SK 28/09: Hage og allmenning

Et bibliotek kan minne om en velstelt klosterhage.

Innenfor murene vandrer munkene og ser til sine urter og grønnsaker: fenikkel og timian, rosmarin og purre. Det første paradiset var en hage.

Her kan vi trekke oss tilbake fra ståk og krangel. Mellom hyllene møter vi stillheten i oss selv – og fortidas store ånder.  Adam ga plantene navn, men det var Dewey som ga dem nummer.

Reformasjonen

Framtidas bibliotekarer må imidlertid ut av klosteret. Reformasjonen – det vil si kunnskapsøkonomien – knuser de gamle murene. Forfattere og lesere, forskere og studenter vil selv delta i tilrettelegging, tolking, organisering og produksjon av kunnskap. Disse aktivitetene foregår først og fremst på det åpne nettet – som i økende grad fungerer som en kunnskapsallmenning. Wikipedia er det mest kjente eksempelet – men det finnes titusener.

Allmenninger er felleseiendom, der alle som vil kan hente – og gi tilgang til – ressurser. I den fysiske verden kan allmenninger bli utsatt for rovdrift. Hav tømmes for fisk og skogene for tømmer. I den digitale verden er det omvendt. Selv om du laster ned hundre artikler, finnes de fortsatt på Wikipedias server.

Men når tekstene forlater klosteret, hva da med papirets munker og nonner? De må bli gjetere i stedet for gartnere, sier noen freidige personer ved Høgskolen i Oslo. Jeg klipper og limer fra et plandokument – og broderer litt i tillegg:

Sivilpedagog

Onsdag 14. oktober arrangerer Pedagogisk utviklingssenter og FoU-laboratoriet LATINA/lab et nasjonalt seminar som de har kalt «Gjetere i kunnskapsallmenningen»:

• I høst går HiO i gang med et nytt utdanningsprogram, som skal føre fram til førstebibliotekarkvalifisering.
• Tiltaket, som inngår i HiOs førstelektorprogram,  gir et utviklings- og praksisrettet alternativ til doktorgradskvalifisering.
• Vi har gått i gang med dette for å utvikle praktiske og teoretiske svar på spørsmålet: Hva vil i særlig grad kjennetegne bibliotekfunksjonen og bibliotekarene i den 10-årsperioden vi nå går inn i 2010-2020?

I dette seminaret settes fokus på følgende problemstillinger:

• Framtidas bibliotekar er både kurator og sivilpedagog.
• Begrepet sivilpedagog er knyttet til bibliotekets rolle som åpent læringssenter.
• Biblioteket vil få en mer sentral rolle i en fornyet funksjon for kunnskapstilegnelse, men utenfor skolen.
• Som fysisk og virtuelt sted kan biblioteket tilby et åpent og uformelt læringsmiljø som bidrar til nye tolkninger av kunnskap og kunnskasprosesser.
• Bibliotekets læringsmodell må knyttes til en ny grammatikk for læring – både som supplement og som kontrast til skolens veletablerte kategorier og forståelsesformer.

Kurator

En kurator (fra latin curare, å ta hånd om, passe på) – sier Wikipedia – er i kunstsammenheng en person som har oppsyn med eller administrerer et museums eller annen institusjons samling eller utstillingsprofil. Kuratortittelen blir i tillegg brukt om museumsansatte som arbeider med pedagogisk tilrettelegging og formidling. Her flytter vi begrepet fra museum til bibliotek:

• Begrepet kurator er knyttet til bibliotekarens rolle som arkivar, organisator og tilrettelegger av forskningsdata, statistikk og dokumentfiler for oppbevaring, gjenfinning og gjenbruk
• Biblioteket vil få en mer sentral rolle i den nye forsknings- og kunnskapsproduksjonen, utenfor forskernes tradisjonelle arbeidsmiljøer
• Som fysisk og virtuelt sted kan biblioteket tilby et strukturert og langsiktig institusjonelt miljø som ivaretar behovet for lagring og gjenbruk av primærdata på tvers av fag og institusjoner
• Bibliotekets forskningsmodell må knyttes til en ny forståelse av forskning som distribuert kunnskapsproduksjon. I dette perspektivet er det først og fremst fagmiljøene – ikke enkeltpersoner – som forsker.

Vi har vært så heldige å få gode innledere fra både Nasjonalbiblioteket og ABM-utvikling, kulturfeltet ellers og fra ledende røster i vårt eget fagmiljø. I tillegg – og ikke minst! – vil de nye førstebibliotekarstipendiatene presentere sine prosjekter.

• Det foreløpige programmet ligger på http://lib.latina.pedit.hio.no/?page_id=1373.
• Påmelding  via http://lib.latina.pedit.hio.no/?page_id=1573.
• Seminaret er gratis, men det er begrenset plass og interesserte bør melde seg på tidlig.

Du kan også lese mer om førstebibliotekarkvalifiseirng på http://lib.latina.pedit.hio.no/.