Plinius

onsdag, mars 3, 2010

P 52/10: Hva er det bibliotekarer kan?

Filed under: 1bib, utdanning — plinius @ 11:24 am

Kunnskapsøkonomien forandrer forholdet mellom skole og bibliotek.

Både skolen og bibliotekene opplever et endringspress. Overgangen fra papir til nett er den mest synlige årsaken. Barn og ungdom, voksne og eldre forandrer atferd.  Lærere og bibliotekarer møter nye forventninger. Politikere og myndigheter stiller nye krav.

Mange betrakter nettet som et fritidsfenomen. Da blir biblioteket et sted som tilbyr nettbaserte opplevelser i tillegg til bøkene. Skole og arbeidsliv fortsetter som før.

Det er et synsbedrag. De dype samfunnsendringene skjer i produksjonslivet. De skjer bare saktere.

Industri og kunnskap

Forbruk og fritid preges av raske endringer. Arbeid og utdanning er forankret i tunge og trege virksomheter: bedrifter og konserner, stat og kommune, skoler og universiteter. Derfor går ikke utviklingen rasende fort. Men det er her verden snus på hodet.

For å si det enkelt:

  1. Industrisamfunnet bygger på sentralisert masseproduksjon av fysiske varer. Varene sendes verden rundt med bil og bane, båter og fly.
  2. Kunnskapssamfunnet bygger på distribuert masseproduksjon av digitale tekster. Kopier sendes verden rundt via nettet.

Framtidas skole, framtidas bibliotek og framtidas arbeidsplasser må ta dette som gitt. Vår oppgave er å få til overgangen fra (1) til (2).

Det tar en generasjon

I skolen sier læreplanene nå at IKT skal integreres i alle fag. Det betyr en revolusjon – og vil kreve en generasjon. Lærere som har viet sitt liv til Gutenberg og det talte ord, vil ikke, kan ikke og ønsker ikke å forandre sine arbeidsformer.

Og hvorfor skulle de nå det? Politikere og byråkrater som ber lærerne forandre seg, holder jo beinhardt fast på sine tradisjonelle arbeidsformer.

  • – Gjør som jeg sier, og ikke som jeg gjør, sier departementet.
  • – Ha, ha! sier lærerne. – Hils på min fagforening!

Det finnes selvsagt glitrende unntak. Du møter dem på Del & Bruk.

Og de yngre lærerne, som har vokst opp med nettet, kan mestre overgangen. Spesielt hvis lærerutdanningene går foran og rektorene stiller seg bak.

  • Skolelederne i videregående skole er ledere i en digital tidsalder.
  • Dette krever også kompetanse om den digitale tidsalders utfordringer relatert til elevene mellom 16‐19 år.
  • Skolelederne mener selv at de trenger skolering om den digitale ungdomskulturen.
  • Å lede en skole gjennom de digitale utfordringene, krever også endringskompetanse

Læring og bibliotek

Bibliotekene har noe lettere for å bevege seg, selv om spenningen mellom innovasjon og tradisjon merkes godt i miljøet. Nasjonalbiblioteket har forstått det digitale, men ikke det distribuerte poenget. Det NB går inn for, er sentralisert masseproduksjon – med nasjonalbibliotekaren som primus motor.

Men det jeg startet med var forholdet mellom læringssektor og biblioteksektor. Også det må rekonstrueres under de nye betingelsene. Her er et konkret eksempel:

Ett av elementene i 1bib-programmet ved HiO denne våren er et seminar om informasjonskompetanse. Vi skal undersøke hvilke praksiser som ligger bak dette noe vage begrepet. Vi har deltakere fra Rommen skole i Oslo, fra Lier VGS i Buskerud og fra høyskolene i Vestfold, Gjøvik og Oslo. Både bibliotekarer og lærere er med.

Store ord

På møtet i går diskuterte vi blant annet Wikipedias artikkel om information literacy. Her ble en rekke forskjellig definisjoner nevnt. Jeg nevner fire:

  1. One conception defines information literacy in terms of a set of competencies that an informed citizen of an information society ought to possess to participate intelligently and actively in that society
  2. To be information literate, a person must be able to recognize when information is needed and have the ability to locate, evaluate, and use effectively the needed information.
  3. A new liberal art that extends from knowing how to use computers and access information to critical reflection on the nature of information itself, its technical infrastructure and its social, cultural, and philosophical context and impact.
  4. Techniques and skills for utilizing the wide range of information tools as well as primary sources in molding information solutions to their problems.

Med andre ord:

  1. Informasjonskompetanse er de ferdighetene du trenger for å være en aktiv samfunnsborger i kunnskapssamfunnet.
  2. Informasjonskompetanse er evne til å bruke informasjon under alle livets tilskikkelser.
  3. Informasjonskompetanse er det gamle humanistiske dannelsesidealet – med data i stedet for bøker

De tre første er så brede at bibliotekarene ikke har spesialkompetanse på noen av dem.

Den fjerde – som stammer fra 1974 – er mer jordnær, og vi skal undersøke den nærmere.

Jakttid på grevling

Det meste av det vi lærer på skolen og gjennom studier forsvinner hvis det ikke brukes.

  • Jeg var riktig flink til å pugge salmevers rundt 1952. Men hva hjelper det i dag – når jeg ikke har holdt dem vedlike ved jevnlig kirkegang?
  • Hjalmar Andersen vant ti tusen meter på Hamar med fantasi-tiden 16.32.6 samme år. Jeg husker fortsatt reporterens skrik i radio.
  • Jeg husker også tallet – ikke fordi jeg pugger sportsresultater, men fordi resultatet ble et vakkert tall: to opphøyd i femte etterfulgt av to opphøyd i fjerde.

Bibliotekarer er likedan. De behersker det de bruker titt og ofte – ikke det de lærte av Odd Heide Hald i 1985 og aldri senere har anvendt.

Biblioteket finner svaret – den første empiriske undersøkelsen av kvalitet i fagmiljøet – viste at det gjorde bibliotekene slett ikke. Under tretti prosent av svarene holdt mål ut fra en faglig vurdering.

Dette var spørsmål bibliotekarene burde kunne svart på – gitt læringsmål og pensum. Men det var ikke den typen spørsmål de møtte til daglig. De var ikke vant til å bli spurt om jakttid på grevling. «Dette var rare spørsmål», var det en som sa.

Et klarere bilde

Dyktige bibliotekarer er personer som har utviklet sine ferdigheter gjennom praksis på toppen av det de lærte ved bibliotekutdanningen. Etter- og videreutdanning kan også bidra.

De blir ikke eksperter på informasjon eller navigasjon eller veiledning eller formidling i løpet av tre års studier. Tre år tilsvarer ca. 3.500 timer for gjennomsnittsstudenten. Fagene er mange og storbyen lokker.

Det tar gjerne ti tusen timers fokusert arbeid for å bli ekspert på et fagfelt. Jeg regner Odd Heide Hald som ekspert på referansearbeid. Men han kunne ikke flytte erfaringskunnskapen  fra sitt eget hode til studentens.

Derfor tenker jeg at bibliotekarer bør skaffe seg selv et klarere bilde

  • av hva de kan,
  • av hva de ikke kan og
  • av hva de ønsker å kunne

i den globale kunnskapsøkonomien.

Ressurser

Plinius – spesielt for IK-seminaret

Plinius i 2010

VEDLEGG

Del & Bruk

  • Et nettverk for lærere, pedagoger, forskere, byråkrater, bibliotekarer og andre med interesse for sosial web, IKT og skole.
  • Del, øk og bruk din digitale kompetanse.
  • Sammen er vi smartere!

Marit Synnevåg skrev 15.11.09:

  • Etter å ha fulgt med fra sidelinjen og i debatten siden disse inspirasjonsseminarene fant sted, tror jeg at jeg ville lagt enda større vekt på at skolelederne må selv ta i bruk digitale verktøy i sin dialog med elever, lærer og foresatte.
  • Ikke snakke OM web 2.o, men prøve seg.
  • Bruke sosiale medier og bli synlig som leder – også på det digitale området.
  • Blogging f.eks.
  • Jeg tror fortsatt at skolelederne er endringsagent nr 1, men det betyr ikke at de skal dra lasset alene.
  • Utvikling av digital kompetanse i skolen handler om å utvikle skolen som lærende organisasjon, da må lærerne og elevene med i prosessen.

ITU-rapport

Hvordan lykkes med utviklingen av digital kompetanse i videregående skole? Oppsummering av ITUs inspirasjonsseminar for skoleledere. ITU, 2009

ITU gjennomførte høsten 2008 en serie inspirasjonsseminarer hvor fokuset var rettet mot hvordan skoleledere i videregående skole kan lykkes med utviklingen av digital kompetanse.

ITU er opptatt av at skoleledelse må få en tydeligere plass på den politiske dagsorden, både hos sentrale utdanningsmyndigheter og skoleeierne – også når det gjelder satsingen på digitale kompetanse. Dette har vært et lite prioritert område lenge. Inspirasjonsseminarene har vært et ledd i ITUs formidlingsarbeid og nettverksoppgaver knyttet til utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. …

Et gjennomgående mønster er at svært mange skoleledere umiddelbart assosierer og relaterer digital kompetanse til lærernes digitale kompetanse og langt mindre til sin egen lederrolle og egen kompetanse. De fleste flytter altså lett fokus bort fra egne lederfunksjoner. …

Setter rektor digital kompetanse på et sidespor, vil lærerne som kollegium ofte gjøre det samme. Delegerer rektor IKT‐satsingen til den teknisk ansvarlige og abdiserer selv, flyttes
ansvar og fokus lett over på teknologien og utstyret. Signaleffekten av dette er sentral.

3 kommentarer »

  1. Et enfoldig forslag:

    Kunnskapsbibliotekarer bistår den lærende med å lage, lagre, finne og bruke tekster med støtte i profesjonens tekniske og tekstfaglige ferdighet og forståelse.

    For tida forskyves vekten til første ledd.

    Kommentar av Helge Høivik — onsdag, mars 3, 2010 @ 4:38 pm

  2. Helge Høivik er inne på noe, som stadig forundrer meg knyttet til bruken av begrepet informasjonskompetanse.

    Så vidt jeg kan se brukes dette begrepet utelukkende med henvisning til ulike former for tilgang og bruk av informasjon. Fra mitt ståsted er kompetanse, knyttet til selv å produsere og tilrettelegge informasjon, minst like viktig – et område hvor bibliotekene kan gi nyttige bidrag. Men dette fordrer en viss omstilling. Ikke bare må det få konsekvenser for hvordan bibliotekarer definerer sin rolle, men det får nødvendigvis også konsekvenser for bibliotekenes utforming.

    Kommentar av Jon — onsdag, mars 3, 2010 @ 10:19 pm

  3. Litt seint å kommentere, vil bare vise til et spennende arbeid vi holder på med i Buskerud fylkeskommune. Der er det laget en strategiplan for pedagogisk bruk av IKT. Informasjonkompetanse er viktig del av denne planen. Og de nå i det siste har vi oppdatert planen med kjennetegn på lederes digitale kompetanse!
    Les mer på bloggen KulturIKT
    http://kulturrikt.blogspot.com/2010/03/digital-ledelseskompetanse.html

    Kommentar av sersdal — mandag, mars 8, 2010 @ 8:29 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: