Plinius

tirsdag, februar 2, 2010

P 27/10: Informasjon og sveitserost

Filed under: 1bib, bibliotek 2.0, søking — plinius @ 1:32 pm

Når jeg støter på et begrep jeg ikke begriper, ber jeg om eksempler.

Informasjonskompetanse er et slikt begrep.

Det er lett å finne definisjoner. Store Norske Leksikon sier at informasjonskompetanse er

en samling av ferdigheter som gjør en person i stand til å identifisere når informasjon er nødvendig, og som setter vedkommende i stand til å lokalisere, vurdere og effektivt anvende denne informasjonen.

Wikipedia sier omtrent det samme. Informasjonskompetanse defineres kort som

  • erkjennelsen om at man har et informasjonsbehov,
  • evnen til å vite når og hva slags informasjon som trengs,
  • og kunnskapen om hvordan man

    • finner,
    • evaluerer
    • og bruker informasjon
    • av alle slag.

Men dette er så bredt formulert at det dekker det meste av livet.

Sveitserost

Når jeg blir sulten, oppstår et behov for mat. Dette skaper et informasjonsbehov. Rumle, rumle. Jeg må vite hva som finnes – både i kjøleskapet og i kjøkkenskapene. Brød! Kjeks! Cashewnøtter!

Hvis huset er tomt, trenger jeg å vite hvilke butikker som fortsatt er oppe. Bakeriet stenger sytten på hverdager, Coop klokka tjueto og gudskjelovbutikken Rema en time seinere. Videosjappa har pizza til midnatt.

Når jeg åpner kjøleskapet, saumfarer hyllene, finner en sveitser i en pose og evaluerer utløpsdatoen, anvender jeg informasjonskompetanse. Datoen – og utseendet – avgjør om osten havner på bordet eller i søpla.

Det er effektiv bruk av informasjon.

Og så videre. Informasjon om verden rundt oss er en forutsetning for å handle i verden. Informasjonkompetanse blir livskompetanse.

Forskning

Samtidig blir bibliotekarene presentert som samfunnets fremste spesialister på informasjonkompetanse.

Men hvis informasjonskompetanse defineres så bredt, gaper vi over for mye. Da blir også all forskning underordnet denne kompetansen. Når en forsker starter et nytt prosjekt, betyr det selvsagt at hun mener at nyinformasjon er nødvendig. Å gjennomføre et prosjekt betyr å finne, evaluere og bruke denne informasjonen. Forskningskompetanse blir en underavdeling av informasjonskompetanse.

Sentrale bibliotekaktører har brukt begrepet for å bli synlige utad:

  • A seminal event in the development of the concept of information literacy was the establishment of the American Library Association‘s Presidential Committee on Information Literacy, whose 1989 final report outlined the importance of the concept.
  • The report defined information literacy as the ability «to recognize when information is needed and have the ability to locate, evaluate, and use effectively the needed information» and highlighted information literacy as a skill essential for lifelong learning and the production of an informed and prosperous citizenry.

Australske C.S. Bruce mener at

«information literacy … has grown, taken shape and strengthened to become recognized as the critical literacy for the twenty-first century».

Sitert av Virkus (2003).

Hva skjer i praksis

Dersom informasjonkompetanse virkelig var nøkkelen til vårt nye århundre, og bibliotekaren var den nye St. Peter, burde både penger og publikum strømme til biblioteksektoren.

Det har ikke skjedd.

Det skyldes ikke at regjeringen er blind, men at visjonen mangler bakkekontakt.

Informasjon og kommunikasjon, mediert og ansikt til ansikt, gjennomsyrer dagliglivet. Bibliotek og bibliotekarer har en god del kompetanse i forhold til noen spesielle kommunikasjons- og informasjonsprosesser. Men de er ikke eksperter på alle former for informasjon på alle livets områder. Ingen dødelig profesjon kan ta på seg en slik oppgave. Det eneste håp er en bibliotekskole for engler.

Det er skrevet enormt mye om informasjonkompetanse:

… since 1974 information literacy has been an area of increasing interest to librarians and information professionals and there i a huge amount of literature on the topic

(Virkus, 2003)

Himmel og jord

Denne litteraturen – det dreier seg om mange tusen artikler og bøker – skrives stort sett av bibliotekarer for bibliotekarer.  De frelste forteller de frelste hvor fantastisk viktige bibliotekene egentlig er. Men nøkkelen til det 21. århundre klarer ikke å redde Biblioteksvar eller Store Norske Leksikon. Hverken politikere eller publikum har anerkjent vår definisjon av begrepet.

Progressive politikere blir gjerne med på støtteerklæringer. Jeg er ikke negativ til klapp på glorien, men gode ord koster lite. Skolebibliotekløftet er respektabelt, men skal deles på mange. Folkebibliotekløftet er et frimerke.

Skal vi overbevise politikerne, kan vi ikke nøye oss med allmenne begreper og argumenter – langt oppe i skyene. Vi må vise at tjenestene faktisk gir resultater som har verdi i forhold til hva de koster. Hvilke spesifikke ferdigheter er det bibliotekarer kan bidra med? Hva slags opplæring kan vi tilby? Hva er det etterspørsel etter – blant lærere og skole-elever, studenter og kvinnen i gata? Læring er arbeid – og hvem vil bruke tid og energi på å lære? Hva koster det – og hva blir resultatet?

Vi må argumentere nærmere bakken: nøkternt og konkret, realistisk og statistisk. Sier Plinius – som tilfeldigvis er statistiker sånn en passant.

Ressurser

Plinius

Kommentar

Denne posten er inspirert av en ny seminarserie om informasjonskompetanse. Serien inngår i 1bibliotekaropplegget ved HiO, og har deltakere fra bibliotekene ved Høgskolen i Vestfold (seminarleder), Høgskolen i Gjøvik, Rommen skole i Oslo, Buskerud fylkesbibliotek og Læringssenteret ved Høgskolen i Oslo. Jeg deltar som veileder, og vi hadde vårt første møte i går.

2 kommentarer »

  1. […] I går var første seminarmøtet om informasjonskompetanse – eller hva nå dette barnet skal hete. Tord Høivik presenterer sine tanker om begrepet Information Literacy i en bloggpost i dag. […]

    Tilbakeping av Seminaret om informasjonskompetanse « Heidis fagblogg — tirsdag, februar 2, 2010 @ 10:14 pm

  2. […] leave a comment » I går var første seminarmøtet om informasjonskompetanse – eller hva nå dette barnet skal hete. Tord Høivik presenterer sine tanker om begrepet Information Literacy i en bloggpost i dag. […]

    Tilbakeping av Seminaret om informasjonskompetanse « Heidis bibliotektank(er) — søndag, mars 7, 2010 @ 5:32 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: