Plinius

tirsdag, februar 23, 2010

P 45/10: Røde omløpstall

Filed under: statistikk — plinius @ 7:08 am

De fleste norske folkebibliotek har både for mange og for få bøker.

De har for få av de populære bøkene – og for mange som folk ikke er interessert i å lese. Omløpstallene tyder på at halvparten av samlingene burde kasseres.

Både bokvalg og kassering kan være smertefulle prosesser.

Sytti prosent av de nye bibliotekstudentene velger studiet fordi de er litterært interessert. Det betyr at de har et personlig forhold til bøker i sin alminnelighet og til skjønnlitteratur i sin særdeleshet. Mye av bokvalget er i praksis overlatt til Kulturrådets komiteer. Men kassering er det fortsatt staben som må stå for.

Plinius lider ikke av bibliofobi eller bokpyromani. Bokglade bibliotekarer vil vi gjerne ha. Mange av mine beste venner er bøker.

Men bibliotekene kan ikke styres som lekeplasser for hobbylitterater. Innkjøp og kassering er faglige prosesser. Bibliotekarens «ønsker, lyster og begjær» må settes inn i en profesjonell ramme. De primale energier må sublimeres, ville Freud sagt.

Samlingsutvikling

IFLA anbefaler retningslinjer for samlingsutvikling. Det er en god måte å innføre realitetsprinsippet på. Samlingsutvikling er en faglig oppgave.

  • Alle folkebiblioteksystem må ha skriftlege retningslinjer for korleise samlinga skal styrast, sier IFLAs håndbok for folkebibliotek (s. 64).

Retningslinjene bør bl.a. inneholde

  • utvals- og kasseringsprinsipp og -metodar
  • ansvar i organbisasjonen for utvikling, utval og kassering av samlinga

Håndboken har flere gode råd:

  • Samlingane utfyller tenestene og må ikkje reknast som eit mål i seg sjølv
  • Store samlingar er ikkje synonymt med gode samlingar
  • Det er viktigare at samlinga fyller behova til lokalsamfunnet enn at ho er så stor som mogleg

IFLA angir en del prinsipper. Den amerikanske CREW – A weeding manual for modern libraries – som Jannicke Røgler har trukket fram, gir en grundig og gjennomtenkt framstilling av detaljene. Det aller meste kan lett tilpasses norske forhold.

Omløpstall

Før jeg sier noe om omløpstall, må jeg gardere meg.

Det finnes flere typer bøker som ikke (uten videre) bør vurderes ut fra utlånet, f.eks:

  • lokalsamlingen
  • enkelte klassiske verker (kanon)
  • bøker for små grupper med spesielle behov (innvandrere, svaksynte, lesesvake, …)
  • referanseverk som ikke lånes ut
  • spesielt sjeldne bøker

Det jeg beskriver er den vanlige samlingen av bøker til utlån for bibliotekets vanlige publikum

Det er ikke mulig å fjerne de spesielle bøkene fra den vanlige bibliotekstatistikken.  Men det meste av samlingene i de fleste bibliotek – la oss si 80-90 prosent – består av vanlige utlånsbøker for folk flest. Dersom omløpstallene ligger lavt, er det i hovedsak disse bøkene som blir for lite etterspurt.

Lave omløpstall er en indikasjon på at biblioteket har kassert for lite. Men hva som faktisk bør kasseres – og beholdes – må vurderes bok for bok

Normer for omløpstall

Det finnes ingen allmenne normer for omløpstall. Nick Moore, som skrev om dette for tjue år siden, mente et omløpstall på 3,0 kunne anbefales.

  • Et omløpstall på 3,0 betyr – kan vi si – at gjennomsnittsboka er lånt ut tre av årets tolv måneder.
  • Et omløpstall på 2,0 betyr at den er lånt ut to måneder i året.
  • Et omløpstall på 1,0 betyr at den er lånt ut en gang – dvs. en måned – i året, og treffes på hylla de øvrige elleve månedene.

Ut fra dette vil jeg foreslå at

  • 3,0 regnes som et godt omløpstall
  • 2,0 regnes som et akseptabelt omløpstall
  • 1,0 regnes som et svakt omløpstall

Omløpstall under 1,0 bør være et klart varsel om kassering. Omløpstall over 3,0 kan være et varsel om at flere eksemplarer bør kjøpes inn.

Danmark, som vi gjerne ser opp til når det gjelder bibliotekvirksomhet, ligger rundt 2,0 (for landet som helhet). I Norge lå omløpstallet godt over 2,0 før annen verdenskrig. Etter krigen holdt det seg over 1,5 fram til 1960. Verdiene fortsatte å synke fra 1960 til 1990. Etter 1990 har tallet for bøker ligget under 1,0.

Omløpstall for bøker 2008

Jeg har funnet disse omløpstallene for 2008:

  • Bibliotek i kommuner med mindre enn fem tusen innbyggere
    • 0,28 for faglitteratur (voksne)
    • 0,32 for skjønnlitteratur (voksne)
    • 0,55 for barnebøker
  • Fem til ti tusen innbyggere
    • 0,44
    • 0,54
    • 0,94
  • Ti til tjue tusen
    • 0,64
    • 0,83
    • 1,27
  • Tjue til femti tusen
    • 0,74
    • 1,05
    • 1,65
  • Over femti tusen
    • 0,87
    • 1,35
    • 2,03

Tallene er medianverdier – altså omløpstall for den midterste kommunen – innenfor hver kommunegruppe. Mer enn tre hundre kommuner  har under ti tusen innbyggere. De har skremmende lave tall.

Sarpsborg og Skien

La meg også illustrere helt konkret – med tall fra 2008. Skien og Sarpsborg har begge rundt femti tusen innbyggere. Skien har atskillig flere besøk – og ca. ti prosent flere utlån pr. innbygger – enn Sarpsborg. Men omløpstallene for Skien ligger likevel langt under Sarpsborg. Det skyldes at boksamlingene er vesentlig større. Skien sitter f.eks. på dobbelt så mange fagbøker som Sarpsborg.

Tallene for 2002 forteller det samme: Skien hadde 192 tusen bøker og andre medier. Sarpsborg hadde 149 tusen. Innbyggertallene var nesten identiske.

Jeg er ikke lokalkjent og våger ikke å si hva tallene betyr. Men forskjellene er så store at de må ha en årsak.

Ressurser

Plinius

Bokglade bibliotekarer vil vi gjerne ha.

4 kommentarer »

  1. Dette virker som en uheldig bruk av statistikk.

    Omløpshastigheten fremkommer ved en teller: samlet utlån, og en nevner: antall bind i biblioteket. Hvis omløpshastighet blir et viktigere mål enn det samlede utlånet, vil vi havne i en ond sirkel der vi søker å redusere nevneren med fare for det samlede utlånet. Det har vært hevdet at en mindre boksamling gir et høyere utlån, men dette argumentet blir mer absurd jo mindre samlingen er. Og tallene fra Sarpsborg og Skien viser at brukerne foretrekker et større utvalg. De låner i alle fall mer pr innbygger, selv om de låner mindre pr bind.

    En annen pussighet ved å fokusere på omløpshastighet er at man uten videre sammenligner små og store kommuner.

    Hvis vi tenker oss to kommuner, begge med 5 årlige utlån på 5 pr innb, vil et fokus på omløpshastigheten føre til at boksamlingen blir proporsjonal med innbyggertallet. Dette høres kanskje ikke så urimelig ut i utgangspunktet, men det betyr også at utvalget for hver enkelt borger i landet blir proporsjonal med innbyggertallet i den kommunen de tilfeldigvis bor. En Skiensborger vil da ha et femti ganger bredere utvalg enn en Nessebyborger, selv om biblioteket sannsynligvis koster mer pr skattebetaler i Nesseby. Er dette god bibliotekpolitikk?

    Poenget mitt her er at det er absurd å fokusere blindt på omløpshastighet. Matematisk anlagte bibliotekarer må gjerne utvikle en annen matematisk sammenheng mellom kommunens innbyggertall og boksamlingens ideelle størrelse, f.eks: ( b * K ) ^ p, der b er innbyggertallet, K er en konstant, og p er et tall mellom 0 og 1.

    Kommentar av Ole David Østli — tirsdag, februar 23, 2010 @ 11:15 am

  2. Takk for kommentar.

    Jeg setter stor pris på faglige tilbakemeldinger – og svarer gjerne.

    1. Foreløpig er det ingen fare for at omløpshastigheten blir et viktigere mål enn utlånet.
    2. Det er vanligvis stor forskjell mellom omløpshastigheten i ulike delsamlinger – og det er viktigere å se på de ulike omløpstallene enn på totalen.
    3. Mindre samlinger gir åpenbart ikke høyere utlån i sin alminnelighet. Men enkelte bibliotek har opplevd at kassering øker utlånet – fordi samlingen blir mer innbydende og lettere å finne fram i.
    4. For en etablert bibliotekteneste som dekkjer 50 000 innbyggjarar anbefaler IFLA en gjennomsnittleg boksamling på 100 000 bind. Sarpsborg har 52 tusen innbyggere og 121 tusen bind. Skien har 51 tusen innbyggere og 208 tusen bøker – dvs. over fire bind pr. innbygger. Skal vi – faglig sett – vurdere dette som positivt eller negativt? (Jeg svarer negativt: Skien har trolig for mange bøker)..
    5. Jeg går ikke inn for å fokusere blindt på omløpshastighet – men å se på flere indikatorer samtidig. Små kommuner bør ha større samlinger pr. innbygger – og akseptere noe lavere omløpshastighet – enn store kommuner. Men delsamlinger der bøkene bare blir lånt ut hvert annet eller tredje år – tyder ikke på høy kvalitet, relevans og aktualitet.

    Kommentar av plinius — tirsdag, februar 23, 2010 @ 3:25 pm

    • Jeg er ikke negativ til bruk av statistikk som sådan.

      Selv bruker jeg statistikk intensivt omtrent hver eneste dag. Og, ja, omløpstall er er størrelse man med fordel kan holde et øye med. Når jeg sier bruken av statistikk er uheldig, sikter jeg til utsagn som dette:

      «Omløpstall under 1,0 bør være et klart varsel om kassering. Omløpstall over 3,0 kan være et varsel om at flere eksemplarer bør kjøpes inn.»

      Slike benchmarks kan godt brukes til å følge en enkelt samling over tid, men jeg tror det er lite å hente ut av å sammenligne to ulike folkebibliotek eller to ulike land på denne måten. Av de nevnte grunnene.

      Vår samling holdes ganske godt i sjakk ved at vi vurderer hver enkelt tittel etter kriterier som meget vel kan være matematiske (kasseringslister, fjerning av overflødige eksemplarer, osv.).

      En annen ting er at samlingens størrelse bør henge nøye sammen med innkjøpshastigheten. Slik sett bør nok små kommuner ha en mindre samling, fordi det tar lenger tid å fornye den med etmindre innkjøpsbudsjett.

      Kommentar av Ole David Østli — søndag, februar 28, 2010 @ 2:04 pm

  3. […] skrev en bloggpost om røde omløpstall i slutten av februar. Ole David Østli har kommentert den […]

    Tilbakeping av P 54/10: Svarte omløpstall « Plinius — lørdag, mars 6, 2010 @ 11:40 am


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: