Plinius

lørdag, februar 27, 2010

P 49/10: Besøk på biblioteket

Filed under: statistikk, TMT — plinius @ 12:18 pm

Utlån – og spesielt utlån av bøker – har tradisjonelt vært betraktet som den viktigste delen av bibliotekets virksomhet.

I forkant av Bibliotekmøtet på Hamar – der ABM-utvikling arrangerer et dobbeltseminar om statistikk – har jeg tenkt å skreve en serie poster om kunsten å tegne bibliotek med tall.

Dette er den første.

Hvis vi konsentrerer oss om utlånet, blir biblioteket et boklager. Vi stikker innom for å låne og levere bøker. Selve lesingen av bøker skjer i hjemmet. Forbruket foregår i stoler, sofaer, senger, sittegrupper og andre steder som starter med S.

Her snur jeg på Flisa og starter med besøket.

Flisa er bygdesenteret i Solør og det største tettstedet i Åsnes kommune, nær Finnskogen i Hedmark. Verdens største tannpirker står ved østsiden av Flisa bru, som er verdens lengste trebru konstruert for full trafikklast.

Bibliotekbesøket i Norge nådde en topp på ca. fem besøk pr. innbygger i de første årene på 2000-tallet. Etter 2005 har besøket sunket med omtrent fem prosent.

Aktivt bibliotek

Den samme tendensen ser vi på Flisa. Folkebiblioteket i Åsnes – med ca. 7.500 innbyggere – hadde

  • 5,5 besøk pr. innbygger i 2006
  • 5,5 i 2007
  • 4,9 i 2008

Men Åsnes ligger fortsatt godt over normen. Det typiske besøket i kommuner mellom fem og ti tusen innbyggere (medianverdien) var

Nettstedet forteller forøvrig om et aktivt og engasjert bibliotek. I 2008 var staben på studietur til Helsingfors for å studere litteraturformidling til barn og unge..

Besøk pr. innbygger

De nasjonale besøkstallene har utviklet seg slik:

  • 4,4 i 1994
  • 4,7 i 1995
  • 4,7 i 1996
  • 4,5 i 1997
  • 4,7 i 1998
  • 4,8 i 1999
  • 4,9 i 2000
  • 5,0 i 2001
  • 5,1 i 2002
  • 5,0 i 2003
  • 5,0 i 2004
  • 5,1 i 2005
  • 4,8 i 2006
  • 4,7 i 2007
  • 4,7 i 2008
    • Kilde: ABM-utvikling

Utvalgsundersøkelser

Tallene fra utvalgsundersøkelser – der folk blir spurt om antall besøk siste tolv måneder – ligger litt høyere enn det bibliotekene selv rapporterer. Det er vanskelig å vurdere årsakene til dette uten spesialundersøkelser. For en bred kartlegging av bibliotekenes virksomhet er et avvik som dette, på litt over ti prosent, heller ikke et problem.

Kulturstatistikk 1997-2008

Ressurser

Plinius

VEDLEGG

Om kalibrering

Overordnet set går metoden ud på at beregne og derefter anvende en såkaldt korrektionsfaktor.

Bibliotekerne kan ikke anvende én fælles korrektionsfaktor, fordi fejlkilderne vil være forskellige fra bibliotek til bibliotek. Det enkelte bibliotek er derfor nød til at beregne sin egen korrektionsfaktor. Korrektionsfaktoren bruges til dagligt at korrigere den elektroniske måling. Konkret gøres det ved at biblioteket ganger det antal biblioteksbesøg, som dagligt registreres af den elektroniske måler med korrektionsfaktoren. Herved fremkommer der en mere korrekt opgørelse af antal biblioteksbesøg, idet «målingen» er renset for de nævnte fejlregistreringer.

Biblioteksstyrelsen (2001). En håndbog om tælling af biblioteksbesøg i de danske folkebibliotek

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: