Plinius

fredag, juni 18, 2010

P 103/10: Primitive indikatorer

Filed under: forskning — plinius @ 2:10 pm

For å si noe kvantitativt om økonomi, må vi måle det som produseres.

Kommentar til Flere FoU-utfordringer

Så lenge vi produserer for et marked, kan vi måle verdien ved å se på omsetningen i kroner. Men husholdningsarbeid og frivillig arbeid foregår utenfor markedet – og verdien må beregnes på andre måter.

Det samme gjelder mye av kunnskapsproduksjonen. Høyskolenes og universitetenes FoU-virksomhet selges ikke på et marked. Selv om vi begrenser oss til tidskostnadene, vil tellekantsystemet – som styrer den statlige belønningen for faglig publisering – bare dekke bare en liten del av våre lønnsutgifter.

Beløpet kan ligge rundt tjue prosent. De øvrige åtti prosentene må institusjonene selv dekke. Utdanningsproduksjonen finansierer forskningsproduksjonen.

I kunnskapssamfunnet er det stor interesse for å måle omfanget av kunnskapsproduksjonen. Men de tekniske redskapene vi har utviklet for å gjøre dette, er foreløpig svært primitive. Vi teller publikasjoner i godkjente kanaler – ikke faktiske bidrag til teoridannelse, kunnskapsutvikling og praktisk nytte.

Gapet mellom det vi ønsker å vite – og det vi faktisk måler – er velkjent i både i samfunnsforskningen og i det praktiske liv. De interessante størrelsene i profesjonsfeltet – engasjement og faglighet, empati og innsikt, innovasjon og utholdenhet – er vanskelige å måle. Det er lettere å registrere antall publikasjoner og studiepoeng.

Det ender opp med at det vi kan telle erstatter det vi egentlig ønsker å fremme.

Denne prosessen har kommet langt i norsk høyere utdanning. Det skyldes ingen mangel på samfunnsforskere med innsikt i metodespørsmål. Det skyldes at Staten ikke har klart å finne noen annen måte å styre sektoren på.

Vitenskapsindeks

Nå utvikles tellekantsystemet til en nasjonal vitenskapsindeks. Systemet er primitivt, men enkelt å anvende.

Jeg mener ikke at publiseringspoeng og faglig produksjon er helt uavhengige størrelser. Men koplingen mellom det komplekse FoU-begrepet – der innholdet varierer fra fag til fag – og disse enkle publiseringsindikatorene er ganske løsaktig.

Den nærmeste parallellen i skoleverket er kanskje eksamener basert på multiple choice. Vi oppnår en form for styring, men rattet slarker.

Tilbake til HiO-nytt.

Det er svært fristende å si at «HiO økte aktiviteten innenfor FoU-området» i 2009. Men det eneste vi vet er at antall publikasjonspoeng økte med over tjue prosent fra 2008 til 2009.

Dette betyr neppe at vi fra ett år til det neste har økt vår felles FoU-innsats med tjue prosent. Forholdet mellom antall publikasjoner.på den ene siden og faglig releavnt FoU-virksomhet på den andre, vet vi svært lite om.

Formidling og innovasjon

Siden tellekantssystemet ikke belønner formidling, har HiO laget sitt eget fordelingssystem basert på formidlingspoeng. Disse Tjue prosjent av de statlige midlene settes av til en formidlingspott og fordeles til avdelingene ut fra deres formidlingspoeng.

I 2008 registrerte HiO 8900 formidlingspoeng. Resultatmålet for 2009 var ikke særlig ambisiøst – nemlig status quo. Resultatet var begredelig: en nedgang på nesten tjue prosent.

Når det gjelder innovasjon, har den faglige innsatsen vært beskjeden. Jeg siterer årsrapporten (FoU ved Høgskolen i Oslo. Årsrapport 2009)

HiO har deltatt i prosjektet ”Virkemidler for regional FoU og innovasjon” (VRI), hvor høgskolens oppgave var å koordinere kunnskapsutviklingen på tvers av innsats-områdene og å la denne danne grunnlag for utviklingen av et masterstudium i innovasjonsledelse.

I årsrapporten for VRI-prosjektet 2009 konkluderes det med at HiO ikke får videreført prosjektet med VRI-midler i 2010. Siden HiO ikke har klart å få til et samarbeid om et modulbasert masterstudium med universitetene i regionen slik man håpet, fastslo styringsgruppen at de ikke ønsket å støtte det videre arbeidet med dette masterstudiet.

Oppbrudd

HiO forbereder seg på en framtid som universitet.

Det innebærer – på godt og vondt – et oppbrudd fra profesjonsfagenes tradisjoner. I denne fasen oppstår det interne motsetninger. De disiplinorienterte Akademikerne, med professorene i spissen, ser nye muligheter. De satser på et klassisk universitet med mye tid til til forskning.

Styrets forslag om å kutte 5 prosent til faglig/pedagogisk fornying betyr i realiteten en økning av deres undervisningsplikt med omtrent åtti timer i året.

Selvfinansierte forskere kan stort sett gjøre som de vil. Slike akademiske stjerner er det en god del av i USA. Men så lenge pengene til forskning kommer fra utdanningsproduksjonen, vil det være fornuftig for professorgruppen å holde seg langt unna økonomiske analyser.

Praktikerne drømmer om et alternativt universitet, der profesjonsfagenes arbeids- og kunnskapsformer blir likestilt med teorifagene.  De motarbeides av A-laget, som ikke aksepterer konkurrenter når det gjelder kunnskap. Forvalternes hovedønske er å styre fagmiljøene gjennom forvaltningsapparat. Hensikten er den beste, selv om styringsevnen kan svikte.

Staten ser bekymret på. Regjeringen og departementet ønsker en høyere utdanning som løfter arbeid og produksjon – ikke tyve tusen akademikere som diskuterer i stedet for å produsere.

Linjekamp

HiO er inne i en krevende fase. Universitetsprosessen fører til at motsetningene mellom akademikere og praktikere skjerpes. Fri forskning i høyden forutsetter masseutdanning på grunnplanet. Styret forsøker å motvirke spenningen ved å argumentere for tettere kopling mellom forskning og utdanning.

Men i praksis prioriteres akademisk publisering – via tellekantsystemet – framfor alternative former for kunnskapsutvikling. Universitetsmodellen og disiplinfagene er solid forankret . Høyskolene kan ikke konkurrere med universitetene på akademikernes premisser. Skal profesjonsfagene styrke sin identitet, må de utvikle sine egne premisser og sin egen vurderingspraksis.

HiOs system for formidlingspoeng er et lite skritt i riktig retning. Men status quo som mål er for svakt. Så lenge vi er lenket til systemene, vil jeg gå inn for samme økning for formidling som for tellekantpublisering.

Ressurser

Advertisements

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: