Plinius

mandag, februar 8, 2010

P 32/10: Biblioteksvar og nettet

Filed under: 1bib, debatt — plinius @ 7:09 am

Nesten tre fjerdedeler av svarene fra Biblioteksvar bruker nå Internett som kilde.

Et suss …

Enten alene, eller i kombinasjon med andre kildetyper.

I «gamle dager»- det vil si for femten år siden – var bibliotekaren en ekspert på trykte referansekilder. Det betød i praksis å kunne bruke referansesamlingen – som besto av noen hundre bøker, serier og søkeverktøy (bibliografier, registre), og bibliotekkatalogen.

Den gamle holdningen var: vi kan svare på alt. Utsagnet var usikkert allerede da. Det er meningsløst nå.

Dagens folkebibliotekar kan ikke være en ekspert på nettets kilder i sin alminnelighet. Her er det ikke snakk om noen hundre, men titusener av nettsteder – forskjellige fra felt til felt.

Ingen kan ikke spesialisere seg på nettet.

Bildet av den generelle kunnskapsnavigatør bør legges i skuffen. Skal bibliotekarene skille seg fra vanlige oppegående voksne, må de spesialisere seg.

Erfaringskunnskap

Kompetansen på papir var delvis en realitet. Som praktikant på Deichmans gamle referanseavdeling midt på 90-tallet har jeg opplevd landets fremste fagmiljø i fullt firsprang. Her blomstret erfaringskunnskapen. Det som kunne finnes, ble funnet.

Nettet har snudd referansearbeidet på hodet – spesielt i folkebibliotekenes. Biblioteksvar viste til bøker og trykt materiale i 38 prosent av tilfellene. Men om de flittigste brukerne – altså skoleelever – faktisk oppsøker bøkene, er jeg svært usikker på.

Tjenesten viste til muntlige kilder (fagpersoner og -miljøer) i fire prosent av tilfellene. Betalingstjenester ble nesten ikke benyttet for å finne informasjon.

Ressurser

Biblioteksvar

Eksempler på spørsmål og svar

Spørretjenester

  • Norsk astronautisk forening. Spør oss.
  • Ung.no. Fem hundre spørsmål i uka. Femti tusen svar i arkivet.
  • SUSS. Gir hjelp til ca 25.000 unge årlig via sine landsdekkende telefoner.
  • Klara Klok

Plinius

VEDLEGG

En fjerdedel litteratur

Tidlig i februar 2010 lå det ca. 7 600 spørsmål og svar i epostarkivet til Biblioteksvar. Spørsmålene fordelte seg slik:

Seks store kategorier – 63 prosent i alt

  • 24% – Litteratur
  • 9% – Naturvitenskap
  • 8% – Religion og filosofi
  • 8% – Språk
  • 8% – Historie
  • 6% – Samfunn

Litteraturprosenten var forøvrig nøyaktig den samme som i 2001.

Tjuetre mindre kategorier – 37 prosent i alt

  • 3% – Musikk , Kropp og helse, Geografi og reiser, Kunst og kultur
  • 2% – Natur og miljø, Om biblioteket , Planter og dyr, Juss, Politikk og organisasjoner, Økonomi
  • 1% – Film og tv. Bedrifter og næringsliv, Teknologi, Krig og konflikter, Offentlig informasjon, Mat og drikke, Data og Internett, Sport og fritid, Utdanning, Matematikk,
  • 0,5% eller mindre – Slektsforskning, Seksualitet (12 spm), Psykologi  (8 spm)

Psykologi og seksualitet lå svært lavt. Her finnes store alternative spørretjenester som SUSS og Klara Klok.

Kilde: Biblioteksvar: spørsmål og kilder.

I 2001 var fordelingen av seks tusen spørsmål – basert på Dewey:

Store grupper

  • 24% questions about Literature (800 group)
  • 18% about History & geography (900)
  • 15% about Social sciences (300)
  • 13% about Technology (600)
  • 12% about Arts & recreation (700)

Små grupper

  • 5,0% about Computers, information, & general reference(000)
  • 4,6% about Science (500)
  • 4,5% about Language (400)
  • 3,2% about Religion (200)
  • 2,6% about Philosophy & psychology (100)

Kilde: A poem lovely as a tree? Virtual reference questions in Norwegian public libraries.

EKSEMPLER

Ung.no

Lurer du på noe? Du kan stille spørsmål til ung.no om det meste i skjemaet nederst på siden. Spørsmålene besvares av vårt store fagteam med spesialkunnskap innen de ulike temaene.

Svarer dessverre ikke på spørsmål om helse og seksualitet. Vi har dessverre ikke mulighet til å svare på spørsmål om helse og seksualitet, men anbefaler andre hjelpetjenester som har spørretjeneste innen disse temaene, for eksempel Klara Klok og SUSS. Du finner lenker til disse nedenfor.

Søk blant tidligere besvarte spørsmål. Du finner rundt 50 000 spørsmål og svar på ung.no. Bruk søkefeltet og få svar på det du lurer på nå!

Klara Klok

Spørresiden «Klara Klok» har ungdom og unge voksne i aldersgruppen 10 – 30 som hovedmålgruppe. Hensikten med tjenesten er å gi god informasjon og veiledning om temaene helse, forhold og familie, rusmidler og seksualitet uavhengig av kjønn, alder, bosted, etnisk tilhørighet og funksjonsnivå.

Mange unge kvier seg for å oppsøke lege, helsesøster, psykolog eller rådgiver med spørsmål om ting de lurer på, og enkle spørsmål kan utvikle seg til alvorlige problemer. Borteboende elever i videregående skole og studenter ved høgskole kan også oppleve det som vanskelig å ta kontakt med helsevesenet i den nye oppholdskommunen.

SUSS

Her kan du stille spørsmål anonymt om alt du lurer på om helse, samliv og seksualitet. Alle får svar, de fleste nesten med en gang, i løpet av dagen eller innen 24 timer. På SUSS arbeider 30 legestudenter og psykologstudenter som har spesielt greie på det du måtte lure på om alt fra utflod, skjev penis, kondomer, graviditet, overgrep, kviser og kjærlighetssorg.

Derfor tror jeg Biblioteksvar trenger

  • mer spesialisering på læringsstøtte («leksehjelp»)
  • mer spesialisering på fagområder
  • mer samarbeid med publikum

2 kommentarer »

  1. Bibliotekarene som jobber med Biblioteksvar er aller flinkest til å komme med lesetips, finne frem til hvor et sitat kommer fra, eller lete seg frem til en bok med bare et par stikkord vedr. innholdet. Det er noe vi bør fremheve, kanskje bør det være tjenestens kjerne. Jeg er også enig i at Biblioteksvar bør vurdere å spesialisere seg, og vise frem hva tjenesten er best på – hva som skiller oss fra andre svartjenester.

    Men vi bør fortsatt kunne tilby folk hjelp til å finne frem i jungelen av informasjon. Du sier ” Dagens folkebibliotekar kan ikke være en ekspert på nettets kilder i sin alminnelighet. Her er det ikke snakk om noen hundre, men titusener av nettsteder – forskjellige fra felt til felt.”

    Selvsagt kan ingen være ekspert på alle nettsider som finnes, bibliotekarene har vel heller aldri vært ekspert på hele samlinga i biblioteket, men de har vært flinket til å finne frem i den. Når det gjelder nettet er bibliotekarene i Biblioteksvar flinkere enn folk flest til å formulere søkestrenger og vurdere trefflister og kilder. Når mer og mer blir digitalisert og publisert på nett, blir det ikke lettere å finne frem, men vanskeligere.

    PS: arkivet som du bruker som empiri for ditt blogginnlegg er en liten andel av det vi svarer på. Du mangler chatter og SMSer. Hvis du ønsker kan du få tilgang til vårt interne arkiv, jeg vil tro du har hatt det før.

    Kommentar av Marie — mandag, februar 8, 2010 @ 1:18 pm

  2. Hei, Marie!

    Takk for innnlegg. Jeg mener som du at bibliotekarer generelt er veldig gode på dokumentsøk – og har spesialkompetanse på å finne sitater og identifisere bøker – spesielt skjønnlitterære.

    Men sitatsøk har generelt blitt mye enklere enn det var for femten år siden. Når den sentrale bokmassen digitaliseres, blir det ennå lettere.

    Hvor drevne de er på nettet – i forhold til andre voksne med høyere utdanning – er jeg mer usikker på. Undersøkelsene til Ulvik og Salvesen (og mange amerikanske referansestudier fra 60-tallet og utover) viste at referansearbeidets kvalitet kunne være nokså moderat (55%-regelen).

    Når jeg sier titusener av nettsteder, mener jeg referansekilder på nettet. Alle har nå teknisk adgang til ressurser som er langt mer omfattende enn det som fantes i en gammeldags referanseavdeling. Det er denne overfloden ingen enkeltperson kan beherske – selv om de har bibliotekutdanning.

    Skal vi finne ut «hvor gode» dagens bibliotekarer er, bør vi se på empiriske data – og der er Biblioteksvar en uvurderlig kilde.

    Du skriver at «bibliotekarene i Biblioteksvar [er] flinkere enn folk flest til å formulere søkestrenger og vurdere trefflister og kilder.» Det stemmer sikkert – selv om jeg også ser eksempler på det motsatte.

    Men folk flest bruker ikke lenger Biblioteksvar i samme grad som tidligere. Hvordan skal vi tolke det?

    Jeg tror det betyr at voksne blir mer selvhjulpne. Legene opplever jo at pasientene dunker dem i hodet med spesialisert informasjon.
    Så vidt jeg kan se kommer det veldig få krevende «voksne» spørsmål til Biblioteksvar.

    Derfor tror jeg bibliotekene bør se grundigere på etterspørselen etter spørretjenester. Skoleelevene er «greie» i så måte: her er det lærernes mer eller mindre fornuftige oppgaver som bestemmer. Dersom Biblioteksvar vil ha et målrettet tilbud til voksne, mener jeg tilbudets innhold bør vurderes.

    Jeg ser gjerne på SMS og Chat også🙂

    Kommentar av plinius — mandag, februar 8, 2010 @ 2:17 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: