Plinius

fredag, mai 7, 2010

P 90/10: Det endeløse havet

Filed under: 1bib, skole, utdanning, web 2.0 — plinius @ 10:59 am

Jeg var ikke på NKUL 2010. Men jeg deltok likevel – som flue på den virtuelle veggen.

Nettet er ikke bundet til tid og sted. Konferanser er like delbare som blogger.

Nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring samler foregangsfolka i digital pedagogikk. Både arrangører og deltakere sørger nå for at alle kan følge med – gjennom nettsider, videoer, blogger, mikroblogging, bilder, og PPT-dokumenter. Pluss samlesider som gjør det mulig å holde oversikt.

Jeg har laget mitt eget sammendrag av sammendraget.

Kommentar fra Øystein Johannessen

NKUL følger et velkjent konferanseformat. Kombinasjonen av plenumsforedrag, parallellsesjoner med et faglig fokus og god tid til nettverking i pausene. Samtidig dokumenteres konferansen rikelig gjennom arrangørens egne tiltak, gjennom twitter og samskriving. Det gjør det mulig for de som ikke kan reise til Trondheim å følge konferansen både synkront og asynkront.

  • Det er litt underligt at konferansepublikummet er såvidt konservativ i sine preferanser, dette formatet som er i hovedsak enveis, skal man helst ikke tukle med.
  • Det byr på noen utfordringer for konferansearrangører som ønsker å være litt mer progressiv, men som ikke tør eksperimentere for mye, noe som er helt forståelig.
  • Jeg tror løsningen må være å legge inn noen aktiviteter som kan utfordre og involvere konferansedeltakerne litt mer.
  • Når det gjelder det faglige innhold på konferansen skal jeg nøye meg med å si to ting.
  • For det første er sosiale medier et godt timet og riktig konferansetema.
  • For det andre oppfatter jeg både på nett, blant gelikere der ute og i eget hode et stort behov for veikart som tar oss fra visjonene til klasserommet, fra retorikk til realitet osv.
  • Her har mange et ansvar for å bidra – myndigheter, lærde og praktikere.

Kilde: NKUL 2010 – post festum

TH: Selv på fem hundre kilometers avstand hører jeg forskjellen mellom retorikere og praktikere.  Overgangen fra industri til kunnskap er turbulent. Retorikerne later som om de har oversikt og kontroll. Språket blir stivt, abstrakt og byråkratisk. Praktikerne vet at vi ikke har det. Språket blir levende, konkret og metaforisk.

Stilen er mennesket selv – Le style c’est l’homme même (Comte de Buffon).

Smakebiter

  • Skulle vært flere stikk-kontakter her ….
  • Når elevene vet hva som gjelder går det greit.
  • Pedagogisk ledelse utøves også rundt kaffebordet
  • Elev:  Facebook er den optimale sammensatte teksten!
  • Du lærer ikke [å svømme] ved å stå på brygga, du må uti
  • Skolen er full av digital kompetanse, det er bare at den sitter på feil side av kateteret
  • Ved hjelp av mobilkamera, forstørrelsesglass og dorullhylse kan man ta bra nærbilder av biller
  • Da flyet landet på Hudsonelven visste Øyvind det fire minutter etterpå, og ni minutter før det kom på CNN.
  • John Curtis : Kom inn på første trening «This is a ball» . Det er da Odd Iversen skal ha sagt «Du må itj gå så fort fram»
  • Hva skjer med rettighetene til å sende fotball fra Ullevål når det står 20000 mennesker med HD-kameraer på tribunen?
  • “If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry

Forkortet sammendrag

– men fortsatt ganske langt …

  • Spesielt fokus i år på sosiale medier og samhandling gjennom teknologi.
  • NKUL kommer til å bruke Twitter aktivt under konferansen, og lydopptak (og video?) fra sesjonene blir lagt ut på nett.

Kunnskapsdepartementet

Kristin Halvorsen var syk. Underdirektør i Kunnskapsdepartementet Øystein Johannessen holdt hennes foredrag.

  • Hva er forskjellen mellom skolen og livet – skal vi ha det slik på skolen at man lærer lekser som testes ut med prøve..mens det vi skal testes i gjennom livet må læres på fritiden?
  • Kunnskap om bruk av IKT viser at det kan reprodusere sosiale forskjeller – det er en utfordring vi må ta tak i. [Hvordan?]
  • Forskjell på å utføre og å forstå. Hvilke normer ligger til grunn for handlingene våre? [Hvilke normer kommer til uttrykk gjennom våre handlinger?]
  • Snakker om frafall i skolen – frafall er skolens største verditap. Det er store gevinster å hente i å redusere frafallet – på flere måter.
  • Ungdomstrinnet er en spesiell utfordring.
  • Kdep ønsker dialog rundt dette – også elevene må komme til orde. [Hvem ellers? ]
  • Fjortisene må tas på alvor.
  • Anekdote: en ung elev som sitter i et hjørne og ikke gjør noe spesielt – hva gjør du? Jeg sitter her og modnes.

Opplæringa skal være praktisk, relevant og krevende.

  • IKT er en stor del av elevenes liv.
  • Forteller om besøket fra Drammenselever
  • Avstanden mellom elevenes verden og skolen må minskes. [Hvem skal bevege seg?]
  • Vi skal utdanne folk til yrker de ikke kjenner og som vi ikke kjenner til at kommer ennå.
  • ITU Monitor viser at de som allerede er digitalt kompetente prøver og feiler på egenhånd.
  • Ta med delingskulturen fra nettet inn på lærerværelset [og bruk erfaringene fra SANU …]
  • Ta også i bruk elevenes kunnskap – de er en ressurs, ikke en trussel! [Says who?]

Hvorfor bruke Bokhylla i skolen?

  • En trygg og autoritativ kilde, sikkert og tydelig hvem som er opphavsmann.
  • Tekstene er ikke omgjort/bearbeidet/manipulert
  • Man blir bevisst opphavsrett på nett gjennom bruk av Bokhylla

Ulike typer søketjenester er viktig grunnlag for elevene, nyttig erfaring i hvordan man finner stoff.

  • Gratis ressurs (få steder fulltekstlitteratur på norsk er tilgjengelig gratis, mulighet for hele «klassesett» – i den forstand at elevene kan få det opp på egen pc, tilgang til hele tekstsamlinger i egen kontekst)
  • Skal det reforhandles i 2011?
  • Det er en avtale som er tidsbegrenset, vi jobber for at dette ikke skal bli borte fra nettet – men det er en forhandlingssituasjon.

Telenor

Bente Brunsgård fra Telenor

  • Telenor ser ikke på mobilen som en egen enhet, men snarere som endel av internett.
  • barn får mobiltelefon i 10-11 årsalderen (når de tar del av organiseringen i familien)
  • SMS, spill, MMS mest brukt blant barn
  • lite e-post og internett på mobilen foreløpig

Den digitale skolehverdagen: kommunikasjon, pedagogikk, ledelse og dannelse er viktige begreper

  • tidstyvene: lærerne er fanget mellom elever og administrasjon
  • særlig fraværsrapportering tar mye tid
  • Ta i bruk mobiltelefon for alle lærere med tilgjengelige verktøy
  • mange fine podcaster på NRK (kan lastes ned på mobilen)
  • intervjue bestemor om gamle dager på telefonen, og streame rett på qik.com eller legge ut på youtube.com
  • dokumentere med bilder, video (tagget med geo, tid etc.), ta opp lyder
  • lage quiz med bildene
  • uendelig rekke av bøker, bilder, dramatiseringer kan hentes og deles
  • Problemet med at ikke alle har smart-telefoner vil snart være historie.
  • Telenor kan kjøre prosjekter med skoler, men det er nok bedre om initiativene kommer fra skolene selv

Lingspeak

er et tillegg inkludert i Lingdys og Lingright som gir talesyntese.

  • Programmet bruker SAPI som standard for stemmer – kan bruke alle stemmer som følger den standarden.
  • Holder på å utvikle en norsk manns og norsk damestemme. De kan lese både på bokmål og nynorsk, med østnorsk tonefall.
  • Det er tre måter å få inn tekst som skal leses opp: ved å skrive inn teksten, kopiere teksten eller ved scanning (OCR-teknologi).
  • Programmet kan også brukes i Internet Explorer, Word, OpenOffice. Ikke Firefox, ikke Apple eller Linux enda.
  • Det er mulig å lagre lydfilene til wav formatet, holder på med å gi støtte for andre formater.

Lingdys

er et program som skal støtte skriving og lesing på norsk for dyslektikere.

  • Programmet retter skrivefeil, og foreslår ord i forhold til ordene rundt/grammatikken.
  • Mulighet for å kunne tilpasses til ulike dialekter.
  • Har ordbok – bruker ordbok for barneskolen på bokmål for å kunne gi bedre oppslag (mindre om bøyning og mer om betydelsen).

Lingright

er tilsvarende Lingdys for engelsk.

  • Mulighet for å gjenkjenne engelske ord som er skrevet på en veldig norsk måte (ålveis – always).

Gulleplet: Ingunn Kjøl Wiig [Yippi!]

Digital tekstproduksjon

i norskfaget med Marita Aksnes og Ingunn Kjøl Wiig

[Aksnes]

Sammensatte tekster i norskfaget

på videregående (Randaberg)

  • viser Wordlegenerert ordsky:
  • Hva er en sammensatt tekst?
    • bilde+tekst+video=facebook
  • Elev: «Facebook er den optimale sammensatte teksten!»
  • Det finnes mange verktøy på nett – ikke velg for mange – fokuser på få og lær opp elevene i de
  • PT, Moviemaker, Photostory
  • Web 2.0 verktøy: Prezi, GoAnimateGlogster, Creaza, blogg
  • Mange skriftlige tekster vi leser er sammensatte – fokus på design og estetisk uttrykk
  • Gode ressurser: NDLA, Mediana, http://mediana.no/ (skrifttyper og oppsett)
  • Det enkle er det beste
  • Elevene har ofte mye kunnskap om film og musikk – ta i bruk elevenes kompetanse og referanser
  • Marita kombinerer arbeid med skjønnlitteratur med sammensatte tekster

Eksempel 5: Filmprosjekt

  • Lage en personlig digital fortelling
  • Elevene foreslo selv oppgaver
  • Kortfilm med utgangspunkt i roman/novelle
  • Dokumentarfilm, musikkvideo, film om valgfritt tema

Marita og skolen tar ikke ansvar for å tilrettelegge for videokameraer etc, men elevene måtte bruke det de hadde tilgang på selv

  • Elevene delte på nett når de var ferdig
  • Eleveksempel: Tema: Innvandring i Norge http://www.youtube.com/watch?hl=no&v=nL3sjfohrE8
  • Har produsert tekst, musikk og film sjølv som særemne om hvordan innvandrere blir fremstilt i film VG3. (Imponerende eksempel på kompetanse i sammensatte tekster.)
  • Analyse av musikkvideo – komplisert oppgave, men ofte engasjerende for elevene

Ingunn Kjøl Wiig

– Sandvika vgs – http://tanketraader-ingunn.blogspot.com/: Sosiale nettverk i VG3 – utvikling av kildekritiske ferdigheter ved tekstproduksjon

Elevene skal inn i en akademisk kultur/monokultur med en annen tilnærming til kildebruk og etterrettelighet

  • monomodale tekster mest vanlig
  • Ingunn har brukt blogg (http://protokollen-sandvikavgs.blogspot.com/) som verktøy i snart to år og erfarer at det har mye for seg.
  • Pekere og intralenking mellom elevblogger. Tekstsamfunn.
  • Bruker ressurs laget av bibliotekarer med omfattende ressurspakke.
  • Troverdighet – ferdighet i å lese nettsider og nettsteder
  • Kildehenvisning – ferdigheter i å utvide henvisninger som «wikipedia.org» eller «google.no» etc.

Bruk tid på å lære elevene i å trene seg i kildebruk – undervisningsopplegg med utgangspunkt i kildebruk er bevisstgjørende

  • Oppgave: Velg deg minst en nettekst og minst en tekst fra boka og tren sitering og kildebruk
  • Mange elever begår overtramp i god tro – lærers ansvar i å trene elevene
  • Hvorfor lage en elevwiki om Ibsen når vi har http://www.ibsen.net?
    • En lærer mer av å gjøre
    • learning by doing
    • samarbeidslæring
    • integrert fakta- og ferdighetslæring
    • eksamensressurs
  • Gode samarbeidsgrupper: forarbeid til wiki
  • Noen melder seg ut og lar andre gjøre jobben for seg.

For de som liker å skrive og liker å jobbe er det stimulerende å jobbe i wiki. Ekstra inspirasjon fordi det skal leses av andre. Noen flere blir nok dratt med.

  • Kommentar frå salen: Det er eit problem av samskrivne tekstar gir ikkje god status og utteljing.
  • Belønningen kommer når du får bruk for det du har vært med å lage i wikien.

Konsekvenser for læring:

Før:

  • Fakta
  • Produkt
  • Mellom ørene
  • En og en oppgave
  • Tekstbasert

  • Ferdigheter
  • Prosess
  • Mellom hodene
  • Mange prosesser samtidig
  • Multimediebasert

Konsekvenser av å delta i det digitale lærerværelset:

  • mer varierte undervisningopplegg
  • bedre vurderingskompetanse
  • faglig oppdatering, ein rekk ikkje å delta på alt, men kan bruka twitter og bloggar.
  • toveeikommunkasjon, ein deltek i eit fellesskap.

Dette utfyller det fysiske møtet, det er ikkje ei erstatting.

IKT i lærerutdanningen

HiO: Integrering av «å bruke digitale verktøy» i alle fag og på alle nivåer

med mål å utvikle en lærerutdanning hvor studentene fikk nødvendige kunnskaper, ferdigheter og holdninger til bruk av digitale verktøy integrert i læring. Digital kompetanse for en lærer; lære for å bruke, bruke for å lære, kunne integrere IKT som en naturlig del av elevers læring og hverdag (utvikle flerfagsdidaktikk med IKT).

Utfordringer fra 2003-2010:

  • – ikke redusere IKT til et verktøy
  • – stort nok didaktisk fokus på undervisning og veiledning i IKT
    • (Mange små ferdighetsorienterte IKT-krav, få større og fordypende arbeider med IKT)
  • – utvikle en digital kompetanse mer enn ferdighet/teknikk
    • (vært behov for remediering)
  • – didaktiske samtaler med fagkollegaer
    • (nye remedierte flerfaglige undervisningsopplegg med IKT)

10 fornuftige ting vi har gjort

  • 10 år med bærbar PC til alle (http://www.fag.hiof.no/lu/au/studentpc/)
  • Pedagogisk PC (http://skoleprog.no – denne wikien kan man gå inn på og bidra med info)
  • Microsoft Campus avtale (http://www.fag.hiof.no/lu/au/studentpc/mscampus.html )
  • IT helpdesk for studenter (åpent 9-15, god service, besvarer software og hardwarespørsmål, alltid minst 2 på vakt, bemanning: ansatte, assistenter, lærlinger og orakler)
  • orakeltjenesten (ikke lønnet – ivaretar dugnadsånd, ansvar for å hjelpe medstudenter i klasserommet, hjelpelærere i IKT-undervisning, jobbe på Helpdesk minst en time i uka, hjelpe til på store arrangementer).
  • Orakelgoder: studietur Bett/London 6 dager HiØ betaler for hotell og flyreise og sørger for fri fra underv. Julebord og sommerfest (HiØ byr på 3 retters middag), god sosialt miljø, gratis print, kontor og IT-kurs, attest fra HiØ.
  • Obligatoriske IKT-arbeidskrav i allmennlærerutdanningen (for å få vitnemål må man ha bestått 10 obl arbeidskrav i IKT, gir også adgang til å ta eksamen i IKT for lærere-innføring i IKT som er 15 studiepoeng,
  • 80% av studentene tar IKT-eksamen som privatist ved siden av normert studie i 2. klasse, hvert arbeidskrav undervises i 3 timer (http://www.fag.hiof.no/lu/fag/ikt/arbeidskrav/index.htm ) filbehandling, tekstbehandling, presentasjonsprogram, regneark, lage websider og publisere, blogg, digital historiefortelling, lage/redigere film, bildebehandling, lage animasjonsfilm
  • Eksamen i IKT for lærere (15 studiepoeng) for allmennlærere.
  • IKT-prosjekt for Almennlærerstud i 1. klasse (hovedprosjekt er et omfattende IKT prosjekt som gjennomføres på praksisskolen, innovativ Ikt-bruk, veiledningslærere i skolen trenger ikke kunne det studentene skal jobbe med i prosjektet – dere kan lære av studentene)
  • Datamessa Østfold (miniNKUL/Bett, mål: spre det glade IKT-budskap til lærere, man møter skoler fra Østfold som viser fram gode eksempler på bruk av IKT i skolen (vanlige lærere), 30 gratis foredag i 2010, arrangert 10 år på rad, 1000 besøkende i 2010 (http://www.hiof.no/datamessa )
  • Forum for IKT i Østfoldskolen
  • IKT opplæring med Screencast (filming av skjerm) – lage opplæringsvideoer, studentene gir god tilbakemelding, på sikt kan det helt eller delvis erstatte IKT-kurs for studentene, mindre ressursbruk, tilpasset opplæring og fleksibel undervisning
  • Filming av forelesninger (https://tv.hiof.no – Firefox, brukernavn magnusgjest passord PwS#17)

Praktisk bruk av mobiltelefon

i (biologi)undervisning, av Axel Strømme, NTNU

  • Ved hjelp av mobilkamera, litt dorullhylse (for å få riktig avstand) og mikroskop kan man ta bra bilder i mikroskop av sporer, plankton… eller overføre direkte fra mobil til prosjektor via en vanlig kabel.
  • Ved hjelp av mobilkamera, forstørrelsesglass og dorullhylse kan man ta bra nærbilder (av biller el lignende).
  • Ved hjelp av mobilkamera, kikkert og dorullhylse kan man få ganske bra zoom på bildene.

Gjør det mulig å gjøre ting i naturfag som man ellers ikke kunne gjort uten dyrt utstyr.

Podcast/filmer for å forberede studentene:

  • Det er enkelt å lage en kort film om man har en smartphone. Axel synes det er viktig at studentene har forberedt seg litt før timene. Lager derfor korte podcaster.
  • Viste eksempel med «Hvorfor biologi». Filmet seg selv i en gate i Trondheim, stoppet en elev i 1. klasse vgs og spurte om han skulle ha biologi neste år. Brukte det for å be studentene finne grunner til at elever skulle velge naturfag/biologi på videregående.
  • Sender lenke til podcastene via MMS til studenter som vil ha det, og legger ut på It’s learning i tillegg. (Kostnadsspørsmålet tar vi en annen gang – må være avtalt med elevene/studentene).

It’s learning på mobil:

  • Usikker på om Fronter tilbyr det samme.
  • Fra salen: elever bruker dette, på bussen til skolen, når de er seint ute/har glemt noe.

Geotagging:

  • GPS for å orientere seg.
  • GPS i mobilene gjør at bilder merkes med hvor de er tatt. Kan lage egne kart i Google Maps (med begrenset eller fri tilgang) og plassere bilder (fra Flickr f.eks) på kartet.
  • Gir annerledes og bedre feltrapporter om bilder av flora og fauna er merket på et kart.
  • Man kan lage sporsti, treningsløype i gym, kulturgeografisk vandring, i samfunnsfag, historie.

Mentometerknapper:

HiST (Høyskolen i Sør-Trøndelag) holder på å utvikle en app som kan fungere som mentometerknapper og som vil fungere på telefoner, iPods, iPhones. Er i betastadiet. Kommuniserer over trådløst nett, bluetooth…
Eksempler på bruk:

  • Elevene gir respons på riktig svar på et regnestykke på tavla/overhead. Får oversikt over svarene fra hele klassen – anonymt.
  • Muligheter for å få fram synspunkter i religion, samfunnsfag i forhold til etiske dilemma («Tror du på Gud?», «Ville du tatt abort?»).
  • Muligheter for quiz?

TH: Retorikere snakker ikke om dorullhylser …

Delingskultur og sosiale medier

Øyvind Solstad

(twitter.com/osol web: http://oyvindsolstad.com/), kommunikasjonsrådgiver digitale medier, Carat Interactive (og tidligere redaktør i NRKbeta.no)
http://oyvindsolstad.com/2010/05/05/nkul-mtm-nmd/

  • Øyvind snakker om hvordan det var før i tiden – at ting er annerledes nå.
  • En annen måte å tenkte på, flere er med på kommunikasjonen. Ikke fullkomment demokrati, men sosiale nettverk og internett gjør at flere kan delta.
  • Snakker om barndommen, fire mediekanaler – nå er det helt annerledes,
  • Facebook Norges tredje største medium. 66% av befolkningen ser NRK1 hver dag, Facebook har passert VG på nett.
  • Utrolig siden det ikke er så lenge siden Facebook kom, nå bruker 1,1 mill nordmenn FB hver dag.
  • Fra tale til samtale er et kjennetegn nå, det må vi også huske på i skolen.

Sosiale medier; mange snakker om det – men ikke om det sosiale, bare mediet i seg selv…da faller konseptet sammen hvis man glemmer det sosiale.

  • Snakker om twitter – da flyet landet på Hudsonelven visste Øyvind det fire minutter etterpå, og ni minutter før det kom på CNN.
  • Man får ofte informasjon tidligere på Twitter enn i nyhetskanalene – hastigheten på internett har gått kraftig opp og har betydning for informasjonsflyten.
  • Viser applikasjon på mobilen som kan finne ut hva han hører på og sende ham til rett side i nettbutikk – hva gjør slike ting med oss, det at vi kan eie noe i løpet av noen minutter – det gjør noe med samfunnet.
  • Folk blir vant til å få ting nå – hva skal en stakkars lærer gjøre med det?
  • Nevner Eastern Standard Tribe (Cory Doctorow) – sier; slik har det blitt allerede. Vi kan være online hele tiden, FB, Twitter – «er barna dine våkne, er de trolig på nettet».
  • Forteller at det er effektivt å dra ut bredbåndskontakten når man skal spise – da kommer alle, mer effektivt enn å rope mat.
  • Gjennomsnittsungdom bruker mer enn 7,5 t daglig på elektroniske duppedingser daglig.
  • For 6-7 år siden; ikke FB, ikke Twitter, ikke MySpace. YouTube streamer 1 mill videoer i døgnet.
  • 94% av den norske befolkning har konto på FB, mest økning blant «tantene».
  • Facebook er verdens tredje største «land» – større enn USA, men bak India og Kina. I des var 22% av alle klikk på internett på Facebook.

Hvorfor? Øyvind tror det er fordi vi ser noe vi er glad i. Viser bilde av ca 130 stk og lurer på om det er noen i salen som ikke ser noen de kjenner – forbausende få.

  • Øyvind har ca 600 venner på Facebook – sier at 600 er mer enn 1, og summen av alle vennene er smartere enn ham selv. Han spør derfor nettverket hvis det er noe han trenger hjelp til. Vi gjorde det tidligere – spurte naboen, nå bruker vi nettverkene våre.
  • Spør om mange bruker Twitter – er en del. Viser hvordan man stiller spørsmål ved hjelp av hashtag (firkantemne).
  • Hvor stor er Twitter – sammenligner med CNN.com, nå er Twitter fire ganger så stor. Selv om bare 7% bruker kjenner 90% til sier Øyvind.
  • Sier at på FB er det ting på siden som han har valgt skal være der (personalisering er vel stikkordet her).
  • Verden handler om meg – i forhold til meg, tom reklame er tilpasset. FB scanner det du skriver og tilpasser reklamen.

De som vokser opp er vant til at alt er tilpasset dem – det må vi tenke på i skolen. Vi ser verden gjennom de nettverkene vi har.

  • Nina Lysbakken sitt masterprosjekt: http://www.ninalysbakken.com/ @ninalysbakken
  • Viser delicious – sosial bokmerking, forteller hvordan dette fungerer, at det gir rask oversikt og er veldig nyttig for ham i arbeidet.
  • Snakker om hvordan flere kan samarbeide om å samle informasjon gjennom å bruke felles tagger. http://groups.diigo.com/group/del-og-bruk
  • Viser Del&Bruk – spør hvor mange som er medlemmer, det er omtrent alle i salen (passerte 5000 i natt).
  • Sier at det er viktig for de unge med bilde på profilen – på D&B er det mange som ikke har bilde. Å ikke ha bilde på nettside/profil er veldig nybegynner sier Øyvind.

Søk. Det er allerede slik at Google tilpasser søkeresultat til deg. Sier det er kommet en ny funksjon under options (all results – social/nearby), og når han trykker på den blir søket helt annerledes – får opp henv til sosiale nettverk hvor han er deltaker.

  • Google blir nav i folks sosiale nettverk. Nest størst søkemotor spør Øyvind….en svarer YouTube, korrekt!
  • Sier mange unge søker mer på YouTube enn på Google. Videoer som kan lære deg nesten alt mulig.
  • Viser søk i FB; klasserommet – treff: vi som VIL ha på lue i klasserommet (3898 medlemmer), vi som har pult i klasserommet – bare for moro skyld (6137 medlemmer).
  • Internet har begynt å få føtter – mobilitet, portabilitet er stikkordene.
  • Om ikke alle har iPhone eller android i dag vil de nok få det i løpet av kort tid – siden vi ikke kan stoppe/forby det i skolen må vi kanskje finne ut hvordan vi kan bruke det mest mulig. GPS.
  • I dag kan vi gjøre alt mulig på mobilen, tidligere var valget enten å ringe eller å sende tekstmelding.

Nå går Øyvind ned i knestående for å illustrere baby som spiser..viser nevroner i hjernen – sier at nå kan han faktisk spise grøt i blinde, mens han går baklengs. Automatisering er altså stikkordet for dette – for de som har vokst opp med internett er det internett som er mønsteret, og de kommer ikke til å slutte med det.

Tre faser; fantastisk, vanlig, usynlig (bare er der, hele tiden). De er vant til å være i samtale med alle mulige ting, bedrifter, kjendiser, venner, lokalt og globalt – at vi har kontakt med våre leverandører…dette venner unge seg til.

  • Noen firma lytter – du trenger ikke lenger ringe til dem, de ringer deg.
  • Internett har vært en «skrikerunge» – bra når det er bra, en skrikerunge når teknologien svikter.
  • Sier nå er Internett en tenåring – med tenåringens fakter…så det kommer til å skje like mye de neste 6-7 årene som de 6-7 forrige.
  • Mange ting fantes ikke for 6-7 tiden, faktisk det som ungd bruker 70% av tiden sin på i dag. Tiden går heller ikke tilbake – det skjer ikke (fra tenåring til skrikerunge slik han illustrerer det).
  • Det beste bildet mener Øyvind er svømmetimen – du lærer ikke ved å stå på brygga, du må uti (Øyvind tar nå svømmetak her).
  • Mange som er redd for å dumme seg ut – kanskje det er derfor vi ikke prøver (fordi vi er usikre – eller for å si som Øyvind, vi står heller på brygga og vil ikke holde oss i kanten og øve på svømmetakene).

Interaktiv tavle som pedagogisk verktøy

Frode Westby Thorstad
– lærer barneskole + kursholder Interactive Norway

* tekstgjenkjenningsverktøy

Fordel fremfor pc koblet til projektor – beholder oversikt i klasserommet. «Gjemmer» seg ikke bak en pc, står fortsatt fremfor klassen

  • * tilstede: navn på alle elever i klassen, hver elev kommer frem og registrerer seg om morgenen. Lagt til en objektanimasjon – ton ut på hver navnlapp, slik at når eleven trykker på navnet skifter lappen farge
  • * plassverdisystem og subtraksjon: bruke penger til å konkretisere
  • * opptaksfunksjon: muligheter for å ta opp det en gjør på tavlen, publisere det i f.eks lms. Også muligheter for å foresatte å se hvordan det skal gjøres
  • * figurgjenkjenning: muligheter for å få frem vinkelsum i trekanter
  • * konstruksjonsverktøy: nytt i siste utgave. Passerfunksjon.

Opphavsrett og deling av læringsressurser

V. Jens Breivik, Norgesuniversitetet
45 min utg av «Med rett til å dele» – Tromsø konf i haust http://delrett.net/

Norgesuniv: Rådgivande organ for KD, i sp. mål om IKT i høgare utdanning. Har prosjektmidlar til entreprenørskap i høgareutd. , og fleksibel og livslang læring. Konferanse i Oslo: http://norgesuniversitetet.no/lomma/

IKT for skoleledere

  • Kjell Atle Halvorsen fra Program for lærerutdanning ved NTNU
  • Sesjonen blir  delt i to; ledelse teoretisk innfallsvinkel med særlig blikk på enhetsledelse, på skolenivå – den andre delen; klasseromsledelse inklusive et veldig lite statistikkkurs (statistikk for superdummies sier han).
  • Rektorskolen: Ledelse er å ta ansvar for at det oppnås gode resultater, ….på en god måte…gjennom andre
  • Slås fast at ledelse er å ta ansvar for at det oppnås gode resultater i skolen (skoleleder er resultatansvarlig – en logisk konsekvens av utviklingen).
  • Ca 1/3 i salen er skoleledere, spør hvor mange av disse som føler at de har et godt grep på integrering av IKT i skolen
  • …ikke mange som rekker opp hånda.
  • Anbefaler alle å gå på D&B og dele erfaringene sine der.
  • Alle avgjørelser som angår utdanningens «faglige kjerne» tas i klasserommet, uavhengig av organisasjonen som befinner seg rundt skolens faglige aktivitet (Kvalitetsarbeid i skolen, Fevolden og Lillejord, 2005).

Sier at reformene ofte er mest av administrativ karakter og at i klasserommet jobber man relativt uforstyrret videre…kan forklare at en del rektorer opplever det å skulle være pedagogisk leder er en tung bør å bære.

  • Pedagogisk ledelse er ikke umulig, det er lærerne som tar avgjørelser, det er i klasserommet det skjer.
  • Ingen bærekraftig endring av betydning kan gjennomføres uten forankring i ledelsen.

Bare læreren er viktigere enn ledelsen når det gjelder å legge til rette for elevenes læring på skolen.

  • Hva skal vi gjøre som jobber på skolen og hvor rektor gir blaffen?
  • Når teknologien blir tilgjengelig for alle oppstår forskjellene mellom klasserommene – ikke skolene (Frønes 2002).
  • Nord-Trøndelag var tidlig ute, vedtak i 2005 om at alle elever i vgs skal ha egne bærbare PC’er

– mener at Nord-Trøndelag er ganske representativt for resten av landet også.

  • Mye å glede seg over…
    • 3 av 4: jeg er positiv til å bruke digitale hjelpemidler i undervisningen
    • 9 av 10: It’s Learning er et nyttig verktøy (sier at det er ikke firma, men verktøyet han mener: LMS)
    • 8 av 10: jeg har gode eller meget gode ferdigheter i tekstbehandling
    • 2 av 3: har gode eller meget gode ferdigheter i å finne og bruke læringsressurser på internett [Virkelig?]
  • Hva er det vi bruker, og hvordan er det med kompetansen på andre områder (eks sosiale medier) – nå synker tallene dramatisk.
    • 1 av 4: øker elevenes læringsutbytte (mange som sier tja, ikke at 3 av 4 som mener det motsatte)
    • 1 av 3: gjør det lettere for elevene å utvikle kreativitet, kommunikasjon, samarbeid (30-40% sier at de ikke helt vet)
    • 2 av 5: gir bedre muligheter for tilpasset opplæring (mange her også som sier tja)

Røff inndeling av lærerne 15-35 % negative, 35-50% vet ikke, 25-35% positive

  • 1 av 2: ledelsen oppfordrer til å bruke digitale hjelpemidler
  • 1 av 2: vi arbeider systematisk med å integrere digitale hjelpemidler i undervisningen
  • 1 av 2,5: vi har en felles pedagogisk plattform (har et idegrunnlag, basert på pedagogisk tenking, en plan vi alle kjenner)
  • 1 av 3: vi har en plan som alle kjenner
  • 1 av 4: ledelsen motiverer til å prøve nye måter å bruke IKT på
  • 1 av 5: ledelsen har god forståelse for hvordan vi kan bruke digitale hjelpemidler slik at elevene lærer mer

TH: Mao: Ledelsen oppfordrer – uten å forstå …

Sterke sammenhenger med lederforankring

  • – systematisk arbeid med å integrere IKT på skolen
    – felles pedagogisk plattform
    – kjent plan
  • Lederengasjement = systematikk, slik oppleves det av lærerne
  • Sammenhenger mellom lederforankring og..
    • – erfaringsdeling og kollegalæring (meget sterk, skoler med kollektive samarbeidsformer er bedre rustet til å gjennomføre endringsprosesser)
    • – kompetanseutvikling (sterk)
    • – lærernes kunnskap om digitale hjelpemidler (middels)
    • – lærernes holdninger (svak)
    • – syn på elevenes læring (svak+)

Dette er et merkelig bilde.

  • Pedagogisk ledelse utøves også rundt kaffebordet.
  • Hver gang vi åpner munnen er vi med på å forme kulturen – hva som er mulig og hva som er umulig…tenker man pedagogisk ledelse er det bare pedagogiske ledere her i rommet.
  • Når sosiale medier har økt slik i omfang er det ikke fordi noen har sittet som ledere og bestemt, det har spredd seg som virus – kanskje det er det vi er nødt til å satse på?
  • “If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry

Bjørg/N-Trøndelag: Det store åpne havet-metafor passer godt for oss som er her, men de andre har vannskrekk.

  • Det fungerer dårlig å vise hvor enkelt det er for de som har dataangst.
  • Må stille veldig tydelige krav – dette skal vi gjøre, dette er et minimum.
  • Vi har kanskje lett for å tenke at dette er noe alle kan – tydelig ledelse er viktig.
  • Svar: sier dette er nesten som nevrosepsykologi Ruth/Hamar: skal vi stenge FB eller ikke?
  • Lærere med vannskrekk kan kanskje synes det er bra at vi stenger. Hva forventes av den enkelte lærer?

Svar: leser opp innspill via Twitter (se hashtag/firkantemne i begynnelsen av denne teksten for å søke opp).

  • Trist han ikke ville/kunne besvare noen av disse spørsmål via twitter – dette oppmuntrer IKKE andre til å stille spørsmål på denne «nye» måte på NKUL!
  • Hva er forventningen til profesjonelle lærere? Det kan svares på både enkelt og komplisert.
  • Den enkle er å peke på læreplanene – lærernes arbeidsinstruks, den forteller hva som skal gjøres på den enkelte trinn.
  • Nyttig ressurs: http://www.itumentor.no/
  • Korleis er ståa på din skule? Og kor skal me? Ingen fasit, men viktig diskusjonsgrunnlag for leiarar og lærarar.

Del 2: Nå skal vi se på ledelse på grunnplan, på klassenivå. Et overveldende flertall av de spurte mente at det var vanskeligere nå etter at elevene fikk bærbare PC’er.

  • Kompetanse –>praksis–>læring
  • Kompetanse–>mestring–>motivasjon
  • Spørsmålene som ble stilt i undersøkelsen hadde svaralternativ i 1-5 (enig – svært uenig)
  • 8 av 10: elevene bruker mer tid på ikke-faglige aktiviteter
  • 2 av 10: har blitt mer motiverende å arbeide som lærer (gir bedre kontakt med elevene, elevene lærer nyttige samarbeidsformer med PC og internett, utvikler elevenes kreativitet, gir elevene nyttig kommunikasjonstrening).

…snakker om at de som ikke opplever det slik kan bunne i for dårlig kompetanse

  • Lærere er forskjellig – praksis blir derfor ikke konsekvent sett med elevøyne (dette om klasseromsledelse, skjermer ned i timer hvor man ikke skal bruke PC).
  • Spurte derfor elevene hvordan skal vi løse dette?
  • Svar. skjermene nede når timen begynner, hvis ikke vil vi ha en advarsel, ved gjentakelse kan PC beslaglegges – men vi vil ha den i lunsjen, lekser i LMS.
  • Når elevene vet hva som gjelder går det greit.

Drammensskolen, Norges beste skole

  • Et prosjekt over fire år, alle skoler i Drammen kommune er med (19 skoler, ca 7000 elever, 800 lærere, handlingsplan).
  • Viktig at det er forankret på riktig nivå.
  • Utdanningsdirektør og virksomhetslederne er enige om hvor man skal – viktig.
  • Handlingsplan: faglige resultater og elevenes generelle kompetanse, hjem-skolesamarbeid, grunnleggende ferdigheter, læringsmiljø og klasseledelse, ledelse.

Handlingsplan er politisk vedtatt – finnes på hjemmeside til Drammen kommune.

  • Måloppnåelse underveis er viktig – ha klare kriterier. På ikt ulike former for kompetanseheving;
    – nettverk for IKT (ca 74 stykker) avdleder og lærere
    – egen gruppe med virksomhetsledere med ansvar for ikt
  • Felles plan for ikt i Drammensskolen
  • Digitale tavler
    • – instruktøropplæring, 1 fra hver skole
    • – bygge kompetanse på 1 trinn, team eller faggruppe neste år
  • Diverse kurs og samlinger
    • – frivillige kurs i pedagogisk bruk av ikt, samlinger for interesserte på kveldstid

Begrensninger eller muligheter – hva ønsker vi å se? Vi snakker gjerne om det vi vil ha – mindre om å bruke det vi har..

  • Skolekultur:
    • – kultur for å dele
    • – kultur for endring
    • – kultur for å være i utvikling
    • – positivt krysspress
    • – rom for praksisnær refleksjon
    • – autonome arbeidstakere
  • Kriterie 1: Skoleeier som drivkraft
    • De skoleeierne som er aktive initiativtakere og dialogparter overfor skolene, som følger opp IKT-planlegging og stiller krav, har større muligheter for å lykkes.
  • tilrettelagte rammer
    • – bærbare pc til lærere og ass
    • – prosj i alle rom
    • – elevmask – ulike typer
    • – smartboard
    • – digitalt kamera
    • – video
    • – mp3
    • – Wii
    • – mobiltlf?
  • Kriterie 2: tydelig ledelse
  • Lederstil – øverste leder
    • – tydelig på mål – romslig på metode
    • – finne forståelse gjennom dialog
    • – medbestemmelse
    • – respekt
  • Suksesskriterier
    • – forankring i ledelse
    • – utgangspunkt i uttalt behov
    • – systematisk satsing over tid
    • .- balanse mellom støtte og krav
    • – rose det man vil se mer av
    • – kulturbygger (dele, lære, endre, utvikle)
    • – samarbeidsklima i trygghet og tillit (se dine medarb, vær tett på, vær forutsigbar)
  • Kriterie 3: Systematisk jobbing med skolekulturer
  • Kriterie 4: IKt-utvalg
    • – lov å være god – egenutvikling/innovasjon
    • – informasjon
    • – kommunikasjon
    • – teknologi
  • interne småkurs
    • fadderskap
    • tilpasset opplæring for voksne
  • Tid
    • – utviklingstid og morgenmøter (digital dialog)
    • – 3,5 t til klassetrinnsteam
    • – 50% utviklingstid på IKT (kommunalt krav)

Digitale fortellinger

  • Kva er dig. historieforteljing? Kort «film» produsert av den som sjølv fortel. Foteljinga vert understøtta av eigne bilete, forteljarstemme, lyd.
  • Digital literacy
    • å vera literate= å kunne søke, kritisk vurdere, kreativt (re)kontekstualisere og formidle
    • «semiotiske ressurser i ein kommunikasjonsprosess».
  • Den humanistiske dannelse: Johan Fjord Jensen
  • Den historiske kompetanse
  • Den kommunikative kompetanse
  • Den kreative kompetanse
  • Den kritiske kompetanse
  • Den femte kompetanse: Einskapen av desse fire kompetansene

Over til dei fem gr. leggande ferdigheitene i skulen.

  • The WOW factor: kreativitet fører til læring i alle fag.
  • Mangfold: forskningsformidling, kunnskapsutvikling, deling i tverrfaglege grupper, studentprosjekter, science pub.
  • Digitale studentfortellinger: International Public Health: formidling for påvirkning

praksisrefleksjon: egen læring på grunnlag av erfaring og refleksjon.

  • Dig. forteljingar hjelper på praksisrefleksjon.
  • Dramaturgien: Anslag, presentasjon, utdjuoing, point of no return, løsning, avtoning (Aristoteles’ modell)
  • Bruke retorisk modell: Logos, etos, patos
  • Elevene imiterer først kjente uttrykk, så kan vi reflektere over det, og komme i ein overskridingsfase, kjenneteikna av eksperiment.

Jamissen anbefaler at studentene bruker/lager egne illustrasjoner og bilder

Tips –  Sonicpics for iphone: http://www.sonicpics.com/public/index.php

Digitalt inn i framtida

Arne Krokan, professor, NTNU

  • Hva skjer med rettighetene til å sende fotball fra Ullevål når det står 20000 mennesker med HD-kameraer på tribunen. 
  • Hva slags effekter kommer de nye teknologiene til å ha i skolen? Hvor lett er det å gjennomføre digitaliseringsprosesser i skolen? Dagens organisatoriske rammer svært hierarkiske.
  • Det har vært knapphet på kunnskap, vi var prisgitt det som sto i bøkene og tida vi fikk med læreren. Vi bruker ny teknologi til å etterligne det vi hadde før.
  • LMS er lukkede systemer bygd rundt klasseromsmetaforen. Forestilling om at lærerens oppgave er å finne gode læremidler og tilby elevene er veldig utbredt. Forestillingen om at læreren skal være den sentrale formidleren står sterkt.
  • «Skolen er full av digital kompetanse, det er bare at den sitter på feil side av kateteret»
  • John Curtis : Kom inn på første trening «This is a ball» Det er da Odd Iversen skal ha sagt «Du må itj gå så fort fram»
Advertisements

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: