Plinius

tirsdag, april 20, 2010

P 81/10: Verkstedmodellen

Filed under: 1bib — plinius @ 1:41 pm

Ferdigheter læres først og fremst gjennom praksis.

Dette var utgangspunktet da avdeling JBI, Læringssenteret ved HiO og Buskerud fylkesbibliotek fikk midler fra ABM-u til å arrangere et verksted i bibliotekstatistikk.

Dette skal ikke være et kurs i statistisk metode. De som deltar skal lære å jobbe statistisk i forbindelse med konkrete oppgaver de selv kan velge. Verkstedmodellen betyr at

  • en liten og oversiktlig gruppe
  • arbeider ved siden av hverandre
  • med løpende faglig veiledning
  • i et felles rom med godt digitalt utstyr

Reelle oppgaver

Noen av deltakerne vil sikkert ha med seg konkrete oppgaver «hjemmefra». De øvrige kan velge en aktuell arbeidsoppgave innenfor et av de prosjektene som allerede er på gang.

Det er et viktig poeng at oppgavene er ekte. Deltakerne styrker sine ferdigheter gjennom å delta i reell produksjon.

Vi krever ingen bestemte forkunnskaper. Alle starter der de faktisk befinner seg. Det som gir det digitale verkstedet en fordel når det gjelder læring er:

  • at deltakerne kan konsentrere seg om konkrete statistiske arbeidsoppgaver gjennom en lengre periode – tre hele uker, i vårt tilfelle
  • at de får tett oppfølging «on the spot» – av veiledere med bred statistisk, praktisk og pedagogisk bakgrunn
  • at de får gode muligheter til å lære av hverandre, dels uformelt og dels gjennom korte presentasjoner for hele gruppen
  • at alle – både deltakere og veiledere – gjennomfører arbeidet i et digitalt lærings- og produksjonsmiljø.

Det digitale miljøet bidrar til

  • at verkstedet fungerer som en reflekterende praksis (Donald Schön)
  • at læringsprosessen blir tilgjengelig for andre interesserte i sanntid – gjennom blogger, regneark og andre nettdokumenter
  • at resultatene lett kan gjenbrukes og videreutvikles

Verkstedpedagogikk

Verkstedspedagogikken er med andre ord preget av

  • delingskultur
  • konsentrasjon
  • etterspørselsstyring
  • produksjonsorientering
  • individuell og kollektiv refleksjon

Denne læringsformen er svært relevant for nye trender i norsk utdanningspolitikk og læringsforståelse.

Vi har et kunnskapsbasert og kunnskapsintensivt arbeidsliv, sier regjeringen. Arbeidslivet vil fortsatt være preget av kontinuerlige endringer, Tett kontakt mellom utdanningssektoren og arbeidslivet er en forutsetning for at arbeidslivets behov blir fanget opp og ivaretatt.

    • Arbeidslivet kan tilby oppdatert kunnskap og utstyr, virkelighetsnære og motiverende oppgaver og prosjekter og realistiske forventninger til elevenes innsats og kunnskapsnivå.
    • Arbeidslivet har også store fordeler av å integrere akademisk kunnskap og forskning i sin virksomhet
    • Utdanningssystemet vinner på å trekke inn arbeidsmåter og erfaringer fra arbeidslivet.

Tettere kontakt med arbeidslivet vil også bidra til at unge velger utdanninger som er i tråd med deres egne ønsker og behov, og med muligheter på arbeidsmarkedet.

Stortingsmelding n. 44 (2008-2009). Utdanningslinja.

Statistikkverkstedet vil foregå ved LATINA/lab i Læringssenteret på HiO. Det er en god løsning. Men slike tiltak kan gjerne gjennomføres andre steder. I juni skal vi holde et ukesopplegg for nordiske bibliotekarer i den finske skjærgården. LATINA/lab er også etablert i Beijing.

Praksisbasert læring

Den standardiserte undervisningen i store auditorier, der læreren snakker og studentene lytter, er tilpasset industrisamfunnet. De klassiske forelesningene sørget for rimelig opplæring i kontrollerte former. Bruken av grupper var begrenset. Gruppene ble ledet av undervisningsassistenter (lav lønn) eller av studentene selv (gratis).

De store forelesningene er på vei ut. Andre læringsformer har blitt mer effektive. Gode framføringer kan like gjerne legges på nettet – og lastes ned ved behov. Det samme gjelder forelesningsnotatene. Men det er først og fremst nettets raske og ubegrensede tilgang til faglige kilder som forandrer spillereglene. Studentene lærer mer ved å produsere enn ved å reprodusere.

I et par hundre år har skolen trukket seg tilbake fra arbeidslivet. Nå svinger pendelen den andre veien.

Tanken om praksisbasert læring er slett ikke ny. Lærlinger og svenner kjenner vi fra middelalderen. Praktikanter, interns og trainees er kjente roller i dagens samfunn. Det nye er det kunnskapsbaserte arbeidslivet – med innovasjon som viktigste konkurransefortrinn.

Nyskapende virksomheter klarer seg ikke med rutinisert kunnskap – de jakter på personer som både mestrer og utvider det som allerede er etablert.

Ressurser

Plinius

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: