Plinius

mandag, mars 1, 2010

P 50/10: Oppholdstid på biblioteket

Filed under: statistikk, TMT — plinius @ 9:27 am

Oppholdstida er et bedre mål for bibliotekbruk enn besøket.

Dette er den andre posten om «tegning med tall».

Skal vi måle bruken av bibliotekets tjenester på stedet, er den gjennomsnittlige oppholdstiden pr. innbygger en bedre indikator enn antall besøk pr. innbygger.

La meg illustrere. I 2007 hadde Stavanger 6,3 og Kristiansand 7,1 besøk pr. innbygger. Men gjennomsnittsbesøket var betydelig kortere i Kristiansand: 22 mot 35 minutter. Det gir en gjennomsnittlig oppholdstid pr. innbygger på:

  • 2 timer og 36 minutter i Kristiansand (7,1 * 22 minutter)
  • 3 timer og 21 minutter i Stavanger (6,3 * 35 minutter)

Den stolte siddis tilbringer altså mer tid på biblioteket enn den kaute kristiansander.

Bruk av bibliotek

Nedgangen i antall besøk (og utlån) betyr ikke nødvendigvis at bibliotekene blir mindre brukt.  Folkebibliotek kan benyttes på tre måter:

  • som utlånssentraler
  • som leverandører av nettbaserte tjenester
  • som oppholdssteder

Å bruke biblioteket som fysisk sted vil si

  • å oppholde seg inne på biblioteket
  • for å benytte bibliotekets tjenester

Besøkstallet alene gir dessverre ikke et godt bilde av faktisk bruk. En travel mor som stikker innom for å levere noen bøker – og som går etter ti minutter – benytter og belaster  biblioteket mindre enn en student som sitter pal på lesesalen fra morgen til kveld.

Trettifem minutter

Dersom den gjennomsnittlige oppholdstida hadde vært den samme i alle bibliotek, ville ikke forskjellene mellom enkeltpersoner vært så viktig. Men ferske undersøkelser viser at den typiske oppholdstiden varierer mye fra bibliotek til bibliotek. Noen bibliotek ligger dobbelt – eller tre ganger – så høyt som andre.

For å måle faktisk bruk, må vi ta hensyn til hvor lenge brukerne oppholder seg på biblioteket. Det betyr at vi må kombinere antall besøk og gjennomsnittlig oppholdstid.

Høsten 2007 gjennomførte hovedbibliotekene i fem store byer – Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand – en omfattende undersøkelse av hva brukerne gjorde mens de var på biblioteket. Gjennom en uke ble et tilfeldig utvalg av brukere – seks til åtte hundre ved hvert bibliotek – fotfulgt eller “skygget” fra de kom inn av døra til de forlot bygningen. De aller fleste ble også intervjuet ved utgangen.

Storbyundersøkelsen (SBU) fant en gjennomsnittlig oppholdstid for de fem hovedbibliotekene på 35 minutter. Men det var store forskjeller mellom byene:

  • 45 minutter i Trondheim
  • 42 i Oslo
  • 35 i Stavanger
  • 28 i Bergen
  • 22 i Kristiansand

Også Lillehammer og det nye biblioteket i Drammen har gjennomførte observasjoner av brukerne i 2006 og 2007. De brukte en annen metode – tverrgående trafikktelling (TTT). Den er enklere og krever mindre tid, men gir ikke like detaljerte opplysninger

Tjueto minutter

Både TTT og SBU kartlegger aktivitetsmønsteret – altså hva folk foretar seg på biblioteket. SBU gir svært grundig informasjon om tidsbruk. TTT gjør det mulig å beregne gjennomsnittlig oppholdstid ved å kombinere tellingene med besøkstall for de aktuelle dagene, men dette har ikke vært i fokus ved undersøkelsene. Vi har imidlertid enkelte tall fra en serie studentundersøkelser:

  • 12 minutter på Eiksmarka (Bærum)
  • 17 på Furuset (Oslo)
  • 18 på Hønefoss (Ringerike)
  • 22 på Bekkestua (Bærum)
  • 22 på Jessheim (Ullensaker)
  • 23 på Torshov (Oslo)
  • 27 i Lillehammer
  • 30 på Majorstua (Oslo)
  • 31 på Skedsmo

Mediantida ligger på 22 minutter.

Merk at halvparten av disse bibliotekene er filialer, der oppholdstida generelt ligger lavere enn ved hovedbibliotekene.

Stavanger og Kristiansand

Siden besøkstallene inkluderer filialene, mens oppholdstida er målt i hovedbibliotekene, kan vi ikke uten videre kombinere de to størrelsene. Men i Stavanger og Kristiansand spiller filialene liten rolle. Her har hovedbiblioteket omtrent nittifem prosent av besøkene. Forøvrig står hovedbiblioteket for

  • 66 prosent av besøkene i Trondheim
  • 43 prosent i Bergen
  • og bare 18 prosent i Oslo

Ressurser

Plinius

Advertisements

1 kommentar »

  1. Spanande. Og så kan vi trekke det endå lenger ut og sjå på kva brukarane faktisk gjer, om han som brukar lesesalen har med si eiga bok, til dømes, eller les ei av biblioteket sine.

    Kommentar av Ane Landøy — mandag, mars 1, 2010 @ 8:39 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: