SK 1/10: Vårt daglige nett

Nesten tjue år har gått.

Høsten 1991 arrangerte bibliotekutdanningen i Oslo seminaret Bibliotek 2020. Seminaret var lukket – by invitation only. Her skulle forandringskreftene møtes – de som ønsket å vekke bibliotekvesenet fra dvalen. I miljøet var dette lite populært. Hvorfor dem og ikke meg?

Bibliotek 2020 var lagt opp som et prosessverksted, ikke som en samling foredrag med høflige kommentarer. Vi tok det for gitt at digital teknologi ville snu mye i samfunnet på hodet. Vi ville at deltakerne skulle bli bedre forberedt til å handle. Da nytter det ikke å lytte til ekspertene. Folk må ta stilling til spørsmålene.

Tar man stilling, kan man imidlertid ta feil. Derfor er det alltid tryggest å vente. Da tar man aldri feil.

På hodet

I mellomtida har verden blitt snudd på hodet.

• Hjemme-PC ble først registrert av SSB i  1993. Da var det 33% av husholdningene som hadde PC hjemme. Nå ligger tallet over 90 prosent.
• Internett ble først registrert i 1997 – med 13 prosent. Nå ligger tallet over 85 prosent.
• Bredbånd ble først registrert i 2000 – med 2 prosent. Nå ligger tallet over 72 prosent

I 1991 var WWW en nyfødt baby. Nå har nettet begynt å dominere vår daglige bruk av medier.

• Midt på nittitallet brukte vi gjennomsnittlig ti minutter daglig ved vår hjemme-PC. I dag bruker vi over en time.
• I 1991 brukte vi gjennomsnittlig sytti minutter om dagen til å lese på papir. I dag bruker vi femti minutter.

Vi leser mer – totalt sett

Den samlede tida til lesing (papir + nett) har økt med 25 minutter fra 1995 til 2008. Men papirets andel synker

• i 1995 ble nesten nitti prosent av lesetida brukt på papir (87%)
• i 2008 ble bare førtifem prosent brukt på papirmedier

Det er aviser og blader som har tapt terreng. Bøkene har holdt seg oppe: 14 minutter pr. dag i 1991 og 13 minutter pr. dag i 2008.

Det er all grunn til å tro at overgangen fra papir til nett vil fortsette. Periodika på papir ligger dårlig an. På sytten år har

• avislesing sunket fra 39 til 27 minutter pr. dag
• ukeblad sunket fra 8 til 4 minutter
• tidsskrifter fra 6 til 4 minutter
• tegneserieblad fra 3 til 1 minutt

I lys av den langsiktige etterspørselen virker Kulturrådets satsing på masseutdeling av kulturelle tidsskrifter på papir lite strategisk.

Faglitteraturen synker på papir

Bøkenes framtid er mer sammensatt. Selv om boklesingen holder seg oppe, ser vi en dreining i etterspørselen: det leses flere romaner og færre fagbøker. På en gjennomsnittsdag rundt 1994 hadde 62 prosent lest i en roman eller novelle. Rundt 2007 var tallet steget til 67 prosent.I samme periode sank alle typer fagboklesing (på fritida):

• Biografi og memoarer fra 9 til 6 prosent
• Samfunn, politikk, kunst og historie fra 7 til 6 prosent
• Natur, teknikk og friluft fra 4 til 3 prosent
• Religiøs litteratur fra 3 til 2 prosent
• Skuespill og dikt fra 1 til under 0,5 prosent (registreres som 0)

Andre sjangre, som bl.a. inkluderer ungdomsbøker, gikk opp fra 14 til 16 prosent.

Kilde: Norsk mediebarometer 2008. Bøker. Siden tallene svinger litt fra år til år, har jeg «stabilisert» dem ved å beregne treårige gjennomsnitt – for årene 02, 04 og 06; og for årene 06, 07 og 08, henholdsvis.

– og stiger på nettet

Utlånet av bøker fra folkebibliotekene viser også langt raskere nedgang for (den voksne) faglitteraturen enn for skjønnlitteraturen. Det er rimelig å tro at «nettet har skylda»: faglig lesing på nettet erstatter faglig lesing på papir. Wikipedia er det tydeligste eksempelet.

1. Papirleksikonet har blitt utkonkurrerte av nettleksika
2. Betalingsleksika på nettet har blitt utkonkurrert av gratisleksika
3. Sentraliserte leksika på nettet har blitt utkonkurrert av distribuerte leksika (der brukerne selv bidrar)

Punkt tre gjelder imidlertid ikke spesialiserte fagområder, som Encyclopedia of Life og Stanford Encyclopedia of Philosophy.

Leseplatenes tiår

Det første tiåret i vårt nye sekel har rusket grundig opp i musikk- og avisbransjen. Det betyr ikke at vi leser færre nyheter og lytter mindre til musikk enn tidligere. Det er bruksmåten som forandrer seg – ikke kvantiteten.

Nå står bokbransjen for tur. I 2010 kan vi observere leseplatenes første famlende skritt i det norske bokmarkedet. Drammensbiblioteket og Eirik Newth har allerede tatt barna med på tur ut i terrenget, der forlagene står og hutrer i vinterkulda. De som vil vite mer om hva som kommer, må se på markedsanalysene fra USA.

Plinius har ingen spesiell innsikt på dette området. Men det jeg tar for gitt er

1. at mye uventet vil skje
2. at mange vil bli sure – og be staten beskytte deres interesser
3. at mange vil bli glade – og be staten la utviklingen gå sin gang

Jeg sier dette ut fra mitt kjennskap til middelalderens laugsvesen. De som har bygget sine virksomheter på en type teknologi, vil alltid oppleve radikalt ny – det vi kaller disruptiv – teknologi som urettferdig. Den edle sverdkamp ble ødelagt av skytevåpen. Hvor ble det av ridderligheten? Gutenbergs svarte kunst pulveriserte skrivernes tusenårige tradisjon. Han fulgte ikke spillereglene.

Leseplatene er like skumle. Forlagene mister kontrollen med tekstene. Og hvordan skal de da tjene nok penger til å betale forfatterne for deres ubetalelige bidrag til verdenskulturen og det norske språkfellesskap? Det vet heller ikke Plinius.

Nye fortellinger

Bokas problem er imidlertid større enn dette. Leseplatene bevarer i hvert fall bokas tradisjonelle form –  en avgrenset mengde svarte ord på en lys og transportabel flate. Tiåret som kommer vil i tillegg bli preget av dypere forandringer i tekstfeltet.

For bibliotekene ligger hovedvekten fortsatt på det enkelte skrevne verk – enten det nå er et dikt, en roman eller en fagartikkel. Nå beveger vi oss inn i et langt mer mangfoldig tekstunivers.

Wikipedia er ikke et vanlig leksikon. men et kunnskapsfellesskap med det tradisjonelle leksikonet som sammenbindende metafor. Wikipedia spenner over flere medier og sjangre – og har en unik språklig rekkevidde. FaceBook er ikke bok, men et sted. Assassin’s Creed II bringer deg ansikt til ansikt med Machiavelli og Leonardo da Vinci. Hvis du ikke har lyst til å snikmyrde dine fiender – selv om de fortjener det, kan du benytte spillet til å utforske Firenze på fjorten- og femtenhundretallet.

World of Warcraft er ikke en lineær fortelling, men en verden der deltakerne kan skape sine egne heroiske fortellinger.  NDLA er ikke en samling lærebøker, men et første skritt i retning av en sammenhengende pedagogisk arena for læring.

Det kjente og kjære, faste og fortrolige smuldrer langsomt opp. Nye former for tekst og læring, arbeid og produksjon gror fram. Ungdommen og underholdningsbransjen er tidlig ute. De brøyter seg rydning i svarteste skog. Voksenfolket og ansvarlige myndigheter tripper forsiktig etter.

I mellomtida diskuterer vi bibliotekenes rolle så fjærene fyker. Hvem som har rett, får vi se i 2020 – men da har vi sikkert andre problemer å ta oss av.