Plinius

fredag, april 2, 2010

P 71/10: Et nettverk av filialer

Filed under: statistikk — plinius @ 1:08 pm

Alle filialer bør nedlegges 😉

Spilldag i Loddefjord.

Et biblioteksjef som har ansvar for en rekke filialer i tillegg til hovedbiblioteket, har åpenbart en tyngre jobb enn den som har alt samlet under samme tak. Da blir det også lettere å anvende bibliotekstatistikken.

Denne forskjellen på bibliotek med og uten filialer blir sjelden analysert.

Vi har lite kvantitativ kunnskap om hva det koster å drive et folkebibliotek. Det er en klar sammenheng mellom tjenesteproduksjon i form av utlån og besøk, på den ener siden, og budsjettressurser, på den andre. I større bibliotek ligger korrelasjonen mellom aktivitetsnivået – det vil si summen av utlån og besøk (per innbygger) – og det operative budsjettet – det vil si summen av lønns- og medieutgifter (p.i.), i nærheten av 0,7 (se The proper use of public money. ) . Men en korrelasjonskoeffisient på 0,7 forklarer bare halvparten av variasjonen. Den andre halvparten må skyldes andre forhold.

Sentralitet

Jeg tar for gitt at sentraliteten har betydning for kostnadsnivået.  Hvis vi sammenligner Bergen og Stavanger, har Stavanger en enklere struktur. Hovedbiblioteket på Sølvberget hadde 790 tusen besøk i 2009. Den eneste filialen, som flyttet til Amfi Madla høsten 2009, ser ut til å få langt høyere besøk enn tidligere, men kommer neppe over hundre tusen. Madla ligger dessuten bare fem kilometer unna.

I Bergen hadde hovedbiblioteket 546 tusen besøk i 2007 (nyeste årsrapport på nettet). Filialene fordelte seg slik:

  • Åsane: 1 km – 176 tusen besøk
  • Oasen: 6 km – 159 tusen
  • Landås: 6 km – 77 tusen
  • Loddefjord: 9 km – 144 tusen
  • Fana: 16 km – 146 tusen

Jeg vil nå prøve ut en indikator som bygger på gjennomsnittsavstanden fra filialene til hovedbiblioteket. Men vi må også  ta hensyn til filialenes størrelse – derfor bruker jeg  filialenes andel av det totale besøket som vekter.

Sentralitetsverdiene blir

  • Stavanger: 0,7 kilometer
  • Bergen: 4,2 kilometer

Tilsvarende tall for noen andre kommuner

Denne indikatoren måler altså hvor spredt eller hvor samlet bibliotekets virksomhet  foregår. Hvor nyttig den er som forklaringsfaktor gjenstår å se. Her kreves en statistisk analyse av sammernhengen mellom sentralitet og produktivitet. Produktivitetstallene – jeg tenker på (utlån + besøk)/(lønn + medier)  kan hentes ut av KOSTRA. Men sentralitetstallene må beregnes for hånd.

Åpningstid

En tilsvarende metode må benyttes dersom vi ønsker å se på «gjennomsnittlig åpningstid»  – se Vanskelig tidsregning. På dette punktet syndes det mye – både i Norge og internasjonalt.

Beregninger

For Stavanger regner med besøkstall på hhv. 800 og 100 tusen. Da blir sentraliteten:

  • 6 km * (100/900) + 0 km * (800/900) = 0,667 km

For Bergen blir utregningen:

  • 1 km * 176/1258 + 6 km*159/1248 + 6 km*77/1248 + 9 km*144/1248 + 16 km*146/1248 + 0 km*546/1248 = 4,2 km

Ressurser

Advertisements

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: