Industrisamfunnets styrke var masseproduksjon av varer.
Kunnskapsøkonomiens kjerne er masseproduksjon av nye tekster.
Kopiering av ferdige tekster har alltid vært billig. Prisen for å trykke ett ekstra eksemplar av en bok er noen få kroner. Det er originalen som koster.
I en digital økonomi synker reproduksjonskostnaden til null. Når bredbåndsnettet først er på plass, dreier økonomien seg om å produsere etterspurte nye tekster så billig som mulig.
Nye betyr ikke flunkende nye. Forfattere og fotografer, forskere og forelesere, lydmiksere og låtskrivere svømmer rundt i et Sargassohav av foreliggende tekster og sjangre. De plukker litt her, de plukker litt der – og presenterer lappeteppet som sin egen unike kreasjon.
Men det er etterspørselen som avgjør om dette er produktivt arbeid eller fritidssysler. Jeg kan synge arier så dusjkabinettet dirrer. La donna è mobile, Qual piuma al vento … Men så lenge ingen vil betale for å høre på – snarere tvert i mot – er dette hobbyvirksomhet og ikke produksjon for et marked.
Bibliotekets nye roller
Bibliotekets tradisjonelle rolle var å gjøre tekster tilgjengelige. Boka er teksten som vare.
Bibliotekets økonomiske bidrag var dels logistisk – samle, ordne, finne, distribuere papirdokumentene – og dels pedagogisk: veilede, stimulere, tilrettelegge for læring.
Disse verdiøkende tjenester kan fortsette på nettet – dersom biblioteket mestrer håndteringen av digitale miljøer og medier.
Men nettet har også en voksende produktiv side. Både fritid, læring og arbeid dreier seg i økende grad om tekstproduksjon:
- dels for egen fornøyelses skyld
- dels som trening og forberedelse til arbeidslivet
- dels som produksjon av nye tekster – for krevende kunder på ekspanderende markeder
Metaforene tilslører. I den høye retorikk er biblioteket kunnskapens tempel og universitetets hjerte. I dag er det vanligere å snakke om biblioteket som læringssenter, kulturverksted og lokalsamfunnets storstue.
Kunnskapssamfunnet som handlingsfelt
Men slike begreper bør ikke stå alene, som obelisker i ørkensanden. De må settes i en kontekst. Folkebiblioteket er en institusjonstype. Sosiale institusjoner kan bare forstås som deler av en samfunnsformasjon.
Skal bibliotekarene gripe sine muligheter, må de forstå kunnskapssamfunnet som handlingsfelt.
Tenker Plinius.
Ressurser
- Internasjonaliserende mastergrader. Dell’Arte
Plinius 
Legg igjen en kommentar