Plinius

søndag, april 4, 2010

SK 13/10: Tut og kjør!

Filed under: statistikk — plinius @ 3:24 pm

Statistikk er ikke spesielt vanskelig.

Norsk rettskrivning (eller heter det skriving?) er verre. Men gjør du feil, blir det feil.

Mye av bibliotekstatistikken blir registrert av automatiserte systemer. Det gjelder f.eks. bestand, antall utlån og antall besøk (når vi bruker besøksteller). Men for å få oversikt over brukernes aktiviteter – altså hva de driver med mens de oppholder seg på biblioteket, må vi skaffe oss informasjon på andre måter.

Den mest brukte metoden for innsamling av data om atferd er spørreundersøkelser. Den er ganske krevende. Trafikktelling er enklere. Vi observerer hva folk gjør på biblioteket i stedet for å spørre dem ut.

La oss se på kravene til spørreundersøkelser.

Spørreundersøkelser

De nyeste SSB-undersøkelsene som helt eller delvis dreier seg om bibliotek er

Statistisk sentralbyrå gjennomfører jevnlig slike undersøkelser på nasjonalt nivå. Disse undersøkelsene bygger på telefonintervjuer og omfatter et par tusen personer.

Slike undersøkelser er både kostbare og teknisk krevende. Det største metodiske problemet er å komme fram til en gruppe respondenter som utgjør et representativt utvalg i statistisk forstand. Siden SSB legger stor vekt på den tekniske gjennomføringen, kan vi regne med at deres utvalg er rimelig representative. Det betyr at vi kan stole på de tallmessige resultatene – innenfor de usikkerhetsmarginene “byrået” selv oppgir.

Når det gjelder penger, er Norsk kulturbarometer en del av SSBs faste program og dekkes over byråets eget budsjett. Barometerundersøkelsen gjentas hvert fjerde år.  Undersøkelser foretatt på bestilling må helt eller delvis finansieres av oppdragsgiverne. Kultur- og kirkedepartementet gikk inn med midler til studien av kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunnn. ABM-utvikling ga prosjektstøtte til Buskovens undersøkelse av bibliotekbruk.

Tilfredshet

SSB-undersøkelsene dreier seg hovedsaklig om atferd – altså om hvordan folk benytter biblioteket. Politikere og kommunale ledere er generelt svært opptatt av hvor tilfredse folk sier seg å være med kommunens tilbud og tjenester. Derfor investeres det store ressurser i slike undersøkelser. TNS Gallup lager omfattende nasjonale kommuneundersøkelser. Andre byråer tilbyr liknende tjenester. Også Kommunenes Sentralforbund har sin innbyggerundersøkelse.

Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) har nå gått inn i dette markedet og startet en ny serie. Det spesielle ved DIFIs innbyggerundersøkelse er åpenheten:

Undersøkelsen vil bli gjennomført annethvert år. Det er myndighetene som eier undersøkingsopplegget, og det skal være full åpenhet rundt data, metodikk, spørreskjema og resultat.

Lokale undersøkelser

Det er fullt mulig å gjennomføre tilsvarende surveyundersøkelser i en region eller en kommune. Men både arbeidets omfang og de metodiske kravene betyr at bibliotekene vanskelig kan stå for gjennomføringen. De er nødt til å engasjere eksterne fagfolk. Straks de gjør dette, dukker nye spørsmål opp:

  • Har biblioteket nok kompetanse til å bestille en fornuftig og kostnadseffektiv undersøkelse?
  • Har biblioteket nok kompetanse og tid til å utnytte resultatene?

Det er bare gjennomført noen få lokale spørreundersøkelser basert på represenative utvalg i Norge. Tre eksempler som er dokumentert på nettet er:

Den første omfattet tusen innbyggere fra hele fylket og ble foretatt av analysebyrået SMI på oppdrag fra Vestfold fylkesbibliotek. Den andre kombinerte tre metoder: fokusgrupper, telefonintervjuer og en effektmåling som skulle gjennomføres rundt årsskiftet 2008/2009. Intervjudelen omfattet seks hundre innbyggere over 15 år i Stavanger. Barometer Markedsanalyse stod for den tekniske gjennomføringen. Biblioteket fikk økonomisk støtte fra ABM Utvikling,

Undersøkelsen i Hallingdal ble gjennomført av Asplan Analyse i november 2000 på oppdrag fra Bibliotekprosjekt Hallingdal. Den bygger på 250 telefonintervjuer med personer over 16 år i kommunene Hemsedal, Hol, Ål, Gol og Nes. Selve datainnsamlingen ble foretatt av Norsk Statistikk.

Lokal tilfredshet

Når det gjelder datainnsamling, er det fristende å hoppe over kvalitetssikringen. Kan vi ikke bare legge ut noen spørreskjemaer – eller spørre folk ved utgangsdøra?

Det statistiske svaret er nei. Hvis du velger å samle inn data uten å sikre representativitet, vil informasjonen bli skjev. For å forstå hvorfor, er det nødvendig å bruke noen timer på å lære om statistiske utvalg. Men jeg kan gi et par intuitive eksempler.

  • Dersom du spør brukerne hvor fornøyde de er med biblioteket, vil resultatet bli alt for positivt. Det skyldes at de misfornøyde sjelden kommer på besøk.
  • Dersom du spør brukerne hvor ofte de besøker biblioteket, vil gjennomsnittet ligge alt for høyt. Det skyldes at sannsynligheten for å bli spurt er høyest for de som går ofte på biblioteket.
  • Dersom du legger ut spørreskjemaer som brukerne selv kan fylle ut, vil du sile bort mange av lesesvake og innvandrere med begrensede kunnskaper i norsk.

Enkelte bibliotek setter likevel i gang slike undersøkelser – dels av egen drift og dels fordi kommunen ber om det. De fleste norske kommuner har svært begrenset kompetanse når det gjelder design, gjennomføring og tolkning av brukerundersøkelser.

Jeg er ikke negativ til slike initiativ fra bibliotekets side. Men de bør betraktes som øvelseskjøring – ikke som meningsfull datainnsamling. Biblioteket kan få en viss trening i å sette opp spørreskjemaer og i å resonnere ut fra statistiske data. Men skal du ha faglig forsvarlige data, må du enten hente inn litt grunnleggende statistisk ekspertise eller benytte mindre sårbare metoder.  Trafikktelling er en slik metode.

Ressurser

VEDLEGG

Undersøkelsen [over] beskriver både befolkningens helhetlige vurdering av folkebiblioteket og tilfredshet med ulike sider ved folkebibliotekenes tjenestetilbud.

Ulike brukergrupper sammenlignes etter kjennetegn ved brukerne selv og ved kommunen de bor i. Undersøkelsen kartlegger både brukernes og ikke-brukernes oppfatning av kvaliteten på tjenestene. Den sier derfor også noe om folkebibliotekenes image og eventuelle informasjons- og profileringsbehov. Tilfredsheten med folkebiblioteket sammenlignes dessuten med tilfredsheten med andre tjenester, og en ser på variasjoner i tilfredsheten mellom fylker og mellom ulike brukergrupper.

Hovedvekten i TNS Gallups presentasjon er lagt på informasjonen fra befolknings- og brukerundersøkelsen 2003, der til sammen ca. 15 000 innbyggere fra hele landet deltok. 7 244 av disse var brukere av folkebiblioteket.

Advertisements

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: