Plinius

torsdag, april 1, 2010

P 70/10: Fem store presenterer seg

Filed under: statistikk — plinius @ 3:39 pm

Verden er paradoksal.

Staten produserer bibliotekstatistikk i bøtter og spann. I all hovedsak blir den samlet inn av ABM-utvikling. Tallene bearbeides, settes opp i store tabeller og publiseres på papir og nett. Deler av materialet sendes videre til Statistisk sentralbyrå, som publiserer det i Statistisk årbok, i egne hefter om kulturstatistikk og – ikke minst – i kulturdelen av den store databasen KOSTRA. Forslag til styringsindikatorer lages både nasjonalt og internasjonalt – gjennom IFLA, gjennom ISO, gjennom KOSTRA og gjennom ABM-utvikling.

Jeg deltar selv i dette arbeidet, som jeg synes er både viktig og interessant.

Ubrukt

Samtidig ser jeg at det aller meste av materialet blir liggende ubrukt. Praksisfeltet tar  det ikke i bruk. Det går en gapende kløft mellom statistikkkverna på den ene siden – og ikke-bruken på den andre.

Det er  ikke praktikernes skyld at det er slik. Det finnes ingen bro over kløfta. Ansvaret for det må ligge på begge sider.

Jeg er heller ikke pessimist, for det har begynt å skje ting i det aller siste. Jeg er svært glad for at vi har fått støtte til et statistisk verksted der bibliotekarer kan lære det sattistiske håndverket. Da tenker jeg ikke på å drive forskning – og knapt nok brukerundersøkelser – men først og fremst å utnytte de data vi allerede har. IFLAs satsing på et internasjonalt dagskurs i statistisk argumentasjon – det vil si å argumentere med tall – peker i samme retning.

Men uansett hvordan vi griper dette an, må vi starte med status quo. Grav der du står, heter det. Så jeg stikker fingeren i jorda for å kjenne hvor vinden blåser.

Faktisk bruk

Hvilke indikatorer bruker de største folkebibliotekene i dag?

Hva de bruker innad, kan jeg selvsagt ikke vite. Jeg har heller ikke tid til gravende journalistikk. Det jeg håper, er at bibliotekene bruker nettet til å profilere sin virksomhet. Hvis det er korrekt, bør viktige indikatorer bli synlige på nettet. Derfor har jeg tatt en titt på nettstedene til de fem største bibliotekene.

De eneste indikatorene som går igjen, er utlån og besøk pr. innbygger.

VEDLEGG

Oslo

Deichmanske bibliotek har fått god plass i den nye  årsberetningen for 2009 fra Kulturetaten i Oslo kommune. De statistiske variablene som tas med her, er

  • antall sidevisninger på nettet – 12,7 millioner i 2009
  • antall utlån – 2 562 tusen
  • antall besøk – 2 526 tusen
  • antall arrangementer – 1390

Den eneste indikatoren som oppgis, er utlån pr. innbygger. Men det er jo lett å beregne sidevisninger og besøk pr. innbygger i tillegg.

Bergen

Bergen offentlige bibliotek er trolig det folkebiblioteket som har kommet lengst i å integrere statistikk og indikatorer i sin egen planlegging. Den nyeste årsmeldingen på nettet er fra 2007.  Bare to av de tretten KOSTRA-indikatorene blir nevnt i årsmeldingen:

  • Utlån og besøk pr. innbygger var i 2007 hhv. 6,05 og 5,24 mot landsgjennomsnitt år 2006 på hhv. 5,20 og 4,8.

 Meldingen inneholder mye interessant informasjon, men legger altså vekt på andre variable og indikatorer enn det KOSTRA trekker fram. Her finner vi opplysninger om aktive lånere i ulike aldersgrupper og utførlig statistikk om bruken av bibliotekets nettsider.

Når det gjelder produktivitet, bruker Bergen indikatorene

  • utlån pr. ansatt
  • netto utgifter pr. utlån

Den første av disse var tidligere med i KOSTRA, men ble fjernet etter ønske fra fagmiljøet. Den andre kan lett beregnes ut fra KOSTRAs tall, men er ikke tatt med som anbefalt indikator.

Trondheim

På siden Biblioteket i tall.  oppgir Trondheim

  • utlån pr. innbygger
  • utlån pr. årsverk

samt antall besøkende totalt. Besøk pr. innbygger kan derfor lett regnes ut.

Stavanger

Den siste årsberetningen for Sølvberget (2009) har opplysninger om

  • utlån pr. innbygger
  • besøk totalt og for enkelte (interne) avdelinger
  • besøk på nettsidene

En positiv nyhet: Stavanger  måler utnyttelsesgraden av bibliotekets internett-PCer:

  • 52% i 2008
  • 38% i 2009

 Det er egentlig ganske høye tall, siden vi snakker om gjennomsnittet av perioder med høy og lav trafikk.

Bærum

I den publiserte ABM-statistikken for 2008 beskrives hvert enkelt folkebibliotek med ni indikatorer. I likhet med Bergen oppgir Bærum (2008) både utlån og besøk pr. innbygger statistikk:

  • Biblioteket lånte ut 671.150 titler, noe som tilsvarer et gjennomsnittlig utlån pr. innbygger på 6,3.

    • Dette er økning fra året før på 9,2 %.
    • Økninger gjelder både bøker og andre medier.
  • Det samlede besøket i bibliotekene var 624.800.
    • Antall besøk pr. innbygger er 5,9.
    • Dette er en liten økning fra året før.

Ingen av de øvrige indikatorene fra ABM-utvikling og KOSTRA blir kommentert. Bærum legger derimot – i likhet med Bergen – stor vekt på den digitale trafikken. Det er jo en voksende størrelse:

  • Bruken av bibliotekets nettsider og nett-tjenester øker fremdeles.
  • Bibliotekets nettsted hadde over 2.813.000 forespørsler.
    • I gjennomsnitt utgjør det  over 7.600  forespørsler pr. dag.
  • 662.800 søk ble foretatt i hovedbasen.
  • 104.400 søk ble foretatt i bildebasen.

Bærum trekker også fram en variabel som rapporteres til ABM-utvikling, men som aldri diskuteres på nasjonalt nivå – nemlig publikumshenvendelser:

  • Personalet behandlet 99.000 spørsmål og henvendelser fra publikum.

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: