Plinius

fredag, februar 12, 2010

P 36/10: Universitetsklemma

Filed under: debatt, utdanning — plinius @ 10:00 am

De nye universitetene – Agder og Stavanger – har havnet i universitetsklemma.

Det betyr at de blir finansiert som høyskoler – men må bruke penger som om de var forskningsuniversiteter. Både Agder og Stavanger har fått betydelige tilskudd fra næringslivet i regionen. Men staten stiller ikke opp. Ny status gir ikke nye penger.

Femti prosent forskjell

Forskjellene er store. Bevilgningene pr. student ved de gamle universitetene ligger minst femti prosent høyere:

Nye

  • 104 tusen kroner pr. student ved Universitetet i Agder (7 300 studenter)
  • 116 tusen kroner ved Universitet i Stavanger (7 000)

Gamle

  • 159 tusen kroner ved Universitetet i Oslo (25 100 studenter)
  • 167 tusen kroner ved NTNU (18 200)
  • 181 tusen kroner ved Universitetet i Bergen (12 500)
  • 222 tusen kroner ved Universitetet i Tromsø (7 200)
    • Data fra DBH, 2009.

Agder regner med en manko på 80 till 100 millioner kroner i året, hører jeg fra kolleger.

Kjernetroppene

Agders strategi har antaglig vært: maksimal satsing på universitetsstatus gjennom 4-5 år – i håp om et finansieringsløft i neste runde.  Rektor Torunn Lauvdal  definerer institusjonen som et forskningsuniversitet. Agder har nå elleve doktorgradsprogrammer. Antall professorer er økt fra en håndfull til 121. Det koster.

  • De gode nyhetene er at vi er blitt ekstremt effektive, utnytter ressursene og prioriterer hardt.
  • Bare de mest aktive forskerne får rett til 50 prosent forskningstid, noe alle har ved de gamle universitetene.

Hvis dette er de gode nyhetene, lurer jeg på hvordan de dårlige ser ut …

Skal du få femti prosent forskningstid ved UiA, må du ha publisert seks fagartikler på nivå 1 – eller tilsvarende – i løpet av de siste tre årene. I årene 2004-2008 hadde bare UiO og Norges Idrettshøgskole så mye som 2.0 publiseringspoeng pr. årsverk (for ansatte med forskningskompetanse). De øvrige «gamle» universitetene, og de to andre vitenskapelige høyskolene,  lå på

  • 1,8 – NTNU
  • 1,7 – UiB
  • 1,3 – UiT
  • 1,1 – NHH
  • 1,0 – NVH
    • DBH-tall for 2008

Det Universitetet i Agder tjener penger på, er velferdsstatens store yrker – med lærere og sykepleiere i spissen. Tora Aasland er optimistisk:

  • Vår felles struktur kan vise seg å være en gyllen mulighet for å møte en av de største utfordringene vi står overfor: Behovet for kvalifisert arbeidskraft.
  • Vi må utdanne stadig flere av “velferdsstatens kjernetropper” – lærere, sykepleiere og ingeniører, de må også være godt kvalifisert.

Bachelorutdanningene gir inntektene – som nå må finansiere dyre mastergrader og ennå dyrere doktorgradsprogrammer. Produksjonen av studiepoeng må opprettholdes av økonomiske grunner. Men semesteret er kuttet fra femten til tretten uker.

Hardere jobbing

Intensivering av arbeidet, het det i fabrikkarbeidets epoke.

  • Det er langt igjen før alle høyskoler og universitet har undervisning bygd på forskning av internasjonal kvalitet, men det kan ikke være tvil om at dette er målet.

Dette er tom retorikk. Det som preger dagens universiteter, er ikke den forskningsbaserte undervisning, men den undervisningsfinansierte forskning. Hverken Agder eller Oslo er forskningsuniversiteter fra topp til tå. De driver undervisningsfabrikker på bachelornivå og prøver å opprettholde kvalitetsuniversiteter («graduate schools») – på høyere nivå.

I Agder er lærernes tidsressurs for et fag med ti studiepoeng redusert med en fjerdedel. Men læringsmålene er de samme som før.  De som holder bachelorutdanningene i gang, må skaffe inntektene som skal til for å finansiere smågruppeundervisning, forskningstid og individuell veiledning på høyere nivå.

Det er masseproduksjonen av velferdsstatens kjernetropper som skal finansiere forskning og undervisning på høyere nivå. Da må lærerne på bachelornivå jobbe hardere enn før.

Hva studenter og framtidas arbeidsgivere sier om dette, skulle jeg gjerne hørt mere om.

Ressurser

Plinius

VEDLEGG

Tora Aasland

  • Det er ikke lenger prinsippielle skiller mellom universiteter og høyskoler,
    • sa Tora Aasland i Aftenposten 4.2.10.
  • Vår felles struktur kan vise seg å være en gyllen mulighet for å møte en av de største utfordringene vi står overfor: Behovet for kvalifisert arbeidskraft.
  • Vi må utdanne stadig flere av “velferdsstatens kjernetropper” – lærere, sykepleiere og ingeniører, de må også være godt kvalifisert.
  • Det er langt igjen før alle høyskoler og universitet har undervisning bygd på forskning av internasjonal kvalitet, men det kan ikke være tvil om at dette er målet.
  • At enkelthøyskoler eller allianser av høyskoler som et resultat av dette oppnår en universitetsstatus er en naturlig følge.

Studentenes Landsforbund

(klipp)

  • Nøkkelen til utviklingen er hvordan studentene møter det fagstoffet de blir presentert for, og det de erfarer/opplever/observerer i praksisfeltet.
  • Profesjonsutdanningene har en ekstra utfordring med at utdanningen skjer på ulike arenaer, og praksisen må knyttes nært tilsammen med den teoretiske delen av utdanningen.
  • Det man lærer de første årene i utdanningen kan være fullstendig utdatert etter endt grad.

Studentenes Landsforbund foreslår disse konkrete tiltakene:

  1. Det er avgjørende at alle faglig ansatte vet hvordan kunnskap blir til, vet hva det vil si å forske, samt klarer å formidle hvordan et forskningsarbeid gjennomføres.
  2. Samtidig må de faglige ansatte ha en bevisst rolle til sammenhengen mellom hva studentene lærer i forelesningen og hva de lærer/erfarer i praksis.
  3. Ironisk nok virker det som mange faglige ansatte ved høyskoler og universiteter puster lettet ut og lener seg tilbake når studentene går ut i praksis. Dette burde vært helt motsatt, praksisperioden til studentene burde vært den mest hektiske perioden for de faglige ansatte.
  4. Bare med faglig sterke og oppdaterte veiledere fra høyskolene kan studentene sette det de opplever i praksisperioden inn i et teoretisk rammeverk, og slik vil vi lettere koble sammen teori og praksis.
  5. Læring, refleksjon og dannelse skjer gjennom møte med eksperter. Eksperter som vet å utfordre studenten til å reflektere over erfaringer og kunnskap. For å oppnå dette må det være tid til jevnlige møter, og samarbeidet mellom praksislærerne og veilederne/de faglige ansatte må styrkes.
  6. Mer forskningsbasert undervisning i de kortere profesjonsutdanningene vil sette studentene i stand til å utvikle yrket videre når de er ferdig med utdanningen.
  7. Studentaktiv forskning bør også være en del av studentenes studiehverdag i profesjonsutdanningene. Dette innebærer enten at studentene får delta aktivt i forskningsprosjekter, eller at det opprettes forskningsprosjekter som er spesielt tilrettelagt for studenten
  8. For å oppnå dette må institusjonene tenke nytt i forhold til læringsformer og læringsprosesser.
  9. Studentaktiv forskning skal ikke bare være et middel for å rekruttere nye forskere
  10. Studentene får mulighet til å delta aktivt i sin egen utdanning, som igjen bidrar til fagutvikling.

Mange av forslagene vil kreve at politikerne prioriterer å bruke mer penger på høyere utdanning, men mange ting kan også universiteter og høyskoler gjennomføre uten ytterligere bevilgninger.

Øistein Svelle. Dannelse i praksis. Aftenposten 29.06.09

2 kommentarer »

  1. Tredelt UH(U)

    Del dem
    i tre.

    En del opp,
    en del ut,
    en del ned.

    Som kan utlegges i form av denne arbeidshypotesen:

    På 1000 studenter går det omlag 100 UH-lærere i dag. De kommende åra vil dette forholdstallet på 10:1 forverres.

    Avkorting av semesteret kan være en form. Den gir mindre lærerarbeid pr. studentenhet som i Agder. I Danmark vurderes kutt i studentenes sommerferie fra to til en måned. Da kan en få tre-semesters arbeidsår med tilsvarende kortere studietid. Bachelorgraden kan produseres på 2 istedenfor 3 kalenderår.

    Men insentivsystemet og universitetsambisjonen forutsetter også utvikling av mer forskning på «toppen». Det skrus sammen nye doktorgrader og så må mastergradene legges om for å serve dem.

    Om Agder-modellen legges til grunn betales det kanskje 1.450.000 pr årsverk undervisning på Ph.D. og deler av master (professor i l.tr. 74 med 50% FoU-tid). La oss si professoren har 15 studenter, dvs. 100.000 i lønn pr. professor pr student.

    Lærere lavere ned i systemet underviser kanskje i hele sin stilling og i l.tr. 64. Med 150 studenter gir det brutto 600.000 eller rundt 4.000 pr student.

    Dette er selvsagt tenkte tall, men ikke værre enn at bibliotekarutdanningen i Oslo i mange år hadde i overkant av 100 avgangsstudenter pr år, mens rekruttering til master kom over 10 pr år bare pga studentimport fra utlandet.

    For å få det hele til å gå rundt, kan et grep være å systematisere bruken av hjelpelærere og undervisningsassistenter til en langt billigere penge enn det de etablerte lærerne får. Her er doktorgradsstipendiater og mastergradsstudenter en mulig rekrutteringskilde.

    Kommentar av Helge Høivik — fredag, februar 12, 2010 @ 7:52 pm

  2. […] Tredelt UH(U). Helge Høivik […]

    Tilbakeping av SK 6/10: Lønnsomme lektorer « Plinius — søndag, februar 14, 2010 @ 3:11 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: