Plinius

søndag, februar 14, 2010

SK 6/10: Lønnsomme lektorer

Filed under: debatt, utdanning — plinius @ 10:48 am

Professorer er dyre i drift.

Det har fire årsaker:

  1. De underviser og veileder som oftest i små grupper.
  2. De har mindre tid til undervisning (og mer til FoU) enn andre faglige ansatte.
  3. De har gjerne høyere faktor (mer tid til forberedelse) for hver undervisningstime.
  4. De har høyere lønn enn andre faglige ansatte.

Gruppestørrelsen er viktigst.

Sammenlignet med UH-lektorer kan undervisningen lett bli ti ganger så dyr. Men la oss regne på det.

Lektorer og professorer

Siden de fleste norske høyskoler satser på universitetsstatus i løpet av de neste fem årene, tar jeg utgangspunkt i et framtidig profesjonsuniversitet. Ytterpunktene i fagstaben er universitetslektorene (de tidligere høyskolelektorene) på den ene siden – og professorene på den andre.

En lektor koster – la oss si – 600 tusen kroner i året, når sosiale utgifter er inkludert. En professor koster i hvert fall 800 tusen.

Jeg antar at fagstaben får bruke ti prosent av arbeidstida til faglig oppdatering og ti prosent til administrasjon og formidling. Noe av deres faglige oppdateringstid bør brukes på pedagogisk utviklingsarbeid. Lektorene har ikke rett på forskningstid og kan defor bruke åtti prosent av årsverket på undervisning.

Beregninger

Professorene vil bruke halve tida på undervisning og halve tida på FoU. Noe av deres faglige oppdateringstid kan antagelig regnes som egen FoU-tid. Da vil de bruke 40 prosent av årsverket på undervisning og (la oss si) førtifem prosent på FoU.

  • Et årsverk er på 1687,5 timer
  • Åtti prosent er 1290 timer
  • Førti prosent er 645 timer

Gruppestørrelsene varierer selvsagt mye. Her illustrerer jeg med et eksempel. Anta at

  • lektorene normalt underviser i en gruppe på tredve studenter, med faktor tre.
  • professorene normalt underviser i en gruppe på seks studenter, med faktor fire

Kontakttimer

Lektorene produserer ti kontakttimer for hver arbeidstime brukt til undervisning:

  • en forelesningstime for tredve studenter = tredve kontakttimer
  • en forelesningstime + to timer før- og etterarbeid = tre arbeidstimer
  • 30 kontaktttimer/3 arbeidstimer = 10 kontakttimer pr. arbeidstime

Professorene produserer 1,5 kontakttimer for hver arbeidstime brukt til undervisning

  • en forelesningstime for seks studenter = seks kontakttimer
  • en forelesningstime + tre timer før- og etterarbeid = fire arbeidstimer
  • 6 kontaktttimer/4 arbeidstimer = 1,5 kontakttimer pr. arbeidstime

Lektorene produserer «bare» undervisning.

  • I løpet av et år har de 1290 arbeidstimer.
  • Jeg trekker fra 130 timer til sensur.
  • Da gjenstår 1160 timer til undervisning
  • Med grupper på 30 gir dette 11.600 kontakttimer
  • Prisen pr. kontakttime blir 600.000/11.600 = ca. 50 kroner

Et årsstudium innebærer mellom 300 og 350 kontakttimer – til en samlet «lærerkostnad» på 15-20 tusen kroner. Siden et fullført årsstudium (60 stp) utløser minst 50 tusen kroner fra staten, blir dette en meget lønnsom geskjeft.

Hva betyr FoU?

Professorene produserer FoU i tillegg til undervisningen. Men inntektene fra dette arbeidet veier ikke tungt – i gjennomsnitt. I beste fall kan vi regne med to publiseringspoeng for et faglig årsverk med 45% FoUI-tid. Dette utløser 75-80 tusen kroner i statlige midler. Noe av dette – la oss si halvparten – går selvsagt ut igjen til driftsmidler, reiser, m.m.

  • Årslønn: 800 tusen
  • Netto FoU-inntekter:  40 tusen
  • Netto årslønn: 760 tusen

Fra et budsjettperspektiv er det dette beløpet som kan sammenliknes med lektorene.

  • I løpet av et år har professorene 645 arbeidstimer.
  • Jeg trekker fra 45 timer til sensur.
  • Da gjenstår 600 timer til undervisning
  • Med grupper på 6 gir dette 900 kontakttimer
  • Prisen pr. kontakttime blir 760.000/900 = ca. 845 kroner

I dette eksempelet blir kostnadene pr. kontakttime sytten ganger så høye for professorer som for lektorer.

Et årsstudium på mellom 300 og 350 kontakttimer ville i så fall gi en «lærerkostnad» på 250-300 tusen kroner. Siden et fullført årsstudium (60 stp) på masternivå ikke utløser mer 100 tusen kroner fra staten, blir dette nødvendigvis en kostbar investering.

Overskuddet på bachelornivå er åpenbart helt nødvendig for å dekke underskuddet på høyere nivåer.

Synlige rammer

Slike beregninger kan settes opp på mange ulike måter. Hvis noen er uenige i denne måten, diskuterer jeg gjerne alternative regnestykker.

Jeg argumenterer ikke for eller mot forskning, mastergrader, professorer eller lektorer. Det jeg ønsker, er rett og slett at de økonomiske rammene vi lever under blir mer synlige i debattene om veien framover.

Diskusjoner uten beregninger tror jeg lite på. Universiteter og høyskoler utgjør en del av kunnskapsøkonomien. Strategier som ikke tar hensyn til hvor og hvordan pengene beveger seg i systemet, er en sikker vei til krise.

Ressurser

Plinius

Lektorene produserer «bare» undervisning.

  • I løpet av et år har de 1290 arbeidstimer.
  • Jeg trekker fra 130 timer til sensur.
  • Da gjenstår 1160 timer til undervisning
  • Med grupper på 30 gir dette 11.600 kontakttimer
  • Prisen pr. kontakttime blir 600.000/11.600 = ca. 50 kroner

2 kommentarer »

  1. Du skisserer opp eit scenario. Andre er også mogeleg.

    Frå det eg kjenner best – Humanistisk fakultet ved UiB – er det professorar som underviser i store grupper på bachelornivå, og universitetslektorar som underviser på seminar (faktor 2) på masternivå.
    Eg har ikkje vore med på at professorar har fått høgare førebuingsfaktor enn andre, men ved særlege høve kan nokon vitskapleg tilsette få høgare faktor dersom dei skal utvikle nye opplegg, t.d. Praksis er ulik – til dels svært ulik; frå eit fagområde der berre professorane fekk ha master-rettleiing (med påfølgjande lavare undervisningstimetal på andre nivå), til andre fagområde der dei høgast meriterte professorane tok undervisninga for begynnarstudentane.

    Felles for dei aller fleste vitskapleg tilsette er at dei ikkje arbeider 37,5 timars veker.

    Ane Landøy, UB Bergen

    Kommentar av Ane Landøy — onsdag, februar 17, 2010 @ 8:14 pm

  2. Hei Ane – og takk for kommentar.

    Du har selvsagt rett i at forholdene varierer mye. Det finnes professorer med storforelesninger og lektorer med individuell veiledning.

    Men jeg er rimelig sikker på den tendensen jeg har beskrevet, er korrekt. Da bygger jeg dels på mine egne opplevelser ved Universitetet i Oslo på 70- og 80-tallet, dels på samtaler med kolleger fra andre høyskoler og dels på systemlogikken: høyskolene oppretter professorater for å etablere master- og doktorprogrammer.

    Dette kan uansett undersøkes empirisk – opplysningene om hvem som underviser hva ligger jo stort sett på nettet. Kanskje jeg skulle ta en titt?

    Kommentar av plinius — onsdag, februar 17, 2010 @ 8:48 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: