Plinius

lørdag, februar 20, 2010

P 43/10: Nye data på Hamar

Filed under: statistikk — plinius @ 2:00 pm

På Bibliotekmøtet skal vi diskutere statistikk og kvalitet.

Klar til kassering …

I 2007 opprettet ABM-utvikling en arbeidsgruppe med representanter fra fagmiljøet. Dette arbeidet førte til flere endringer i folkebibliotekstatistikken for 2007 og 2008. De viktigste er trolig disse:

  1. Utlånet av fysiske enheter blir fordelt på førstegangslån og fornyelser.
  2. Bibliotekene skal angi hvor mye av tilveksten som kommer fra kulturrådets innkjøpsordninger.
  3. Bibliotekene skal registrere antall aktive lånere og deres fordeling på undergrupper: egen/annen kommune og aldersgrupper.
  4. Bruken av bibliotekets hjemmesider skal kartlegges – foreløpig på frivillig basis. Det dreier seg om
    • Antall virtuelle besøk
    • Antall sidevisninger
    • Antall unike brukere

Dessuten er husleie er erstattet med det bredere begrepet husutgifter – som også omfatter lønn for drifts- og vedlikeholdspersonell knyttet til lokalene.

Resultat- og styringsindikatorer

Våren 2008 nedsatte ABM-utvikling en ny arbeidsgruppe. Denne gruppen skulle foreslå resultat- og styringsindikatorer for folkebibliotek. Parallelt arbeidet en annen gruppe med indikatorer for UH-bibliotekene.

Folkebibliotekgruppen la fram sitt forslag på en blogg som var åpen for kommentarer fram til september 2009. I januar la den fram et revidert forslag på

35 anbefalte indikatorer som sier noe om bibliotekenes kvalitet/prestasjon/aktivitet.

Forslaget omfatter indikatorer på fire områder: økonomi; bruk og besøk; samlinger, tjenester og prosesser; og utvikling, innovasjon og markedsføring. Alle indikatorene har blitt prøvet ut i de deltakende bibliotekene.

Indikatorbygging

I prinsippet kan vi arbeide med indikatorutvikling på to måter: ovenfra og ned eller nedenfra og opp. Hvis vi går nedenfra, starter vi med de data og rutiner vi allerede har, og ser på hvordan de kan forbedres. Hvis vi går ovenfra, starter vi med hva vi har lyst til å vite, og undersøker hva som er mulig å få til.Utgangspunktet kan altså være en kartlegging (nedenfra) eller en ønskeliste (ovenfra). Begge tilnærminger kan i og for seg være nyttige. Men det er verdt å huske på at de etablerte statistiske systemene ofte er store, dyre og godt innarbeidet. Det er lett å foreslå endringer – men krevende å gjennomføre dem.

Vi kan derfor dele ABM-utviklings indikatorer i to grupper:

  • de vi kan gjennomføre med dagens systemer og ressurser
  • de som krever ny datainnsamling

Nye data

Dersom alle indikatorene skal tas i bruk, må følgende nye data samles inn:

  1. Bibliotekets utgifter til elektroniske medier.
  2. Antall samarbeidstiltak med andre organisasjoner
  3. Bruk av sitteplasser (systematisk observasjon)
  4. Antall personer med ikke-skandinavisk bakgrunn i kommunen
  5. Antall besøkende med ikke-skandinavisk bakgrunn (spørreundersøkelse)
  6. Hvordan de bibliotekansatte bruker sin tid på sju spesifiserte oppgaver

De to første variablene bør være nokså greie å samle inn.

Å måle bruken av sitteplasser vil kreve en serie observasjonsrunder gjennom året, men er ikke teknisk vanskelig. Observasjonene kan lett utvides til en trafikktelling, og dermed gi atskillig mer styringsinformasjon.

Registrering av antall personer med ikke-skandinavisk bakgrunn i kommunen er mer krevende. Den mest brukte SSB-statistikken – som er lett tilgjengelig for alle kommuner – skiller bare mellom vestlige og ikke-vestlige innvandrere (se f.eks. Stavanger).

Jeg kan tenke meg at registrering av antall besøkende med ikke-skandinavisk bakgrunn vil være ennå mer krevende. Her vil det være interessant å høre hvilke erfaringer de deltakende bibliotekene har gjort.

Tidsbruk

Tidsbruksundersøkelser som gir brukbare data for hvor mye av arbeidstida som brukes på

  • behandling av dybdereferanser
  • regionale/nasjonale svartjenester
  • skolerettet arbeid
  • utviklingsprosjekter/prosjektarbeid
  • kompetanseheving av egne ansatte
  • eksterne arrangementer
  • sosiale teknologier

ville være svært nyttige. Men jeg tror det er viktig å beregne hvor mye tid slike undersøkelser tar før man gjør dette til en anbefalt nasjonal indikator.

Du finner en grundigere gjennomgang av forslaget på Samstatbloggen.

Ressurser

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: