Plinius

mandag, mars 15, 2010

P 62/10: Fritid, læring og produksjon

Filed under: bibliotek 2.0, debatt — plinius @ 2:42 pm

Industrisamfunnets styrke var masseproduksjon av varer.

Kunnskapsøkonomiens kjerne er masseproduksjon av nye tekster.

Kopiering av ferdige tekster har alltid vært billig. Prisen for å trykke ett ekstra eksemplar av en bok er noen få kroner. Det er originalen som koster.

I en digital økonomi synker reproduksjonskostnaden til null. Når bredbåndsnettet først er på plass, dreier økonomien seg om å produsere etterspurte nye tekster så billig som mulig.

Nye betyr ikke flunkende nye.  Forfattere og fotografer, forskere og forelesere, lydmiksere og låtskrivere svømmer rundt i et Sargassohav av foreliggende tekster og sjangre. De plukker litt her, de plukker litt der – og presenterer lappeteppet som sin egen unike kreasjon.

Men det er etterspørselen som avgjør om dette er produktivt arbeid eller fritidssysler. Jeg kan synge arier så dusjkabinettet dirrer. La donna è mobile, Qual piuma al vento … Men så lenge ingen vil betale for å høre på – snarere tvert i mot – er dette hobbyvirksomhet og ikke produksjon for et marked.

Bibliotekets nye roller

Bibliotekets tradisjonelle rolle var å gjøre tekster tilgjengelige. Boka er teksten som vare.

Bibliotekets økonomiske bidrag var dels logistisk – samle, ordne, finne, distribuere papirdokumentene – og dels pedagogisk: veilede, stimulere, tilrettelegge for læring.

Disse verdiøkende tjenester kan fortsette på nettet – dersom biblioteket mestrer håndteringen av digitale miljøer og medier.

Men nettet har også en voksende produktiv side. Både fritid, læring og arbeid dreier seg i økende grad om tekstproduksjon:

  • dels for egen fornøyelses skyld
  • dels som trening og forberedelse til arbeidslivet
  • dels som produksjon av nye tekster – for krevende kunder på ekspanderende markeder

Metaforene tilslører. I den høye retorikk er biblioteket kunnskapens tempel og universitetets hjerte. I dag er det vanligere å snakke om biblioteket som læringssenter, kulturverksted og lokalsamfunnets storstue.

Kunnskapssamfunnet som handlingsfelt

Men slike begreper bør ikke stå alene, som obelisker i ørkensanden. De må settes i en kontekst.  Folkebiblioteket er en institusjonstype. Sosiale institusjoner kan bare forstås som deler av en samfunnsformasjon.

Skal bibliotekarene gripe sine muligheter, må de forstå kunnskapssamfunnet som handlingsfelt.

Tenker Plinius.

Ressurser

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: