Plinius

mandag, juni 14, 2010

P 100/10: Fyll ikke profesjonene med forskere

Filed under: Uncategorized — plinius @ 8:58 am

Hva er forholdet mellom profesjonsutdanning og forskningsbasert undervisning?

Bildet: hvem forsker på hvem?

Jeg har skrevet en kronikk om dette i juninummeret av Forskerforum (s. 34-35). Den er også gjengitt her.

Kronikken åpner slik: – Reformene i høyere utdanning har brakt universiteter og høyskoler sammen i et politisk og strategisk fellesskap.

Omtrent alle landets høyskoler satser nå på universitetsstatus. Høyskolene i Oslo og Akershus legger vekt på at dette må bli et nytt og annerledes universitet, altså noe annet enn det velkjente forsknings-, disiplin- eller breddeuniversitetet på Blindern. Det ligger i kortene, sier mange, at profesjonsutdanningene må bli forskningsbaserte. Det er de jo på alle universiteter.

Men hva betyr det i praksis?

Ressurser

Artikkelen bygger på et foredrag for Forskerforbundets tillitsvalgte i februar 2010.

Bloggposter om høyere utdanning

VEDLEGG

Juninummeret har også et svært interessant innlegg om spenningen mellom disiplin- og profesjonsstudier (s. 40-41).

Noen sitater:

  1. Ledelsen ved mange høgskoler følger nå en markedslogikk som svekker landets profesjonsutdanninger.
  2. Ledelsen fokuserer sterkt på universitetsstatus og foretar prioriteringer som gradvis, men sikkert svekker profesjonsutdanningene.
  3. Grunnutdanningene svekkes – i første omgang ved at økonomiske ressurser omdisponeres, deretter at arbeidsforholdene for personalet blir dårligere, og at kvaliteten av utdanningen så svekkes.
  4. «Når Kunnskapsdepartementet godkjenner nye masterstudier, forutsettes det dessuten at institusjonene finansierer disse innenfor egne rammer. Etableringen kan dermed gå på bekostning av andre utdanninger, herunder profesjonsutdanningene på bachelornivå.»
  5. Det kritiske forholdet for høgskolene er at de fleste i de siste årene har tatt opp langt flere studenter enn det grunnbevilgningen gir finansiering til.
  6. Ved mange høgskoler betrakter ledelsen det slik at en må øke antall studenter og opprette flere masterprogram for å skape grunnlag for doktorgradsstudier, dersom en skal kunne bli universitet.
  7. For masterprogrammene er det også en målsetting at personalet skal ha tilnærmet samme arbeidsvilkår som ved universitetene, det vil si at halvparten av stillingen avsettes til FoU-virksomhet.
  8. Det medfører da selvsagt høyere kostnader enn i grunnutdanningene, spesielt for de mange som ikke når opp i konkurransen om eksterne midler til forskning,
  9. Høgskolene har da bare ett valg for finansiering: overføring av ressurser fra profesjonsutdanningene til de nye oppgavene. Den samme kilde til finansiering må også benyttes til omorganiserings- og omstillingsarbeid ved fusjoner.
  10. Til sammen innebærer dette at grunnutdanningene på bachelornivå må bære kostnadene ved oppretting av master- og doktorgradsstudier og omstillingskostnadene ved fusjoner.

Det er Forskerforbundets hovedtillitsvalgte ved høgskolene i Buskerud, Østfold og Vestfold – Åsmund Dimmen, Marit Eriksen og Lars Vadder – som skriver dette.

Advertisements

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: