Plinius

fredag, februar 5, 2010

P 30/10: Forskning uten penger

Filed under: 1bib, debatt, utdanning — plinius @ 10:56 am

Universitetet i Agder mangler penger til forskning.

UiA er fortsatt finansiert som en høyskole, skriver rektor Torunn Lauvdal (Aftenposten 5.2.) .

  • Vi har ikke fått noen økte forskningsressurser. Svært få stipendiatstillinger.
  • De gode nyhetene er at vi er blitt ekstremt effektive, utnytter ressursene og prioriterer hardt.
  • Bare de mest aktive forskerne får rett til 50 prosent forskningstid, noe alle har ved de gamle universitetene.

Navn og penger

Tanken bak er enkel og forståelig. Staten har betraktet høyskolene som utdannings- og ikke som forskningsinstitusjoner. Nå får de mulighet til å defineres som universiteter. Da må de også finansieres som universiteter.

I norsk sammenheng forstår vi universitetet [i Agder] som et forskningsuniversitet.

Historien gjentar seg. De gamle distriktshøyskolene var ikke planlagt som forskninginstitusjoner. Men de ansatte ville forske – og allierte seg med regionale politikere. UiA, sier Lauvdal, ble til på bakgrunn av en akademisk utvikling i Agder distriktshøgskole fra 70-tallet.

Jeg tror det planlagte profesjonsuniversitetet i Oslo og Akershus kommer til å oppleve den samme debatten. Vi kan

  • profilere oss som et forskningsuniversitet for profesjonene,
  • frigjøre midler til forskning ved harde prioriteringer og ekstrem effektivitet,
  • og argumentere for mer penger fra staten fordi alle universiteter må være likestilt.

Likhet eller rangering

Regjeringen har jo sagt at vi ikke skal ha A- og B-universiteter.

Men regjeringen handler ikke fritt. Kunnskapspolitikerne må forholde seg til den globale konkurransen mellom universitetene – om lærere, studenter og oppdrag. Vi har fått sentre for fremragende forskning med spesialbevilgninger. Høyst unorsk. Den positive norske vrien er at vi også får sentre for fremragende undervisning.

Var det noen som sa A-lag og B-lag?

Derfor tror jeg det nye universitetet i Oslo-regionen bør profilere seg annerledes enn UiO.  De statlige målene for forskning og utviklingsarbeid i høgskolesektoren omfatter fire hovedpunkter. Høgskolene skal:

  1. styrke praksisfeltet for profesjonsutdanningene
  2. bedre undervisningen og utdanningen generelt
  3. bidra til utvikling og innovasjon i næringsliv og offentlig forvaltning i regionen
  4. ha ansvar for grunnforskning på områder hvor de tildeler doktorgrad

Forskning og utviklingsarbeid ved de statlige høgskolene

Et praksisrettet universitet

Det eneste formelle kravet til en forsker er at hun eller han publiserer fagfellevurderte tekster. Det betyhr at forskningskravet kan oppfyulles uten at praksisfeltet styrkes, undervisningen forbedres og regionens næringsliv fornyes.

Jeg tror HiO/HiAk har større muligheter for å vinne fram  – både faglig og politisk – ved å sette de tre første punktene i sentrum for FoU-virksomheten.

I hvilken grad vi bør satse på grunnforskning – i motsetning til anvendt forskning – under punkt fire, har jeg vanskelig for å vurdere uten konkrete ekesempler på prosjekter av den ene og den andre typen.

Det betyr å satse på et praksis- og utviklingsrettet universitet – som står for en mer engasjert holdning til arbeids- og samfunnsliv – enn det klassiske forsknings- og disiplinuniversitetet.

Ressurser

Plinius

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: