Plinius

onsdag, mai 12, 2010

P 94/10: Nytt og annerledes universitet

Filed under: Uncategorized — plinius @ 11:06 am

Når høyskolene blir universiteter, må bibliotekene deres bli universitetsbiblioteker.

Artikkel i Bibliotekforum

Prosessen er i full gang. Ingen høyskoler ønsker å bevare sin gamle status. Det todelte systemet står for fall. Stavanger og Agder har allerede skiftet ham. Høgskolen i Tromsø har slått seg sammen med Universitetet samme sted.

Bodø nærmer seg godkjenning. Innlandsuniversitet har vært utredet i årevis. Høyskolene i Oslo og Akershus startet en felles satsing i fjor. Lenger ut i fjorden har Buskerud, Vestfold og Østfold begynt å samarbneide. Nylig ble også Vestlandsuniversitet lansert.

Denne utviklingen stiller nye krav og åpner nye muligheter for høyskolebibliotekene.

Nye læringsformer

I Hamar var dette et eget tema. Bibliotekdirektøren ved Høgskolen i Oslo var en av foredragsholderne. I fjor satte høyskolene i Oslo og Akershus i gang en rask, omfattende og ganske turbulent prosess for (1) å slå seg sammen og (2) etablere et «nytt og annerledes» universitet. Da ligger det i kortene at også biblioteket må tenke nytt. Et annerledes universitetet vil trenge et annerledes universitetsbibliotek.

Høyskolereformen la grunnlag for en mer bevisst og studentrettet pedagogikk. Gruppesamtaler og gruppeprosjekter fikk en sentral rolle. For bibliotekene betød dette at lesesalene mistet sin sentrale betydning. I stedet ble det behov for grupperom og sittegrupper. Biblioteket ved HiO markerte overgangen ved å skifte navn til læringssenter.

Den digitale revolusjonen forsterket dette. Monografier og tidsskriftårganger måtte vike for stadig flere datamaskiner. Siste runde i omveltningen sørget de bærbare maskinene for. Studentene er ikke lenger avhengige av bibliotekets maskiner. De sitter like gjerne utenfor som innenfor døra. Det viktige er Wifi og gode arbeidsplasser for smågrupper. Lure bibliotek sørger for at grupperom og ditto bord står innenfor besøkstelleren.

I en fase økte utlånet mye. Både høyskolebibliotekene og studentene ble mer profesjonelle. Men det fysiske utlånet er dømt til å synke. Læringens medium skifter fra papir til data. Framtidas bibliotekarer må være eksperter på digitale arbeidsformer.

Masseutdanning

Høyskolene utdanner først og fremst bachelorkandidater. Når de blir universiteter, vil nok en større andel av studentene arbeide på master- og doktorgradsnivå. Men de korte treårige løpene vil fortsatt dominere. Lars Egeland mente at tredve prosent av arbeidsstokken trengte utdanning på bachelor-nivå.

Rektor Sissel Østberg ved Høgskolen i Oslo regner med en studentandel på minst åtti prosent på dette nivået. De nye universitetsbibliotekene må fortsatt ivareta de store grunnutdanningenes behov. Men også her vil arbeidsformene bli stadig mer preget av nettets sosiale og mobile karakter. Selv om store deler av lærerstaben stritter i mot, vil ny teknologi etter hvert tvinge fram en ny pedagogikk.

Bibliotekene kan faktisk vise vei i denne overgangstida. Egeland mente at bibliotekene har store muligheter – hvis de griper oppgaven.  Læring i det digitale rommet betyr både integrering av varierte kunnskapskilder – og gjenbruk av kildene i egen kunnskapsproduksjon. Dagens åpne og usikre situasjon gir oss nye muligheter til å overbevise institusjonen om våre kvaliteter.

Men det innebærer selvsagt at bibliotekene selv må lære å håndtere det nye læringsmiljøet.

Elektronisk forskning

Også forskernes og de avanserte studentenes behov vil forandre seg. På disse nivåene har det alltid vært stilt større krav til spesialsydde tjenester. Siden skreddersøm koster mer enn massseproduksjon, må de nye universitetsbibliotekene nødvendigvis tilføres mer ressurser. Læringssenteret ved HiO har opplevd en vilje til å gjøre dette. Men også her må den digitale dimensjonen ivaretas. Digitale arbeidsformer benynner å sette dype spor i forskning, utvikling, innovasjon og læring på høyt nivå.

Michael Cotta-Schønberg, som leder universitetsbiblioteket i København, nevnte ikke bare e-tidsskrifter, e-bøker og elektroniske referansetjenester i sitt foredrag, men også e-research. Vi kan ikke hvile på årene og vente noen år – inntil forskerne kommer med ønsker bibliotekene ikke kan oppfylle. Vi bør omforme våre tjenester sammen med de endringsorienterte forskerne.

Fra tid til annen skader det ikke å ligge litt i forkant. De som går først er mer synlige i løypa.

Profesjon og innovasjon

Universitetene i Stavanger og Agder satset på å bli regionale forskningsuniversiteter – på linje med Bergen, Trondheim og Tromsø. Det ville kreve massive økninger i bevilgningene. Om dette er et realistisk ønske, tviler jeg på. De fire «gamle» universitetene bygger på 1900-tallets universitetsmodell. Universitetet i Tromsø har et budsjett på ca. 220 tusen kroner pr. student. De øvrige «gamle» ligger på 160-180 tusen. Stavanger og Agder ligger under 120 tusen.

Når det gjelder Oslo og Akershus er jeg i hvert fall sikker. Vårt nye universitetsbibliotek – på Bislett og Kjeller – må finne en annen balanse mellom utdanning, forskning og praksis enn den som preger Blindern. Blindern er et klassisk akademisk miljø organisert rundt vitenskapelige disipliner. Bislett+Kjeller blir Norges sterkeste profesjonsfaglige miljø – og det nye biblioteket bør organiseres rundt profesjonene og deres praksisfelt.

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: