Plinius

fredag, mars 5, 2010

P 54/10: Svarte omløpstall

Filed under: statistikk, TMT — plinius @ 10:39 am

Hvordan bør omløpstallene brukes?

Dette er den fjerde posten om “tegning med tall”.

Jeg skrev en post om røde omløpstall i slutten av februar. Ole David Østli har kommentert den (takk!).

Det inspirerer til å se nøyere på indikatoren. Jeg starter med avsnittet om turnover i boka Measuring quality (s. 128-131). Her sier Roswitha Poll:

The degree to which the library collection is used is an essental measure to determine in how far the library meets the neeeds and interests of its users. Public libraries in particular have made this measure an integral part of the evaluation process for their collection development policy. …

Dette slutter jeg meg til.

En gylden middelvei

Roswitha – som forøvrig kommer til Hamar – fortsetter

The aim is to reach as high a collection turnover as possible.

Men svært høy omløpshastighet indikerer bestanden er for liten. Det er ingen fordel at alle bøker alltid er utlånt.

Dersom omløpshastigheten er for lav, sier hun

the library should above all try to assess the needs and wishes of its population and to adopt its collection policies accordingly. User satisfaction surveys can help to identify what users are missing …

Her vil jeg poengtere at samlingsutvikling inkluderer kassering. For å vurdere dette nærmere, bør vi både se på utlånet pr. innbygger og omløpstallet.

Et lavt omløpstall kombinert med et normalt utlån, tyder på at mange av bøkene ikke lenger er etterspurt. Da bør samlingen gjennomgås – fortrinnsvis delsamling for delsamling – og ukurante bøker fjernes.

Helt Texas

Folkebibliotekene i Texas har faktisk normer for omløpstall – basert på bibliotekets størrelse. For steder med mer enn to hundre tusen innbyggere regnes

  • 1,0 som det absolutte minimum (essential)
  • 2,5 som ganske bra (enhanced)
  • 3,5 som utmerket (excellent)

Tyske storbyer

Den tyske bibliotekindeksen BIX har med omløpstallet (Umschlag) som en viktig indikator.

  • Aachen: 3,4
  • Hannover 4,4
  • Bielefeld: 4,6
  • Berlin Mittel: 4,9
  • Berlin Tempelhof: 5,5
  • Freiburg/Breisgau: 5,9
  • Dresden: 7,1
  • Zürich: 7,1
  • Chemnitz: 7,3

Dette er verdiene jeg fant i BIX for tyske byer (+ Zürich) med over to hundre tusen innbyggere i 2009.

Norske storbyer

Tallene ligger generelt himmelhøyt over de norske. Vi har to byer av denne størrelsen. Omløpstall i 2008 var:

Oslo

  • 0,86 for faglitteratur
  • 1,57 for skjønnlitteratur
  • 1,60 for barnebøker

Bergen

  • 1,14 for faglitteratur
  • 1,78 for skjønnlitteratur
  • 2,15 for barnebøker

Lave omløpstall i store byer

I kommuner med over femti tusen innbyggere lå disse omløpstallene under 1,0:

Skjønnlitteratur

  • 0,77 for Tromsø
  • 0,78 for Skien

Faglitteratur

  • 0,47 for Skien
  • 0,76 for Sarpsborg
  • 0,78 for Stavanger
  • 0,82 for Tromsø
  • 0,83 for Fredrikstad
  • 0,86 for Oslo
  • 0,88 for Sandnes

Det uvanlig lave omløpstallet for Skien skyldes først og fremst den store samlingen av faglitteratur:

Den fortjener kanskje en gjennomgang?

Den tyske bibliotekindeksen BIX har med omløpstallet (Umschlag) som en viktig indikator. Tallene ligger generelt himmelhøyt over de norske.

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: