Tora Aasland var godt fornøyd.
- Arbeidsgruppen har på en imponerende måte blitt enige.
- Store deler av rapporten vil bli et referansedokument i debattene framover.
Men hun etterlyser mere mot fra utvalget som utredet handlingsrommet:
- De har ikke vært modige nok når det gjelder hva de selv kan gjøre.
- Det er nødvendig med enda mer mot for å vurdere prioriteringene universitetene og høyskolene selv har ansvaret for.
Aasland savner diskusjoner
- om forholdet mellom overordnet styring og faglig frihet
- om hva som gjør det vanskelig å foreta prioriteringer
Kollegial ledelse
Det er lett å svare på det siste spørsmålet. Institusjonene i høyere utdanning er basert på kollegial ledelse. Formen kan være klassisk akademisk, eller mer yrkes- og profesjonsrettet. Men i utgangspunktet er vi fagfolk styrt av fagfolk – som vi selv har valgt.
Universitet og høgskoler består av mange fagmiljøer som i hovedsak kjemper om den samme kransekaken. Skal A prioriteres opp, må B prioriteres ned. Det er umulig for kollegiale ledere å nedprioritere et fag eller et tiltak uten å tråkke kolleger på tærne.
UH-miljøene lever fortsatt i velferdsstaten – ikke i det globale kunnskapssamfunnet. Vi ser ikke kreftene som truer vår posisjon – og heller ikke mulighetene som åpner seg i kunnskapsmarkedet. Vi har en fordelingskultur – ikke en produksjonskultur. Utad forholder vi oss til staten – ikke til markedet.
Sitater
- Universiteter og høyskoler … skal ha en fremtredende rolle som … deltakere i det europeiske kunnskapssamfunnet
- Den resultatbaserte forskningskomponenten [har ikke] økt i takt med økt forskningsinnsats og resultater.
- Resultatene er dermed devaluert med over 30 % eller 0,5 milliarder siden innføringen i 2006.
- Tildelingsbrevene [bærer] fortsatt preg av stor detaljeringsgrad og omfattende krav til rapportering.
- De totale rapporteringskravene må forenkles og reduseres.
- Institusjonell og faglig autonomi er forutsetningen for å utforme og gjennomføre strategier
- Det forskes på tema der man får tilsagn om midler.
Kommentarer
- KD viser kontinuerlig til betydningen av internasjonal forskning og internasjonale nettverk. EU gjør det samme. Det er det europeiske kunnskapssamfunnet og den globale konkurransen som banker på. Norge bygges ned og Europa opp.
- Jeg protesterer ikke. Men for høyskolene er dette en fremmed tanke. De fleste universitetsfag er tett integrert med internasjonale fagmiljøer. De fleste kortere profesjonsfag har sin identitet knyttet til norsk arbeidsliv. Meningsfull internasjonalisering krever personlig glød, faglig teft og et engasjert støtteapparat.
- KDs resultatbasert finansiering oppmuntrer til nullsumstenkning. Men det visste sikkert departementet da de innførte systemet.
- KD ber om kreativitet, entreprenørskap og lojal lydighet samtidig: mere mot og tettere kontroll.
- FoU betyr å hjelpe myndighetene med å løse aktuelle problemer.
- Forskningsfrihet betyr at staten har frihet til å styre forskningen gjennom sine forskningsprogrammer.
- Jeg protesterer ikke. Siden profesjonene har den samme praktiske orientering, er dette en brukbar platform for høyskolenes FoU
- Men denne typen virksomhet må ikke forveksles med klassisk selvstyrt akademisk forskning
- Ord som utviklingsarbeid, innovasjon og avansert kunnskapsproduksjon er mer dekkende for hva staten er på jakt etter.
- Siden vi er forankret i praksis, er det også dette vi kan levere.
Ressurser
Plinius
- P 46/10: Løft blikket. Voksende forvaltningsmakt.
Legg igjen en kommentar