedre forståelse om hvordan bibliometriske analyser blir brukt, både analytisk og strategisk. Ikke minst kan dette bidra til å avlive en del myter som florerer rundt både KD sin finansieringsmodell og bibliomtriske analyser generelt.

Reklamer