Plinius

onsdag, januar 27, 2010

P 22/10: Norsk kunnskap

Filed under: debatt — plinius @ 10:21 am

Vi trenger nasjonale kunnskapsbaser, sier Kulturdepartementet.

Det kan tolkes i to retninger: som kunnskap om Norge og som kunnskap på norsk.

Jeg tar for gitt at norske forlag, forfattere, forskere og formidlere bør ta et spesielt ansvar for å utvikle kunnskap om Norge og norske forhold. De skriftlige tekstene vil i utgangspunktet produseres på norsk. Også multimediale tekster – som digitale fortellinger, kartverk, statistikk og systematiske observasjonsdata – hører med her.

Alle andre land står i samme situasjon. Danskene må ta hovedansvaret for å utvikle kunnskap om Danmark og danske forhold. Huttetuene må sørge for informasjon om Huttaheiti. Verdens politiske geografi innebærer en naturlig arbeidsdeling når det gjelder kunnskapsproduksjon.

Lokal og global

Det betyr at vi – fra norsk side – kan skille mellom tre kunnskapskategorier:  «norsk kunnskap», «andre lands kunnskap» og «kunnskap forøvrig». Sett ovenfra dreier det seg om to typer kunnskap: lokal og global. Naturvitenskap, teknikk og medisin er typisk globale kunnskapsområder. Litteratur, historie og juss er typisk lokale.

Det globale Wikipedia er det første leksikon som utnytter denne arbeidsdelingen på en systematisk måte. De ulike nasjonale leksika fordeler i praksis ansvaret  for «lokalkunnskapen» mellom seg. Globalkunnskapen er felles, og det  er ingen grunn til at to hundre land skal  oppdatere den hver for seg. Her kan små Wikipediamiljøer trekke veksler på store og sterke språksamfunn.

Som Sue Gardner (Executive Director, Wikimedia Foundation) sier:

Wikimedia is a unique global movement to share the world’s knowledge, to deepen our understanding of the world and each other.

Store Norske Leksikon konkurrerer ikke med det norske, men med det globale Wikipedia. Den kampen kan SNL ikke vinne. Det hjelper ikke med dyktige redaktører og fagforfattere. Problemet gjelder nasjonalleksikonet som litterær form innenfor en global kunnskapsøkonomi.

Tretti prosent norsk

Jeg tipper at omtrent tretti prosent av innholdet i SNL dreier seg om Norge og norske forhold. Dette er et anslag basert på en bitte liten empirisk undersøkelse.

Jeg slo opp hundre tilfeldig valgte sider i den trykte utgaven av SNL og noterte det første ordet på toppen av venstre side. Hele listen står i vedlegget. Ord som – etter mitt høyst personlige skjønn – krever en norsk vinkling, er uthevet. Det betyr at sytti prosent av innholdet like godt kunne vært hentet fra gode utenlandske kilder.

Kunnskap på norsk

Kulturdepartementet legger mer vekt på språkformen:

eit livskraftig digitalt nasjonalleksikon er eit viktig instrument for å sikra norsk språk som formidlingsspråk for fagfolk, fagforfattarar, skuleelevar og studentar.

Det er en interessant hypotese, og jeg ser fram til dokumentasjon som kan bekrefte påstanden. Siden Wikipedia blir langt mer brukt en SNL, ville det også være et godt argument for å forbedre språket i Wikipedia.

Ressurser

Plinius

VEDLEGG

Hundre oppslagsord i SNL

Naturfag, medisin, teknikk – 1 av 24

  1. Aldrovanda (plante)
  2. berylliumbronse
  3. bionikk
  4. boremuslinger
  5. dumdumkule
  6. dyrekull
  7. COMSAT
  8. elementærpartikkelfysikk
  9. farsunditt (mineral)
  10. gravimeter
  11. indusert psykose
  12. jern
  13. krikkand
  14. linse
  15. Mesosauria
  16. mikroskopiske preparater
  17. neshornbiller
  18. ordenstall
  19. seladang (= gaur)
  20. spyttkjertler
  21. tistel
  22. vann
  23. vindublad (plante)
  24. vänerlaks

Geografi – 6 av 25

  1. Amerikas forente stater
  2. Andorra
  3. Argentina
  4. Belgia
  5. Francistown (Botswana)
  6. Himalaya
  7. Holme (tidl. kommune i Vest-Agder)
  8. Hægeland (tidl. kommune i Vest-Agder)
  9. Ifjord (Lebesby)
  10. Kâmpong Sâon (Sihanoukville)
  11. Kazanlák (Bulgaria)
  12. Kilkenny
  13. Kudring (Malaysia)
  14. Kypros
  15. Laos
  16. Lier
  17. Makedonia
  18. Moeris («Storkanalen» Mer-ur)
  19. Moss
  20. Nigeria
  21. Nord-Ossetia
  22. Norskehavet
  23. Ohre (tysk elv)
  24. Poitou-Charentes
  25. Ribe

Personer – 7 av 16

  1. Buøen, Kolbjørn
  2. Chaudhuri
  3. Clark, John Pepper
  4. Boesak, Allan
  5. Forman, Milos
  6. Grønland, Erling (teolog)
  7. Hugo Capet
  8. Kran, Kjell Olav (siviløkonom)
  9. Kroll, Lucien (belg. arkitekt)
  10. Lebesbymannen
  11. Morgenstierne, Otto Christopher von Munthe af
  12. Petersen, Jan
  13. Publilius Syrus
  14. Ravensberg, Ludvig (norsk maler)
  15. Sumner, William Graham
  16. Wallenberg

Kultur- og samfunnsfag m.m. – 16 av 35

  1. alterskap
  2. aryballos
  3. Calvaria
  4. Cuba-krisen
  5. barthianisme
  6. bokkunst
  7. film
  8. fjernsyn
  9. Gerd
    • jotunkvinne – meget vakker
  10. gjødselvann
    • kalles også tvag, land, åle – må ikke forveksles med bløtgjødsel og gylle
  11. guorba (dårlig beite, lite reinlav)
  12. Hambro Bank
  13. Jødedommen
  14. indisk forsvar
  15. innpåmarsj
  16. Mars Inc.
  17. kontinuasjon
  18. leksjon
  19. Leonard-statuetten
  20. libra (latin)
  21. krigsforræderi (juss)
  22. Norge (Kunst)
  23. poloponni
  24. romerbad
  25. slipphake
  26. taktikk
  27. tepidarium
  28. Tiril (navn)
  29. Satellittkonvensjonen
  30. skadeverk (juss)
  31. sosialøkonomi
  32. Universitetet i Bergen
  33. vernepliktig befal
  34. Verdens naturfond
  35. realregister (juss)

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: