Plinius

onsdag, februar 10, 2010

P 34/10: Spør en biolog

Filed under: Uncategorized — plinius @ 7:39 pm

Biblioteksvar henviser ofte til faglige spørrekasser.

Bildet: celledeling (mitose)

Jeg tror dette samarbeidet med fordel kan utvides. Se for eksempel på Spør en biolog, en solid spørrekasse som driftes av Norsk biologforening.

I det åpne nettarkivet ligger det nå ca. femten tusen spørsmål. Dette materialet gir et godt bilde av hvordan et oppegående fagmiljø ivaretar denne typen formidling.

Men grensesittet er nokså gammelmodig …

Fordelingen på hovedkategorier

  • Generell biologi    4156 spørsmål
  • Dyr    5291
  • Planter    2507
  • Sopp    2453
  • Utdanning/arbeid    201
  • Andre naturfag    60
  • Om spørrekassen    51
    • Dato: 10.2.2010

Kromosomer

La meg ta et eksempel på en referansesamtale.

Spørsmål

  • Slik jeg har forstått det er et kromosom et DNA-molekyl som er kveilet opp på mange små proteinkuler. Alle DNA-molekyl vi har i kroppen er like og inneholder alle genene våre. Ut i fra dette er det logisk at hvert kromosom inneholder alle genene våre.
  • Men det må være noe jeg ikke har forstått: I følge alle kilder jeg har tilgjengelig inneholder hvert kromosom bare noen gener. (Gener som sitter på samme kromosom er koblete. Homologe kromosomer vil inneholde gener som styrer samme type egenskap.)
  • Spørsmålet mitt er: hvor er det brister i tankegangen min. Har jeg feil definisjon av hva et kromosom er? Eller er det annen informasjon jeg ikke har fått med meg?

Svar

  • Saken er, Guro, at det er premisset ditt som er feil: det er ikke slik at alle DNA-molekyler i kroppen er like.
  • Hvert kromosom er et DNA-molekyl, og i hver celle har vi 46 kromosomer. Det betyr at vi har 46 ULIKE DNA-molekyler i kjernen av hver celle i kroppen.
  • Men det er DET SAMME SETTET av 46 ulike molekyler i hver eneste celle. OK?
  • Dvs. at alle kroppens gener finnes representert ikke INNEN HVERT KROMOSOM, men INNEN HVERT SETT À 46 KROMOSOMER som utgjør menneskets diploide kromosomsett.
  • Svaret fortsetter her.

Kommentar

  • Flott forklart, JanW!
  • Hvordan er det med koplede gener og overkrysning i genetikk-oppgaver: når det står i en konkret krysningsoppgave at en skal også ta hensyn til hva resultatet kan bli ved overkrysning, menes da at en også skal kunne føre koplingsskjema for alle mulige overkrysninger?
  • Feks: den ene kromatiden: ABC, den andre: abc, vil kunne bli aBCxAbc, abCxABc, AbCxaBc? Eller også BCxAabc osv? Skal inversjon taes med?
  • Kommentaren fortsetter her.

Svar til kommentaren

  • Nei, BC x Aabc etc kan du ikke klare å få.
  • Uansett overkrysninger, vil alltid alle loci være representert i alle gameter.
  • Det eneste som kan gi bortfall av A/a i en gamet og dobbel dose av A/a i en annen gamet, er svære kromosomstrukturelle mutasjoner (addisjoner, delesjoner etc).
  • Svaret fortsetter her.

Ressurser

Plinius

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: