Plinius

mandag, januar 11, 2010

P 9/10: Konkurransen i læringslivet

Filed under: 1bib, utdanning — plinius @ 7:55 am

Bibliotekarene er en liten gruppe.

Av Norges to hundre tusen (!) studenter på hel- eller deltid  er det omtrent seks hundre som studerer bibliotekfag. Men alle norske studenter er i samme båt.

Kunnskapsøkonomien trenger seg på. Staten fester grepet. Industrisatsingen fra etterkrigstida blir erstattet av investering i kunnskapskapital. Høyere utdanning er statens nye jernverk -og må styres som et storkonsern.

Organisert anarki

Ta Norges største universitet. McKinsey-rapporten slaktet universitetets tradisjonelle kultur – det organiserte anarki. UiOs forslag til ny strategisk plan viser hvordan det globale kunnskapsmarkedet slår inn. UiO skal

  1. styrke kvalitetskulturen i organisasjonen
  2. samarbeide mer med de mest attraktive miljøene og konkurrere bedre om de beste forskerne og studentene.
  3. integrere utdanningen og forskningen bedre og heve utdanningsambisjonene
  4. være mer åpen, synlig og aktiv som samfunnsinstitusjon, nasjonalt og globalt.
  5. skaffe seg et større økonomisk handlingsrom gjennom å utnytte sine samlede ressurser mer strategisk
  6. etablere et helhetlig program for menneskelige og materielle ressursers bidrag til kunnskapsproduksjonen.

Språket er som i næringslivet forøvrig

  • kunnskapsproduksjon
  • økonomisk handlingsrom
  • konkurrere om de beste
  • integrere utdanning og forskning
  • kvalitetskultur
  • åpen, synlig og aktiv

Dannelsens betingelser

I kunnskapsøkonomien er høyere utdanning en sentral del – kanskje den mest sentrale delen – av næringslivet. I fjor etterlyste prorektor Inga Bostad (06-09) mer dannelse. Den debatten har sildret ut i sanden. Bare sutring, sier Tore Stubberud og svinger øksa:

Dokumentet gir oss noen lesefrukter, og eksemplifikasjoner, men ikke noe konsistent begrep om dannelse, og ingenting om dannelsens materielle betingelser i Norge

Nå styrker UiO båndene til arbeids- og næringsliv. Siden miljøet er akademisk, kaller man det dialog. Det høres mer filosofisk ut. Men realiteten ligger fjernt fra Platon, Humboldt og Habermas. Forholdet til yrkeslivet dreier seg om tilbud og etterspørsel, penger og posisjoner.

  • Ottersen mener at en god dialog med arbeids- og næringsliv er viktig i denne sammenhengen.
  • – Vi må definere hvilke behov samfunnet vil ha for kunnskap og arbeidskraft i årene som kommer og møte dette.
  • Han understreker at UiO ikke bare skal svare på bestillinger fra næringslivet.
  • –Vi skal fortsatt selv ta stilling til hva vi mener vi skal forske og undervise på, men en dialog med næringslivet er viktig av mange grunner.
  • – Samfunnet er i omstilling, og det krever kunnskap og svar på spørsmål som universiteter er særlig kvalifiserte til å gi.

Resten av artikkelen – som altså heter Dialog med arbeids- og næringsliv – er viet ulike samarbeidstiltak.

Berget det Blå

Jeg klager ikke. UiO ser verden i hvitøyet og velger kurs deretter. Det er bare den språklige tilsløringen av kunnskapsøkonomiens barske realiteter jeg stusser over.  Den som ikke produserer, får heller ikke forske. Den som ikke studerer noe nyttig, ender på arbeidskontoret. Norske fagforeninger ber ikke om dialoger med arbeidsgiverne. De forhandler med dem.

UiO og HiO lever i samme materielle verden. Vårt nye profesjonsuniversitet må forholde seg til det samme yrkeslivet og de samme dype forandringene som breddeuniversitetet på Blindern. Skal HiO og HiAk bli synlige, aktive og attraktive ved siden av UiO, må vi velge vår egen vei til universitetsstatus, kongsdattera og Berget det Blå.

UiO satser på å bli et forskningsuniversitet av høy internasjonal standard, der forskning, utdanning, formidling og – ikke minst – innovasjon skal bli mer integrert enn i dag. Omgivelsene skal møte et samlet universitet.

Jeg kjøper prinsippet om integrasjon mellom de fire virkefeltene. Også vi på høyskolen har tatt noen forsiktige skritt i denne retningen.

Profesjonsuniversitetet

Men de fleste jeg prater med på HiO, er mer opptatt av spenninger enn av synergier.

Dersom forskning og undervisning skal integreres, må begge aktiviteter legges om. Undervisningsbasert forskning er fullt mulig – spesielt litt ut i studiene. Men nye opplegg kan ikke gjennomføres ved å fyre opp med noen ildsjeler. Det er systemene og kulturen som må endres. Da må organisasjonen og ledelsen gå foran – eller i det minste stille seg bak de som prøver ut nye praksiser.

HiO formulerer sine overordnede mål slik. HiO skal

  1. utvikles mot å bli et universitet med høy kvalitet innen yrkesrelevante studier og profesjonsrettet forskning.
  2. bidra til innovasjon og verdiskaping i et flerkulturelt og internasjonalt arbeids- og samfunnsliv.
  3. drive aktiv formidling av kunnskap på sine fagområder og være samarbeidspart for aktører i regionen.

Det meste av dette kunne også UiO sagt. De tre elementene som skiller HiO fra universitetet er vektleggingen av

  1. yrkesrelevante studier
  2. profesjonsrettet forskning
  3. flerkulturell innovasjon og verdiskaping

Disse er det verd å prioritere. Bislett kan ikke konkurrere med Blindern om å bli et forskningsuniversitet av verdensklasse. Men sammen med HiAk har vi gode forutsetninger for å bli et profesjonsuniversitet på høyt internasjonalt nivå.

VEDLEGG

Fra McKinsey:

Kvalitet for et forskningsuniversitet handler primært om å utvikle forskning av høy internasjonal standard. Forskning er den viktigste kjemeaktiviteten og dette bør være et fokus for hele organisasjonen. Dette betyr ikke at utdanning, formidling og innovasjon ikke er viktig, men snarere at forskning er den fundamentale aktiviteten. Sagt annerledes – uten et fundament i forskning av høy intemasjonal standard er det ikke mulig å skape verken studiemiljøer eller innovasjonsmiljøer i verdensklasse.

McKinsey-rapporten

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: