P 22/10: Norsk kunnskap

Vi trenger nasjonale kunnskapsbaser, sier Kulturdepartementet.

Det kan tolkes i to retninger: som kunnskap om Norge og som kunnskap på norsk.

Jeg tar for gitt at norske forlag, forfattere, forskere og formidlere bør ta et spesielt ansvar for å utvikle kunnskap om Norge og norske forhold. De skriftlige tekstene vil i utgangspunktet produseres på norsk. Også multimediale tekster – som digitale fortellinger, kartverk, statistikk og systematiske observasjonsdata – hører med her.

Alle andre land står i samme situasjon. Danskene må ta hovedansvaret for å utvikle kunnskap om Danmark og danske forhold. Huttetuene må sørge for informasjon om Huttaheiti. Verdens politiske geografi innebærer en naturlig arbeidsdeling når det gjelder kunnskapsproduksjon.

Lokal og global

Det betyr at vi – fra norsk side – kan skille mellom tre kunnskapskategorier:  «norsk kunnskap», «andre lands kunnskap» og «kunnskap forøvrig». Sett ovenfra dreier det seg om to typer kunnskap: lokal og global. Naturvitenskap, teknikk og medisin er typisk globale kunnskapsområder. Litteratur, historie og juss er typisk lokale.

Det globale Wikipedia er det første leksikon som utnytter denne arbeidsdelingen på en systematisk måte. De ulike nasjonale leksika fordeler i praksis ansvaret  for «lokalkunnskapen» mellom seg. Globalkunnskapen er felles, og det  er ingen grunn til at to hundre land skal  oppdatere den hver for seg. Her kan små Wikipediamiljøer trekke veksler på store og sterke språksamfunn.

Som Sue Gardner (Executive Director, Wikimedia Foundation) sier:

Wikimedia is a unique global movement to share the world’s knowledge, to deepen our understanding of the world and each other.

Store Norske Leksikon konkurrerer ikke med det norske, men med det globale Wikipedia. Den kampen kan SNL ikke vinne. Det hjelper ikke med dyktige redaktører og fagforfattere. Problemet gjelder nasjonalleksikonet som litterær form innenfor en global kunnskapsøkonomi.

Tretti prosent norsk

Jeg tipper at omtrent tretti prosent av innholdet i SNL dreier seg om Norge og norske forhold. Dette er et anslag basert på en bitte liten empirisk undersøkelse.

Jeg slo opp hundre tilfeldig valgte sider i den trykte utgaven av SNL og noterte det første ordet på toppen av venstre side. Hele listen står i vedlegget. Ord som – etter mitt høyst personlige skjønn – krever en norsk vinkling, er uthevet. Det betyr at sytti prosent av innholdet like godt kunne vært hentet fra gode utenlandske kilder.

Kunnskap på norsk

Kulturdepartementet legger mer vekt på språkformen:

eit livskraftig digitalt nasjonalleksikon er eit viktig instrument for å sikra norsk språk som formidlingsspråk for fagfolk, fagforfattarar, skuleelevar og studentar.

Det er en interessant hypotese, og jeg ser fram til dokumentasjon som kan bekrefte påstanden. Siden Wikipedia blir langt mer brukt en SNL, ville det også være et godt argument for å forbedre språket i Wikipedia.

Ressurser

• Wikimedia Foundation. Annual report
  

Plinius

• P 21/10: Når folket tar feil
• SK 3/10: Nettets spilleregler
• P 17/10: Gode, gamle SNL
• P 16/10: La millionene rulle

VEDLEGG

Hundre oppslagsord i SNL

Naturfag, medisin, teknikk – 1 av 24

1. Aldrovanda (plante)
2. berylliumbronse
3. bionikk
4. boremuslinger
5. dumdumkule
6. dyrekull
7. COMSAT
8. elementærpartikkelfysikk
9. farsunditt (mineral)
10. gravimeter
11. indusert psykose
12. jern
13. krikkand
14. linse
15. Mesosauria
16. mikroskopiske preparater
17. neshornbiller
18. ordenstall
19. seladang (= gaur)
20. spyttkjertler
21. tistel
22. vann
23. vindublad (plante)
24. vänerlaks

Geografi – 6 av 25

1. Amerikas forente stater
2. Andorra
3. Argentina
4. Belgia
5. Francistown (Botswana)
6. Himalaya
7. Holme (tidl. kommune i Vest-Agder)
8. Hægeland (tidl. kommune i Vest-Agder)
9. Ifjord (Lebesby)
10. Kâmpong Sâon (Sihanoukville)
11. Kazanlák (Bulgaria)
12. Kilkenny
13. Kudring (Malaysia)
14. Kypros
15. Laos
16. Lier
17. Makedonia
18. Moeris («Storkanalen» Mer-ur)
19. Moss
20. Nigeria
21. Nord-Ossetia
22. Norskehavet
23. Ohre (tysk elv)
24. Poitou-Charentes
25. Ribe

Personer – 7 av 16

1. Buøen, Kolbjørn
2. Chaudhuri
3. Clark, John Pepper
4. Boesak, Allan
5. Forman, Milos
6. Grønland, Erling (teolog)
7. Hugo Capet
8. Kran, Kjell Olav (siviløkonom)
9. Kroll, Lucien (belg. arkitekt)
10. Lebesbymannen
11. Morgenstierne, Otto Christopher von Munthe af
12. Petersen, Jan
13. Publilius Syrus
14. Ravensberg, Ludvig (norsk maler)
15. Sumner, William Graham
16. Wallenberg

Kultur- og samfunnsfag m.m. – 16 av 35

1. alterskap
2. aryballos
3. Calvaria
4. Cuba-krisen
5. barthianisme
6. bokkunst
7. film
8. fjernsyn
9. Gerd
   • jotunkvinne – meget vakker
10. gjødselvann
    • kalles også tvag, land, åle – må ikke forveksles med bløtgjødsel og gylle
11. guorba (dårlig beite, lite reinlav)
12. Hambro Bank
13. Jødedommen
14. indisk forsvar
15. innpåmarsj
16. Mars Inc.
17. kontinuasjon
18. leksjon
19. Leonard-statuetten
20. libra (latin)
21. krigsforræderi (juss)
22. Norge (Kunst)
23. poloponni
24. romerbad
25. slipphake
26. taktikk
27. tepidarium
28. Tiril (navn)
29. Satellittkonvensjonen
30. skadeverk (juss)
31. sosialøkonomi
32. Universitetet i Bergen
33. vernepliktig befal
34. Verdens naturfond
35. realregister (juss)

http://wikimediafoundation.org/wiki/Annual_ReportWikimedia foundation. A