Plinius

tirsdag, januar 12, 2010

P 10/10: Statistikkens tiår

Filed under: statistikk, utdanning — plinius @ 10:09 am

Neste tiår tilhører statistikerne.

La meg ta et konkret eksempel. Hvorfor synker karakterene for bibliotekstudenter? Fra 2006 til 2008 sank snittet ved det treårige bibliotekstudiet i Oslo fra 3,3 til 2,5, viser Databasen for høyere utdanning (DBH).

Dette er en uvanlig stor nedgang.

Jeg håper på en debatt i fagmiljøet. Hva er det som foregår med studiet? Statistikken forteller oss at det skjer noe merkelig. Men tallene viser ikke hvorfor det skjer.

Man kan selvsagt mene mye. Dreier det seg om

  • svakere studenter?
  • strengere vurdering?
  • mindre undervisning?
  • latere studenter
    • som er noe annet enn svakere – de kan jo være giddalause genier …
  • dårligere undervisning? (God forbid!) …

Skal vi undersøke – og ikke bare synse om – dette, trenger vi imidlertid mere statistikk.

Statistikk og debatt

Et viktig trekk ved kunnskapssamfunnet er den økte bruken av statistikk  i offentlig debatt. For noen få år siden ville opplysninger om gjennomsnittskarakterer ved ulike studier ikke vært tilgjengelige uten et møysommelig gravearbeid. Nå flommer tallene inn. PISA og TIMSS forandrer norsk skoledebatt – ikke ved å presentere pedagogiske teorier, men ved å registrere systematiske data.  Datainnsamlingen legger  premisser for den faglige debatten.

Dagens hovedoppslag i Dagsavisen er en statistisk analyse av leksebruk i norsk skole.

Rapporten Homework and pupil achievement: Evidence from TIMSS er den første empiriske analysen av sammenhengen mellom bruk av hjemmelekser og prestasjonene til norske skoleelever med ulik sosioøkonomisk bakgrunn,

Denne studien viser at hjemmelekser slår negativt ut for barn fra lavere sosiale grupper. Det er altså ikke nok å øke læringstrykket – vi må også måle effektene – og se dem i forhold til sosiale ulikheter i Norge.

Dette er tall politikerne må ta hensyn til – uansett hvilket parti de kommer fra. På samme måte ser vi at diskusjonen om sykelønnsordninger mer og mer blir en diskusjon om statistiske sammenhenger.

Karakterstatistikk

Norsk høyere utdanning blir nøye kartlagt fra statens side. Utdanningsstatistikken fra DBH  er meget profesjonelt laget og gir et vell av detaljerte opplysninger – både om bibliotekstudenter og om SNS – d- en Store Norske Studentfabrikk i sin alminnelighet.

Gjennomsnittskarakterene beregnes slik: DBH setter

A = 5
B = 4
C = 3
D = 2
E = 1
F = 0

Bibliotekgjennomsnittet har alstå sunket fra en god C til midtveis mellom C og D.

Sammenlikninger

I DBH er bibliotekutdanninger plassert i samme kategori som litteraturutdanninger og forfatterstudier. Det er omtrent like mange studenter i de to gruppene. Men litteraturstudiet omfatter både bachelor-  (265 studenter i 2008) og masternivå (240).  Masterstudentene har noen bedre karakterer enn bachelorene. Sammenlikner vi på samme nivå, finner vi

  • en liten nedgang – fra 3,3 til 3,1 – for treårig bachelor i litteratur
  • en svak oppgang – fra 3,4 til 3,5 – for litteraturstudier på lavere nivå

Dessuten kan vi sammenlikne med

  • ingen endring for humanistiske fag i sin alminnelighet (3,0 begge år)
  • en svak nedgang for alle fag – fra 2.8 til 2.9

Men hvorfor står ubesvart. Her trengs det noen statistiske analyser …

VEDLEGG

TIMSS kan karakteriseres som en læreplanbasert undersøkelse. Analyse av de forskjellige nivåene i læreplanen står sentralt i TIMSS og et av de viktigste kriteriene for utvelgelse av oppgaver er at de er relevante i forhold til hva som undervises i majoriteten av deltakerlandene. Det er altså det som kan betegnes som ”skolekunnskap” man ønsker å måle.

I PISA, et komparativt internasjonalt prosjekt innenfor utdanning i regi av OECD, har man valgt å bruke et annet utgangspunkt. Her har man utviklet et analyseverktøy (rammeverk) ut fra en konsensus blant deltakerlandene på politisk nivå om hvilke kunnskaper og ferdigheter som vil være nødvendige å inneha for å kunne delta som fullverdige borgere i framtidas samfunn.

I PISA fokuseres det først og fremst på de nyttige sider ved fagene, og man søker å måle elevenes evne til aktivt å bruke sine kunnskaper og erfaringer. OECD ønsker gjennom PISA-undersøkelsen å få et svar på hvor godt skolen forbereder elevene på å møte de utfordringer de trolig vil møte i framtida.

Kilde

Universitetet i Oslo er det største universitetet i Oslo – og nesten to hundre år eldre enn høyskolene i Akershus og Oslo.

UiO har nettopp publisert en evalueringsrapport fra McKinsey. Den beskriver den faktiske ledelsen av vår storebror på Blindern som «organisert anarki» (forøvrig et begrep fra organisasjonslitteraturen). – Det finnes ingen «UiO-kultur – alle skriver og sier det de vil, og det finnes ingen lojalitet», heter det blant annet i rapporten.

McKinsey foreslår en formidabel innstramming av organisasjonen, med langt mer topptung styring, for å gjennomføre visjonen om et internasjonalt forskningsuniversitet – med forskning som den fundamentale aktiviteten. Det nye rektoratet ser ut til å stille seg bak dette perspektivet.

Dagens høyskoler er nyfusjonerte organisasjoner, uten sterk identitet som profesjonshøyskoler. Det er utdanningene som er de viktigste identitetsbærerne.

I denne situasjone er den fremste lederoppgaven for HiO/HiAk å lose organisasjonen fram mot et profesjonsuniversitet som hverken blir et organisert anarki eller en elitær forskningsfabrikk. Jeg tror i grunnen ikke arbeidsdelingen mellom rektor og direktør er avgjørende – det er langt viktigere å plassere utredningsarbeidet i forhold til en virkelighetsforsåelse (omverdensanalyse)og de prinsippielle valgene som en slik analyse peker på.

I dette arbeidet gir Stjernøutvalget, McKinsey og (for å nevne en helt fersk rapport) New assessments and environments for knowledge building (Melbourne:University of Melbourne, januar 2010) utførlige analyser som vi bør forholde oss til

– se http://tinyurl.com/yhsrwhci mht. Melbourne

McKinsey sier:

«Kvalitet for et forskningsuniversitet handler primært om å utvikle forskning av høy internasjonal standard. Forskning er den viktigste kjemeaktiviteten og dette bør være et fokus for hele organisasjonen. Dette betyr ikke at utdanning, formidling og innovasjon ikke er viktig, men snarere at forskning er den fundamentale aktiviteten. Sagt annerledes – uten et fundament i forskning av høy intemasjonal standard er det ikke mulig å skape verken studiemiljøer eller innovasjonsmiljøer i verdensklasse.

Mer om dette på https://plinius.wordpress.com/2010/01/11/uio-og-hio/

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: