Plinius

onsdag, januar 20, 2010

P 16/10: La millionene rulle

Filed under: debatt — plinius @ 10:05 am

Kunnskapsforlaget ber om sju millioner til SNL fra staten.

Bildet er fra Dunhuang, en viktig møteplass på Silkeveien.

Hvert år i fem år. Et nasjonalleksikon må jo et land som Norge ha. Når annonsørene uteblir og publikum ikke vil betale for kvalitet, må staten steppe inn. Wikipedia duger ikke. Der kan jo alle skrive hva de vil. Nasjonalbiblioteket og Norsk Faglitterær Forfatterforening støtter ønsket.

Hva som skjer når fem år har gått, kan man kanskje gjette seg til.

Nede på bakken ser verden litt annerledes ut. For de fleste mennesker er Wikipedia et bedre og mere praktisk arbeidsredskap enn Store Norske Leksikon.  Biblioteksvar henviser ofte skoleelever til Wikipedia. Henvisninger til Wikipedia i norske papiraviser er mangedoblet på noen få år.

I dagens Aftenposten skriber Karl Strømstad at SNL taper fordi det ikke er bra nok. Han har sjekket innen ett av sine interesseområder og funnet flere grove feil. Påpeking av disse … medførte ingen reaksjon fra redaksjonens side. Jeg har gjort tilsvarende erfaringer – forslaget om å korrigere den korte artikkelen om Henrik Sjøfareren har ligget på nettet i et halvt år uten re/d/aksjon.

Her kommer noen flere.

Il Milione

I SNL er det Jacob Brinchmann som har forfattet artikkelen om den berømte Marco Polo. Brinchmann skriver at Marco Polo fikk oppnavnet Il milione fordi han alltid brukte store ord og tall når han skildret sine opplevelser. Det samme sier forøvrig den norske Wikipedia.

Dette er i det minste omstridt.

Den engelske Wikipedia forklarer at – The title Il Milione comes from the Polo family’s use of the name Emilione to distinguish themselves from the numerous other Venician families bearing the name Polo. Det samme sier artikkelen om Marco Polo i det tungt akademiske Lexikon des Mittelalters (b. 7, s. 71). Den italienske utgaven av Wikipedia avviser dette:

At tittelen Il Milione – som ble tatt i bruk etter at Marco Polo var død – skulle komme fra familienavnet Emilione … er helt grunnløs [ Del tutto priva di fondamento e prove è la teoria che vuole il titolo postumo del suo libro, «Il Milione», derivato da un soprannome di famiglia, «Emilione» (nome di un antenato di Marco Polo), divenuto per aferesi Milione.]

Britannica har en velskrevet artikkel om Marco Polo av Fosco Maraini, som tidligere foreleste i japansk ved universitetet i Firenze. Maraini er rett og slett usikker på dette punktet.

Språk

Brinchmann sier et Khubilai-khan satte særlig stor pris … på den unge, språkmektige Marco, som underveis hadde lært seg fire asiatiske språk foruten kinesisk. Maraini sier imidlertid at Marco Polo knew little or no Chinese.

De fire språkene Marco Polo snakket, var antagelig mongolsk, arabisert persisk og to tyrkiske dialekter. Jeg kaller dem dialekter, siden de tyrkiske språkene er meget like i grammatikk og ordforråd (SNL: tyrkiske språk). Men altså ikke kinesisk – som var lokalspråket. Herskersjiktet i det mongolske Yuan-dynastiet snakket sentral-asiatiske språk.

Misjonærer eller teknikere?

SNL gir et bilde av Khubilai Khan som kan virke anakronistisk. Brinchmann skriver at Keiseren hadde sendt brødrene Polo tilbake til Europa som sine ambassadører hos paven med brev om at kirkens overhode måtte sende ham ett hundre misjonærer.

En ambassadør – ifølge SNL – er en diplomatisk utsending av høyeste rang, ansees som personlig representant for statsoverhodet med krav på særlige rettigheter. Her ber det kanskje mer dekkende å snakke om budbringere. Begrepet misjonær virker også pussig. Det Khanen var ute etter var vestlige eksperter.

Encyclopedia Britannica snakker bare om one hundred intelligent men. Wikipedia sier:

he tasked them with delivering a letter to the Pope, requesting 100 Christians acquainted with the Seven Arts (grammar, rhetoric, logic, geometry, arithmetic, music and astronomy).

I følge SNL fikk de tre asiareisende… ingen misjonærer med seg til Kina. Men paven sendte faktisk to munker med Polo-familien, forteller Wikipedia: da de kom over en slagmark hvor det ennå lå en mengde døde mennesker og hester, fikk munkene kalde føtter og vendte om.

Småplukk

Brinchmann skriver at boka oppsto da Marco Polo dikterte sine opplevelser til den lærde Rusticiano fra Pisa. Betegnelsen lærd kan gi misvisende assosiasjoner: Rusticiano var en forfattter av Arthurlegender: an adapter of French romances, sier Brehier (Catholic Encyclopedia, 1913).

De tre europeerne drog til Khorasan-området i Iran og videre østover til Badakshan i Afghanistan, hvor de oppholdt seg nesten ett år i påvente av at Marco skulle komme seg etter et malariaanfall, heter det hos SNL.

Det å identifisere bestemte sykdommer ut fra beskrivelser i eldre kilder, er generelt vanskelig. Døde Wergeland av tuberkulose eller lungekreft?  Andre febersykdommer kan forveksles med malaria. Smitten via mygg var selvsagt ukjent i middelalderen. Mange hudsykdommer kunne forveksles med lepra.

Possibly malaria, sier Britannica.

Kom Marco Polo til Kina?

Marco Polos fortelling har alltid vært omdiskutert. Var han en skrønemaker – noe a la John Mandeville (ca. 1360) – som bygde (fritt) på andres beretninger?

Brinchmann viser til senere tiders undersøkelser. De skal ha vist  at stort sett var han en pålitelig beretter. SNL nevner ikke Frances Wood og boka Did Marco Polo Go to China? (Colorado; Westview Press, 1996). Den utløste ny debatt om hvor Marco Polo egentlig hadde oppholdt seg. Wood, som var leder av den kinesiske avdeling ved British Library, besvarte spørsmålet med NEI. Den framstående Mongol-eksperten Igor de Rachewiltz sier JA.

Den tyske Wikipedia-artikkelen om Marco Polo har en grei presentasjon av debatten.

Kvalitet

SNL-artikkelen oppgir ingen kilder og gir ingen innsikt i de omfattende faglige diskusjonene rundt Marco Polo, slik Britannica og den engelske Wikipedia gjør.

  • Den norske Wikipedia advarer leseren: Denne biografien er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
  • Store Norske Leksikon beroliger leseren, ved å markere  at artikkelen er kvalitetssikret.

Forfatteren av Marco Polo er bredt orientert: han har også skrevet artikler om oppdagelsesreiser i Nord-Amerika og Oseania.  Kvalitetssikringen er foretatt av redaksjonen for geografi, som består av medlemmer av leksikonets interne redaksjon med redaktørerfaring innen geografi og samfunnsfag.

Dette minner om Wikipedias egne rutiner. Nye artikler blir raskt sjekket av erfarne wikipedianere med mye redaktørerfaring.

Plinius har ingen spesielle kunnskaper om mongolsk historie eller reiselitteratur i Middelalderen. Men selv en rask sammenlikning med noen andre lett tilgjengelige oppslagsverk, som her, tyder ikke på noen grundig vurdering fra redaksjonens side. Blant de tre redigerte leksika – SNL, Britannica, Lexikon des Mittelalters – og de fire Wikipedia-versjonene jeg har sett på – norsk, engelsk, tysk og italiensk, er nok den tyske Wikipediaframstillingen av Marco Polo den mest overbevisende: fyldig, drøftende og grundig dokumentert.

Kommentar

Hvorfor akkurat Marco Polo?

Forleden dumpet jeg over dette spørsmålet til Biblioteksvar:

  • jeg går i sjuende klasse og har en projekt om Marco Polo kan du sende meg informasjon

Svar

I følge Kunnskapsforlagets generelle vurdering, må dette være et dårlig svar, siden skole-elever ikke bør bruke Wikipedia som kilde . SNL derimot … .

Så jeg sjekket.

Ressurser

Store Norske Leksikon

  • Kunnskapsbase. Leder i Aftenposten 19.1.10
  • Store Norske Leksikon er upålitelig
    • Professor Svein Sjøberg mener 30 artikler om alternativ medisin er helt uvitenskapelige.
    • Hovedredaktør Petter Henriksen i Store Norske Leksikon er delvis enig i kritikken.
    • Stoffet som nå kritiseres, har fått stå i fred i 14 år uten at noen har kommentert det, og etter 14 dager på nett er debatten i full gang.
  • Store Norske i dugnadskamp

Plinius

VEDLEGG

To artikler

Nedenfor finner du to leksikonartikler om habitus. Den ene er fra Wikipedia, mens den andre er fra Store norske leksikon. Men hvem er hvem? Og hvilken er best for studenter?

Habitus – holdning

Tilstand, helhetsinntrykk; i eldre språk mest om ytre tilstand (ytre habitus). I artikkelen Abydos (1869–70), med reiseminner fra Egypt, brukte Ibsen uttrykket «… omskabe individernes hele åndelige habitus», som siden er blitt vanlig både i norsk, dansk og svensk.

Habitus

slik det brukes i samfunnsforskningen er et komplekst begrep, men kan enklest forstås som tillærte tanke-, adferds- eller smaksmønstre. Disse ulike mønstrene, eller «disposisjonene», er resultatet av kulturell læring og tilegnelsen av sosiale strukturer, gjennom individers og gruppers erfaringer. Habitusbegrepet ble brukt allerede av Aristoteles, og senere Thomas Aquinas, men begrepet slik det anvendes i dag ble introdusert av Marcel Mauss, og senere videreutviklet av Pierre Bourdieu.

I Bourdieus teorier er habitus et begrep som benyttes for å analysere relasjoner mellom individers posisjon i det sosiale rommet og deres egne valg, altså hvordan de posisjonerer seg selv og hvordan dette bidrar til å opprettholde makthierarkier.

Livsstil og smak, som ofte innebærer en avsmak for andre gruppers smak, er viktige deler i en persons habitus. Individets habitus preges av den dominerende habitus i den sosiale gruppen individet tilhører. Habitus skaper felles perspektiver på omverdenen og på individers selvforståelse, og er et middel for å avgrense seg fra andre grupper.

***

Leksikonet møter hard konkurranse fra Wikipedia, som i mange sammenhenger er en nyttig og god kilde.

Et brukerbasert nettleksikon som Wikipedia, der bidragsyterne er anonyme, er imidlertid bare et supplement til et kvalitetssikret leksikon der navngitte fagpersoner kan stilles til ansvar for innholdet. …

Mye tyder på at Kunnskapsforlaget selv har vist sviktende vilje og evne til å foreta de investeringer i Store Norske som må til for å gjøre nettversjonen god og aktuell nok. Men over tid mener vi Kulturdepartementet må vurdere denne kunnskapsbanken som et nasjonalt ansvar, og se på muligheter for økonomisk støtte.

Kunnskapsbase. Leder i Aftenposten 19.1.10

Det store dilemmaet er faktisk at de fagansvarlige skal få betalt for å skrive….

Den første fagansvarlige jeg snakket med i går, sa det var uaktuelt for ham å jobbe mye uten lønn. … Skal brukerartikler kvalitetssikres skikkelig, må den fagansvarlige jobbe svært mye. …

Hele hemmeligheten bak Wikipedia er at nettstedet er skrudd sammen for å utnytte brukernes entusiasme…..Store Norske Leksikon er derfor helt avhengig av å gjenskape den samme sportsånden som Wikipedia har.

… Det spesielle er at i denne kampen har også de som ikke har penger fortsatt en fair sjanse.

Store Norske i dugnadskamp

Advertisements

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: