Plinius

lørdag, januar 23, 2010

P 19/10: Kommunegrått hår

Filed under: smil — plinius @ 10:02 am

Hva slags bilde har norsk ungdom av biblioteket?

Bilde: Mosegrønt tre.

Åshild Ubostad Plener undersøkte dette i masteroppgaven  Biblioteket som møteplass for ungdom? (Oslo: HiO, 2008). Hun ba bl.a. ungdom fra ulike miljøer i Oslo beskrive biblioteket som om det var en person.

Ungdom fra «drabantbyrådet» beskrev biblioteket som en kvinne. Her er hovedpunktene:

  1. Hun er veldig blek.
  2. Ikke interessert i sport.
  3. Har kanskje noen katter.
  4. Ikke i nærheten av å være gift.

  1. Enkle klær i grått, svart og mosegrønt.
  2. Streng, kjedelig, smart og veldig intelligent.
  3. Middelaldrende kvinne med kommunegrått hår.
  4. Liker ikke musikk, kan til nød høre på litt klassisk.
  5. Kjører ikke bil, men har en sykkel med kurv foran
  6. Opptatt av miljøvern og samfunn og alt man kan skrive.
  7. Bruker ullsokker året rundt og alltid de beste vinterskoene.

Avis over hodet

Ungdom fra «sentrumsrådet» beskrev biblioteket som en mann:

  1. Han er høy.
  2. Har ikke bil.
  3. Kan en sjelden gang ta trikk.
  4. Liker appelsiner og kamferdrops
  5. Har alltid matpakke og går ikke på kafé.
  6. Stemmer sosialistisk, SV eller kanskje KRF.
  7. Sykler med avis over hodet hvis det regner.
  8. Sitter mye hjemme, er ikke gift og har ingen barn.
  9. Går med bukseseler, skinnvest og halvmåne briller.
  10. Middelaldrende mann med lite hår på hodet og litt skjegg.
  11. Lidenskaplig opptatt av norsk litteratur og holder gjerne timelange foredrag.

Omdømmebygging

I folkets kollektive bevissthet er bøker og bibliotekarer like sammensveiset som Karius og Baktus.  Vi vet hvordan det gikk med dem!

Den nye satsingen på spill og  ungdomskultur er fornuftige mottiltak.

Ressurser

Advertisements

3 kommentarer »

  1. dette er ikkje det minste rart, og eg finnes ikkje overraska.

    Vi har vore altfor lite opptekne som bibliotekarar om korleis vi framstår, korleis vi ser ut, kva slags non-verbale signal vi sender ut. Vi har vore opptatt av det «indre» i den forstand at vi gjer eit godt og skikkeleg handverk, det visuelle som ein del av merkevarebygging har vore mindre viktig, for ikkje å seie fråværande.

    Kvar gang nokon prøver å seie noko fornuftig om profesjonalitet også i det ytre i bibliotekverda, blir det latterleggjort som overflatisk svada. Vi har det meste mytebelagte yrket ein kan tenkje seg, og vi er svært flinke til å leve opp til dette sjølve. Enkelte av oss går rundt som levande parodiar på oss sjølve, det er berre å sjå seg rundt.

    Dette kjem altså frå ei som ikkje har med seg gode helsesandalar verken på jobb eller konferanser. Ingen kan ta frå meg mine høge hælar. Så det!

    Kommentar av Mariann Schjeide — mandag, april 19, 2010 @ 9:00 am

  2. På den annen side; det er kanskje bedre å ha en sterk, om enn fordomsfull, identitet bland Folk Flest enn å være helt usynlige?

    Kommentar av Linda — mandag, april 19, 2010 @ 8:49 pm

  3. Sitat:

    – Hvis det er hårfarge det er snakk om har jeg hørt uttrykket kommuneblond, som er et i utgansgpunktet blondt hår, men ikke skikkelig blondineblondt. Det har gjerne en litt mørkere, «kjedeligere» farge

    Kommunegrå forbinder jeg egentlig ikke med hår, men mer med det mest kjedelige gråfargen man kan tenke seg.

    Kilde

    Kommentar av plinius — mandag, april 19, 2010 @ 10:58 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: