Plinius

fredag, februar 19, 2010

P 42/10: Kunnskapsløpet

Filed under: utdanning — plinius @ 9:10 am

Opplæring i kunst og profesjonsfag på høyt nivå er dyrt.

Det viser bevilgningene til de to kunsthøgskolene – 460 tusen kroner pr. student –  og til de vitenskapelige høyskolene – 250 tusen pr. student.

Universitetene kombinerer billige lese- og snakkefag – humaniora, samfunnsfag, juss og teologi – med dyre praksis- og utstyrsfag.  Storforelesninger er billig. One size fits all.

Medisin, odontologi, kjemi og biologi er dyrt. Mikroskoper, fytotroner og personlig veiledning koster pæng.

I Bergen, leste jeg nylig, måtte medisinstudentene få tilsendt lik fra Oslo. Vanlig enveisbillett Oslo-Bergen koster NOK 775. Men er du død, koster transporten ti tusen kroner.

Dermed havner de i midtsjiktet. I 2009 fikk universitetene hundre og seksti tusen kroner pr. student.

Samling i bånn

De statlige høyskolene ligger selvsagt nederst. I 2009 fikk vi nitti tusen kroner pr. student.

Tora Aasland traff spikeren på hodet. Vi er rekruttskolen for velferdsstatens kjernetropper. Etter tre givende år – med tretti timers arbeidsuke – marsjerer de ut i yrkeslivet med høye idealer og moderate kunnskaper.

Når HiO og HiAk fusjonerer, er det en samling på bunnen av det økonomiske hierarkiet.

Kunnskapskonkurransen

Hittil har det gått så noenlunde. Men nå øker kunnskapskravene. Solberg og Stoltenberg sier det samme. Kristin Halvorsen høres ut som Kristin Clemet.

Stå opp, stå på og jobb så det griner.

Nede i gata kommer noen hundre millioner kinesere og indere i fullt firsprang. De er kvikke, sultne og selvbevisste. Vi har herset med i fem hundre år – fra Vasco da Gama til Barack Obama.  Nå vil de leve på vårt nivå. De vet på kroppen hva fattigdom er.

Dette er våre konkurrenter.

Men også våre studenter og samarbeidspartnere, venner og ektefeller. Det faste Norge går langsomt i oppløsning. Europa og verdenssamfunnet overta. Vår livsverden blir global.

Global kunnskap

Annette Thiis-Evensen mener at HiO ligger i front når det gjelder å bygge et flerkulturelt studiemiljø. Det er hyggelig å høre. Sammenlikningen gjelder riktignok bare andre UH-institusjoner i Norge. Det er på høy tid å heve blikket. Kina passerer trolig USA som verdens største økonomi innen 2025. Deres studenter nøyer seg ikke med tredve timer.

Skal HiO-HiAk-alliansen få mer penger ut av Onkel Stat, må vi levere kunnskap Staten trenger – og vet at den trenger. Status alene åpner ingen lommebøker. Men anvendbar kunnskap kan konverteres til penger. Skal alliansen klatre økonomisk, må den utnytte sin kulturelle kapital.

Global innsikt koplet til global praksis er en av våre muligheter. Vi er godt plassert i Oslo-gryta og er rimelig forsynt med faglige ressurser.  Interkult-satsingen viste noe av det vi kan få til. Selv jobber jeg mye med LATINA.

Men hvordan skal vi omforme global faglighet og flerkulturell plassering til etterspurt produksjon av kunnskap? I hvilken retning skal vi løpe?

Ressurser

Plinius

VEDLEGG

Hvordan skal vi klare oss som nasjon i en stadig mer kunnskapskrevende global økonomi?

Verdens midte er ikke lenger et sted langs aksen mellom de vesteuropeiske landene og USA. India og Kina har syvmilssstøvlene på, og kunnskap er viktig for økonomisk utvikling.

Kristin Halvorsen

Det er overhodet ikke snakk om noen reformpause nå.

Regjeringen, og Kristin Halvorsen, er snarere midt i arbeidet med å gjennomføre en reform. Reformen heter Kunnskapsløftet, og den ble vedtatt av Stortinget i 2004 og iverksatt fra 2006. SV var riktig nok mot deler av reformen før valget i 2005, men har etter valget vært for. Uansett er vi fortsatt  i gjennomføringsfasen, og det alene er en meget stor oppgave for kunnskapsministeren. Hun skal å lose reformen igjennom på en god måte og sørge for at vi når målene med reformen  i hele landet.

Kristin Clemet

Tall fra DBH for 2009

  • 13 milliarder til universitetene –  med 80 tusen studenter
    • 163 tusen kroner pr. student
  • 7 milliarder til de statlige høyskolene – med 72 tusen studenter
    • 87 tusen kroner pr. student
  • 1 milliard til de statlige vitenskapelige høyskolene – med 4 tusen studenter
    • 250 tusen kroner pr. student
  • 370 mill til de to kunsthøgskolene (Oslo og Bergen) – med 800 studenter
    • 460 tusen kroner pr. student
Advertisements

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: