Plinius

søndag, februar 21, 2010

SK 7/10: Lang vei fra forslag til praksis

Filed under: 1bib, statistikk — plinius @ 2:56 pm

Utvikling av bibliotek betyr å forbedre bibliotekenes løpende praksis.

Dette gjelder også statistikken.

Det norske fagmiljøet har lenge etterlyst en mer anvendbar bibliotekstatistikk. Tre skritt i denne retningen har vært

  • revisjonen av KOSTRAs bibliotekindikatorer i 2006
  • revisjonen av ABM-statistikken i 2007, 2008 og 2009
  • forslagene til nye indikatorer som ble lagt fram i 2009

De enkelte tiltakene kan ikke sees isolert.

Revisjonsarbeidet bør ikke dreie seg om et registreringsskjema – sa Samstat i 2007 men om et statistisk kretsløp. Det er kretsløpet – måten bibliotek-Norge produserer og bruker statistikken på – som må løftes. Kretsløpet omfatter begreper, indikatorer, skjema, bearbeiding, presentasjon og lagring for ettertida.

I Norge er det ABM-utvikling som har hovedansvaret for å lede dette utviklingsarbeidet.

Statistisk sentralbyrå gjør riktignok en betydelig innsats gjennom utviklingen av KOSTRA. Men KOSTRA-systemet dekker bare noen få variable og og indikatorer.  KOSTRA skal dekke all kommunal virksomhet og kan ikke gå i dybden på noe enkelt område. Når det gjelder bibliotekene, får dessuten KOSTRA og SSB det alt vesentlige av sin informasjon via ABM-utvikling. Dersom vi ønsker å kartlegge nye områder, må det skje gjennom ABM-statistikken.

Fra komite til praksis

Hovedproblemet i dette arbeidet er ikke å utvikle nye indikatorer, men å sørge for at de faktisk blir tatt i bruk. Det er lett å lage forslag. Det er mer krevende å prøve dem ut. Det er mest krevende å få dem gjennomført i bibliotekenes løpende praksis.

Et par eksempler kan vise dette.

Etter mye påtrykk fra bibliotekmiljøet la KOSTRAs arbeidsgruppe for kulturstatistikk fram forslag til nye bibliotekindikatorer i juni 2006. Forslaget imøtekom mange av ønskene som Samstat hadde kommet med. Det nye settet omfatter tretten indikatorer – som her er plassert i tre underkategorier:

Produksjon

  1. Besøk i folkebibliotek per innbygger  Enhet : Personer
  2. Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger  Enhet : Media
  3. Bokutlån fra folkebibliotek per innbygger i alt  Enhet : Bøker
  4. Barnelitteratur, antall bokutlån barnelitteratur per innbygger 0-13 år  Enhet : Bøker
  5. Voksenlitteratur, bokutlån voksenlitteratur per innbygger 14 år og over  Enhet : Bøker
  6. Utlån, andre media i alt fra folkebibliotek per innbygger  Enhet : Media

Ressursbruk

  1. Netto driftsutgifter til folkebibliotek i forhold til kommunens totale driftsutgifter (i prosent)  Enhet : Prosent
  2. Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger  Enhet : Kroner
  3. Tilvekst alle medier i folkebibliotek per 1000 innbygger  Enhet : Media
  4. Medie- og lønnsutgifter i folkebibliotek per innbygger  Enhet : Kroner
  5. Årsverk, antall innbyggere per årsverk i folkebibliotek  Enhet : Personer

Produktivitet

  1. Omløpshastighet barnebøker i folkebibliotek  Enhet : Bøker
  2. Omløpshastighet skjønnlitteratur for voksne i folkebibliotek  Enhet : Bøker

Hva bruker Bergen?

Hvilke av disse indikatorene blir jevnlig brukt?

Bergen offentlige bibliotek er trolig det folkebiblioteket som har kommet lengst i å integrere statistikk og indikatorer i sin egen planlegging. Den nyeste årsmeldingen på nettet er fra 2007. Det viser seg at Bergen kjører sitt eget løp. Bare to av de tretten KOSTRA-indikatorene blir nevnt i årsmeldingen:

  • Utlån og besøk pr. innbygger var i 2007 hhv. 6,05 og 5,24 mot landsgjennomsnitt år 2006 på hhv. 5,20 og 4,8.

Meldingen inneholder mye interessant informasjon, men legger altså vekt på andre variable og indikatorer enn det KOSTRA trekker fram.

Når det gjelder produktivitet, bruker Bergen indikatorene

  • utlån pr. ansatt og
  • netto utgifter pr. utlån

Den første av disse var tidligere med i KOSTRA, men ble fjernet etter ønske fra fagmiljøet. Den andre kan lett beregnes ut fra KOSTRAs tall, men er ikke tatt med som anbefalt indikator.

Hva bruker ABM-utvikling?

I den publiserte ABM-statistikken for 2008 beskrives hvert enkelt folkebibliotek med ni indikatorer

Produksjon

  • Besøk pr. innbygger
  • Utlån pr. innbygger
  • Utlån av (barne)bøker pr. barn
  • Utlån av (voksen)bøker pr. voksen

Ressursbruk

  • Medieutgifter pr. innbygger
  • Driftsutgifter pr. innbygger
  • Lønn- og medieutgifter pr. innbygger
  • Tilvekst pr. 1000 innbyggere
  • Årsverk pr. 1000 innbyggere

Åtte av disse er også med i KOSTRA – bortsett fra at KOSTRA bruker innbyggere pr. årsverk i stedet for årsverk pr. 1000 innbyggere.*

Hva bruker Bærum?

I hvilken grad blir dette indikatorsettet – der alle tallene foreligger – systematisk brukt av bibliotekene? Jeg må nøye meg med eksempler – og tar fram Bærum, som også skiller seg ut ved å publisere lett tilgjengelig statistikk på sine nettsider. I likhet med Bergen oppgir Bærum (2008) både utlån og besøk pr. innbygger:

  • Biblioteket lånte ut 671.150 titler, noe som tilsvarer et gjennomsnittlig utlån pr. innbygger på 6,3.

    • Dette er økning fra året før på 9,2 %.
    • Økninger gjelder både bøker og andre medier.
  • Det samlede besøket i bibliotekene var 624.800.
    • Antall besøk pr. innbygger er 5,9.
    • Dette er en liten økning fra året før.

Ingen av de øvrige indikatorene fra ABM-utvikling og KOSTRA blir kommentert. Bærum legger derimot – i likhet med Bergen – stor vekt på den digitale trafikken. Det er jo en voksende størrelse:

  • Bruken av bibliotekets nettsider og nett-tjenester øker fremdeles.
  • Bibliotekets nettsted hadde over 2.813.000 forespørsler.
    • I gjennomsnitt utgjør det  over 7.600  forespørsler pr. dag.
  • 662.800 søk ble foretatt i hovedbasen.
  • 104.400 søk ble foretatt i bildebasen.
  • I underkant av 17.000 personer har nå tatt i bruk MappaMi.
    • Dette er en økning på 22% fra året før.
  • 69.600 fornyelser ble foretatt via MappaMi.
    • Dette er en økning  fra året før.
  • Antall reserveringer er steget  til 70.200
    • Dette er en økning  fra året før.

Bærum trekker også fram en variabel som rapporteres til ABM-utvikling, men som aldri diskuteres på nasjonalt nivå – nemlig publikumshenvendelser:

  • Personalet behandlet 99.000 spørsmål og henvendelser fra publikum.

Jeg føyer til at dette tallet har sunket kraftig siden toppåret 1999, med 155.000 henvendelser. Antall spørsmål gikk ned med ca. en tredjdel – fra 1,5 per. innbygger i 1999 til 0,9 i 2008.

Denne trenden er sikkert ikke spesiell for Bærum. Men så lenge referansetallene ikke blir publisert, er denne viktige utviklingen usynlig.

Hva bruker Sandefjord?

Sandefjord er et annet bibliotek som sørger for å synliggjøre statistikken. Nok en gang er det besøk og utlån pr. innbygger som står i stentrum. Sandefjord har også fått med tall for 2009 (kudos!).

  • Besøk pr. innbygger 07-09
    • 5,8
    • 5,3
    • 5,3
  • Utlån pr. innbygger
    • 7,90
    • 7,73
    • 7,54

Hverken Bergen, Bærum eller Sandefjord synliggjør indikatorene

  • Utlån av bøker pr. barn
  • Utlån av bøker pr. voksen

– selv om tallene står i ABM-statistikken.

I likhet med Bergen og Bærum legger Sandefjord vekt på den digitale trafikken, men oppgir bare de absolutte tallene, som er vanskelige å tolke. Nedenfor har jeg derfor beregnet  sidevisninger pr. innbygger:

  • 2007: 26,0
  • 2008: 32,7
  • 2009: 43,3

I Bergen, sier årsrapporten for 2007, registrerte Nettbiblioteket at 310.765 maskiner hadde utført 4.726.054 besøk på sidene. Ordet besøk er litt misvisende. Det må dreie seg om sidevisninger.

  • Bergen hadde 19,3 sidevisninger pr. innbygger i 2007.

I likhet med Bærum oppga Sandefjord antall publikumshenvendelser. De mest relevante indikatorene (07-08-09) er nok:

  • spørsmål pr. innbygger: 1,01 – 0,97 – 1,09
  • spørsmål pr. årsverk: 2.650 – 2.550 – 2.910

Ressurser

Samstat

Plinius

VEDLEGG

Indikatorer

*De fem som bare finnes i KOSTRA, er:

  1. Bokutlån per innbygger
  2. Utlån, andre media per innbygger
  3. Netto driftsutgifter i forhold til kommunens totale driftsutgifter
  4. Omløpshastighet barnebøker
  5. Omløpshastighet skjønnlitteratur for voksne

Den ene som bare finnes i ABM-statistikken er medieutgifter pr. innbygger.

Sandefjord

Nettrafikk

  • 2007: 26,0
    • 1.091.000 sidevisninger / 41.897
  • 2008: 32,7
    • 1.383.000 sidevisninger / 42.333
  • 2009: 43,3
    • 1.848.000 sidevisninger / 42.654

Publikumshenvendelser 07-08-09

  • spørsmål pr. innbygger: 1,01 – 0,97 – 1,09
    • 42.164 / 41.897
    • 41.118 / 42.333
    • 46.550 / 42.654
  • spørsmål pr. årsverk: 2.650 – 2.550 – 2.910
    • 42.164 / 15,9
    • 41.118 / 16,1
    • 46.550 / 16

4 kommentarer »

  1. Angående referansespørsmål. Antallet viser en sterk nedgang. Noe av årsaken er at vi er blitt flinkere til å skille mellom typer spørsmål for å få fram reelle referansespørsmål, slik som det er beskrevet i statistikkveiledningen.

    Kommentar av Marte Sørenssen — torsdag, februar 25, 2010 @ 4:35 pm

  2. Heii Marte:

    Fint at du minner oss om noe vesentlig: at oppgang og nedgang ikke nødvendigvis reflekterer «virkeligheten». De kan også skyldes endringer på metodesiden.

    Jeg tror nok mye av nedgangen er reell – siden mange bibliotek opplever nedgang. Men Bærum har også blitt flinkere til å skille ut det som skal regnes som referanse. Det er et framskritt i seg selv.

    Jeg vet at det ligger mange slike hunder begravet i bibliotekene rundt forbi …

    Kommentar av plinius — torsdag, februar 25, 2010 @ 8:28 pm

  3. Hei igjen

    Selvfølgelig merker vi også nedgang i referansespørsmålene.

    Brukerne våre er flinke til å finne fram til det de søker selv. Derfor trodde jeg i forbindelse med indikatorprosjektet at vi kunne vise til tydelig antall av dybdespørsmål ( spørsmål som tar mer enn 15 min. å besvare) men det viste seg også å være en svært liten andel.

    Her må vi jobbe med metoden – eller kanskje det ikke er så mye bruk for bibliotekarers kunnskap?

    Kommentar av Marte Sørenssen — fredag, februar 26, 2010 @ 1:37 pm

  4. Det finnes i hvert fall en håndfull undersøkelser som viser hvor lang tid referansehenvendelser tar.

    «In a British study of reference work, which included data from four public libraries, most transactions were quite brief. The average time was around two minutes» – skrev jeg i 2002:

    Why do you ask? Reference statistics for library planning.

    Men vi trenger grundigere studier av dette. Det er trolig tett sammenheng mellom antall lange transaksjoner – og hva bibliotekene tilbyr av veiledning.

    Spontane referansehenvendelser tar normalt kort tid. Men mange fagbibliotek – og enkelte folkebibliotek (i andre land) – har hatt gode erfaringer med å tilby forhåndsbestilte veiledningsøkter – som lett kan ta 30-60 minutter.

    Bibliotekarene trengs fortsatt – men de må ta utgangspunkt i behovene til dagens brukere – slik brukerne selv opplever dem. Det vil si: start der brukeren er – og se om hun ikke kan veiledes inn i nye territorier.

    For å komme i gang med dette, må nok oppdragerne selv oppdras, som en omstridt tysk filosof sa for 170 år siden …

    Kommentar av plinius — fredag, februar 26, 2010 @ 1:53 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: