Plinius

fredag, januar 15, 2010

P 12/10: Bibliotek og byplanlegging

Filed under: 1bib — plinius @ 11:30 am

Huset er en bomaskin, sa Le Courbusier.

Det morsomme med byplanleggere er at de griper fatt i samspillet mellom sosial og fysisk virkelighet. Arkitektur er hverken naken teknikk eller reinspikka sosiologi,  men en særegen sosio-teknisk disiplin.

Hva slags maskin er biblioteket?

Bibliotekfaget dyttes og dras i mange retninger, fra myk formidling av litteratur til massiv lagring av digital kulturarv.  Folkebibliotekene integreres i kulturhus, fagbibliotekene gjenoppstår som læringssentre og Nasjonalbiblioteket vokter store fjellhaller langt mot nord.

Det er ikke humanismen, men samlebåndet som preger overgangen fra analoge til digitale medier.

NBs framtidsvisjon er apokalyptisk: folkebibliotekene vil forsvinne når leserne kan laste ned alt de trenger fra våre – og forlagenes – sentrale databaser. Denne teknokratiske sentralismen reduserer biblioteket til en dokumentsamling – som er nøyaktig halve sannheten. Brukernes levende bruk av biblioteket er den andre halvparten.

Janus

Men jeg tror fortsatt fagets egenart – og bibliotekets beste mulighet i kunnskapssamfunnet – ligger i det sosio-tekniske feltet, der sosiale prosesser – opplevelse, læring, forskning – er vevd inn i tekniske systemer for lagring, koding og tilrettelegging av tekster. Biblioteket er en Janus-institusjon. For å forstå biblioteket som fagområde, må vi forstå skjæringen mellom det sosiale og det materielle.

Rendyrker vi det ene eller det andre forsvinner bibliotekfaget som et eget profesjonsfelt.

Spenningen har alltid vært der. Noen elsket samlingene og noen elsket brukerne. Ytre og indre arbeid, het det i antikken, da alle gikk i 17. maitog og rødvinen kostet seks kroner flaska.

Bibliotekfaget er ikke tvetydig: det har dobbeltheten som tema. I likhet med arkitekturen. Design dreier seg om det samme. Arkitektur er design i stor skala. Biblioteket er en kunnskapsmaskin.

Creative buzz

Heidi Bergsli, som er doktorgradsstipendiat ved HiOs storbyprogram, holdt et engasjert og engasjerende lunsjforedrag på høyskolen i går. Avhandlingen heter [nå] så mye som

When culture finds its harbour: Cities on search for creative buzz. Cultural and spatial strategies in European urban policies.

Heidi snakket bl.a. om

  • Kreativitet
  • Inter-urban konkurranse
  • Ny bypolitikk, governance [se vedlegg]
  • Økonomisk og kulturell globalisering
  • Vekst i kultur- og opplevelsesøkonomien
  • Kunst og kultur som attraktivitetselementer
  • «Kulturbyen» som imagegenererende prosjekt

Hennes mål er å sammenlikne Fjordby-prosjektet i Oslo med den storstilte utbyggingen som er planlagt for havneområdene i Marseille. Hun har skrevet en god del på nettet, så jeg nøyer meg med å trekke noen lærdommer for bibliotekene:

  • Den typiske byplanleggingen etter krigen var preget av funksjonell segregering i soner: boliger (drabantbyer), butikker og kontorer, fabrikkområder, grønne belter
  • Den nye byplanleggingen er preget av funksjonell integrering: boliger og butikker og kultur og kontoreri samme område
  • Prosjektene er store – med store økonomiske konsekvenszer
  • De involverer mange og tunge aktører – både offentlige og private
  • Beslutningsprosessene er innfløkte, langdryge og uoversiktlige (og blir lett udemokratiske)
  • Byplanlegging har store sosiale konsekvenser
  • Oppgradering risikerer å skape sosial segregering (Aker brygge, deler av Marseille)
  • Når møteplassene samles ved sjøen, fjernes de fra de indre bydeler

Nye Deichman

Nye Deichman er mer enn et bibliotekprosjekt. Bibliotek-Norge er invitert til å delta i planleggingen av Nye Deichman – og det er utmerket. Men jeg legger også merke til at invitasjonen kommer i etterkant av alle de store avgjørelsene. I strategifasen var prosessene utilgjengelige.

Bibliotekfolk får lov til å påvirke interiørarkitekturen, men bør holde fingrene unna den egentlige storbypolitikken

The problem one faces in first encountering something as complex and unwieldy as a large-scale urban development is that to grasp even its most basic organizational and operational components takes a great deal of time. With such enterprises, the devil, as they say, is in the detail.

Michael Beers i Art as protagonist

Danske Bent Flyvbjerg har studert tilsvarende planleggingsprosesser i Aalborg – og vist hvordan politiske vedtak på topplan blir vridd og vrengt når de skal settes ut i livet –  innenfor komplse sosiale systemer. Kompleksiteten gjorde det mulig for handelssatnden og byråkratiet å ivareta sine egne interesser – i strid med politikernes intensjoner.

Flyvbjerg har skrevet en glimrende analyse av hele denne prosessen. I en senere bok, Making Social Science Matter (Cambridge University Press. 2001), har han prøvd å utvikle en tilnærming til samfunnsvitenskap som knytter fagene direkte til den sosiale praksis. Her utnytter han praksisteoretikere  som Aristoteles, Foucault og Bourdieu.

På 1.bib-programmet har vi valgt Flyvbjerg som utgangspunktet for vårt eget arbeid med praksisteori. Boka er hverken pensum eller lærebok: disse begrepene hører til en teoretisk og akademisk forståelse av kunnskap og læring. Kunnskap er ikke noe vi har lagret i våre hoder, men noe vi manifesterer gjennom våre praksiser.

Men den er et sted å starte: en konkret.  og ikke altfor høytflyvende – tekst det går an å diskutere med.

Ressurser

Plinius

VEDLEGG

PhD project “Commodification of space and culture. A study of the search for creative buzz by urban redevelopment strategies in European cities”

The thesis research sets out to investigate the use and consequences of spatial and cultural strategies in European metropolitan policy and planning. The investigation will be carried out through a comparative case study of the waterfront developments of Oslo and Marseille. The choice of this topic is based on the observation of the extent to which cities are seduced by cultural consumption strategies when restructuring their cities from the industrial base. In the postindustrial era, spatial strategies such as the redevelopment of ports and industrial waterside areas into multifunctional waterfronts are included in most cities’ plans and initiatives for securing and/ or obtaining economic growth. The inter-urban competition thesis, which is linked to global processes, has come to legitimize the necessity of extensive urban restructuring. The following questions underlie the project: Do urban governments use the same strategies, and are waterfronts homogeneously developed as exclusive “packaged landscapes/ success zones”? What social implications are involved in these development projects? Waterfront developments are culture-intensive. The focus of my project is therefore on the commodification of space and culture through waterfront developments.

Key words: Human geography, political economy, urban governance and planning, local participation, socio-spatial development, generalised gentrification, commodification of culture

Governance

Governance er en betegnelse på samfunnsmessig koordinering og styring.

Både i norsk og europeisk sammenheng har man sett en økende vektlegging av samfunnsmessig koordinering gjennom nettverksstyring, der hvor man tradisjonelt har hatt hierarkisk styring gjennom offentlige institusjoner. Offentlige myndigheter tiltar seg nye roller – og opptrer i økende grad som initiativtakere, deltakere og koordinatorer av nettverk. I næringslivet og privat sektor ser man også fremveksten av nye nettverks- og samarbeidsbaserte koordineringsformer og økt interesse for ‘corporative governance’.

Gjennom en flerfaglig satsing har NIBR som mål å bli et ledende nasjonalt forskningsmiljø på feltet. Governance som forskningsfelt berører samfunnsvitenskapelige temaområder som legitimitet, demokratisk deltakelse, samfunnsmessig effektivitet og politisk styring.

Flyvbjerg

In 2006, New York University Press published a book about the Flyvbjerg Debate, Making Political Science Matter (ISBN 0814740332), with papers by Flyvbjerg, Laitin, Schram, Brian Caterino, Theodore Schatzski, Mary Hawkesworth, Stewart Clegg, Timothy W. Luke, and others. In framing the Flyvbjerg Debate, Caterino and Schram (2006, 1) wrote in the book’s introduction that «The special thing about Flyvbjerg’s challenge to social science is the way it bridges theory and practice in a way that unites philosophical and empirical subdivisions in the social sciences.» Caterino and Schram argue that Flyvbjerg thereby simultaneously provides a strong theoretical foundation for his vision of socially and politically relevant social sciences and illuminates his position with concrete examples from his own empirical research. Flyvbjerg in this manner transgresses disciplinary boundaries to make a more compelling call for a social science that people could use to make a difference in their lives, according to Caterino and Schram.

Wikipedia. Flyvbjerg debate

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: