Plinius

fredag, mars 19, 2010

P 63/10: Høy temperatur ved HiO

Filed under: debatt — plinius @ 1:00 pm

Veiden-saken er et varsko.

Nettbasert læring ved HiO

På Avdeling for samfunnsfag har uroen lagt seg. Dekan Dag Jenssen har gitt Veiden en ubetinget unnskyldning for håndteringen av saken. Det var realt gjort og har blitt godt mottatt – bl.a. av Rune Slagstad og av Veiden selv  – ser jeg av kommentarene på nettet.

Men den offentlige debatten om selve tematikken fortsetter. Spørsmål om ytringsfrihet, om akademisk frihet og om styringsformene i høyere utdanning har kommet i søkelyset. Nedkvitne-saken har selvsagt bidratt til dette. Men bruduljene ved høyskolen har en annen karakter.

Ved HiO har både Rune Slagstad og Theo Koritzinsky opplevd administrativ kritikk. Samtidig føler administrasjonen seg uthengt. Dette dreier seg om kulturkonflikter – ikke om personlige motsetninger. En ekspanderende forvaltningskultur som mener å ha rett – på sine premisser, møter en faglig kultur, som også har rett – på sine premisser.

På rekke og rad

I dagens nummer av Aftenposten kommer innleggene på rekke og rad:

Karsten Alnæs – styreleder ved avdeling JBI – reagerer mot

  • den tiltagende rapportering og kontroll innen mange yrker, også i utdanningssektoren,
  • [den] oppleves som en hemsko, en tidstyv og en tvanfstrøye av mange av de ansatte.

Jussdekan Hans Petter Graver ved UiO har en innsiktsfull artikkel om universitetskulturen – med tittelen Alles kamp mot alle. Han poengterer at

  • fagutvikling skjer gjennom åpen debatt og systematisk kritikk.
  • det går imot selve identiteten til en forsker å bli fortalt av en leder hva man ikke får kritisere, hvordan kritikk skal utformes eller hvilke fora den skal fremføres eller ikke fremføres i

Theo Koritzinsky – som har sagt opp sin stilling ved HiO, men som fortsatt er engasjert som underviser – sier:

  • det er problematisk ved høyskolen at hvis man kommer med generell kritikk av administrasjonen, blir man anklaget for å være
    så generell at alle kan føle seg truffet.
  • men hvis man er konkret så blir man beskyldt for å komme med anklager som kan treffe enkeltpersoner.

Joar Vittersø, professor ved Høgskolen i Telemark, skriver at

  • det er urovekkende å observere den ledelseskultur som er i ferd med å utvikle seg ved enkelte utdanningbsinstitusjoner
  • byråkrater må forstå at kritikk mot byråkratisk innblanding i forskeres arbeidsforhold er rett mot den byråkratiske rolle, og ikke mot privatpersonen

Fag og forvaltning

Knuffingen mellom forvaltning og fagfolk – tenker jeg – er først og fremst et uttrykk for omstruktureringen av all høyere utdanning.

Det tradisjonelle universitetet forberedte noen få prosent av ungdomskullet til ledende posisjoner i yrkeslivet – som prester, leger og jurister – med lette innslag av veterinærer, farmasøyter, historikere og filosofer. Dagens UH-sektor utdanner kunnskapsarbeidere til innsats i  den norske og den globale kunnskapsøkonomien. Vi er unnværlige for selve produksjonen.

Det er overgangen fra elite- til masseutdanning, fra dannelse til økonomi, og fra håndverk til industri som gnurer. Vi hadde det bedre som det var – sier de fagansatte – og vil beholde vårt gamle selvstyre, enten det nå var av akademisk eller profesjonsfaglig karakter.

Men Staten gir seg ikke. System etter system hamres på plass for å styre den statlige utdanningssektoren. Det kalles kvalitet og dialog. Det dreier seg om kontroll og direktiver.

Mye er nødvendig – fordi vi er underkastet en produksjonslogikk (som ODA – se Vedlegg).

Men selv det nødvendige vil bli avvist hvis det ikke legges til rette for dialoger. Systemkonstruktørene må også være forberedt på faglige diskusjoner. Tellekantsystemet for beregning av publiseringspoeng – som nå blir videreutviklet til en Norsk vitenskapsindeks – har (etter mitt skjønn) store metodiske svakheter.  Det samme gjelder deler av KOSTRA-systemet.

Eksperter på systemdesign og brukergrensesnitt sier det samme om flere av de nye statspålagte systemene.

Forvalterne er ansatt for å gjennomføre statens vedtak – og kommer selvsagt i skvis mellom det fjerne departement og de nære kolleger i faglig linje.

En ny industrialisering

Staten gjør ikke dette av ond vilje, men av frykt for framtida. Når oljen tar slutt, må vi leve av kunnskapen. Da må kunnskapsproduksjonen – i det store og hele – lønne seg økonomisk. Akademisk forsknings- og læringsfrihet kan ikke være normen for landets viktigste bransje.

Konfliktene mellom fag og forvaltning har ingen løsning på kort sikt. Dette er historie, ikke ledelse. Den nærmeste parallellen til kunnskapsrevolusjonen er industrialiseringen av Norge på 1800- og tidlig 1900-tall.

Nå er det datateknologien som erstatter kull, stål og elektrisitet.  Det vi opplever i dag, er en nettbasert industrialisering av læring, forskning og utviklingsarbeid.  Etablerte strukturer og kulturer ristes løs av drivkrefter som alle må forholde seg til.

Alternative svar

Men også historiske krefter kan håndteres mer eller mindre bevisst. Ett ledd i en slik bevisstgjøring er å skaffe seg økt innsikt i hva slags prosesser vi deltar i. Hva er det som foregår i Norge og Europa – som genererer denne typen konflikter? Hva er uroen ved HiO, og fusjonsprosessen mellom HiO og HiAk, eksempler på? Kan vi håndtere de ytre kreftene uten å styrke de sentralstyrte systemene?

Jeg tror faktisk det er mulig. Det har etter hvert kommet mange gode analyser av overgangen til kunnskapssamfunnet – og dens politiske konsekvenser. Ved å ta noen slike analyser – langt unna de lokale gnisningene – inn i debatten, blir det kanskje lettere å snakke sammen på tvers av interessegruppene.

Dagens fagfolk har høy kompetanse. Dagens teknologi åpner mange muligheter til koordinering gjennom nettverk. Hierarkisk styring er ikke den eneste løsningen. Jeg er tilhenger av kunnskapsbasert praksis i profesjonsfeltet. Når forvaltningen – med rette – markerer sin profesjonalitet, må dette også gjelde forvalterne.

Fagdebatt

Vedtak er legitime straks de er fattet av et legitimt organ. Men de blir ikke kunnskapsbaserte før de har fått en faglig begrunnelse. Den bør legges til faglige fora – fordi fagutvikling skjer gjennom åpen debatt og systematisk kritikk.

Og dersom lojaliteten til faget og til organisasjonen kommer i konflikt, er det fagligheten som må prioriteres. Det er derfor samfunnet har etablert profesjoner.

Ressurser

  1. Statistikk og styring i norske folkebibliotek: KOSTRA-systemets rolle i kommunal planlegging. Dansk Biblioteksforskning: Tidsskrift for informations- og kulturformidling, årg. 2, nr. 3, s. 41-51

VEDLEGG

publiserte tidsskriftsartikler som lastes inn i høgskolens digitale vitenarkiv, ODA, gis full uttelling på publiseringspoeng i høgskolens interne modell for fordeling av forskningsintensiver, mens publikasjoner som ikke lastes inn i ODA, bare gis halv uttelling,

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: